Ulike syn på tvang hos pårørende

I går skrev jeg at helsepersonell mangler kunnskaper om menneskerettigheter. I dag kan Klassekampen fortelle at menneskerettighetsutvalget i LPP - Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri har lagt ned vervene sine.

- Rammevilkårene for utvalgets arbeid i LPP gjør det vanskelig å jobbe videre med menneskerettigheter, sier Bjørg Njaa, leder av menneskerettighetsutvalget.

En del av mandatet for utvalget har vært å synliggjøre konsekvenser av bruk av tvang.

- Dette har vi gjort etter beste evne - i den offentlige debatten, i høringer på Stortinget, vi har sendt saker til FNs spesialrapportør for tortur, forteller Njaa.

Hun viser også til FN-konvensjonen mot diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ratifiseringsprosessen er i gang. Ved å ha undertegnet den er Norge forpliktet til ikke å handle i strid med formålet for konvensjonen.

- Dette er nytt, og må få konsekvenser for både lovverk og behandlingsmåter. Dagens lov er basert på et diskrimineringsprinsipp. Vi ønsker en ikke-diskriminerende modell, påpeker Njaa.

Hun sier at det blir hevdet at mennesker vil gå til grunne dersom man ikke kan bruke tvang for å få gjennomført behandling. Men mennesker går også til grunne i dag - på grunn av tvang og krenkelser, ikke minst tvangsmedisinering. Njaa ønsker at LPP aktivt skal kreve alternativer i stedet for å kjempe for å bevare retten til å bruke tvang.

Både LPPs styreleder Carl Fredrik Aas og Bjørg Njaa har representert LPP i Helsedirektoratets arbeidsgruppe om tvang i psykisk helsevern. Gruppas rapport skal overleveres Helsedepartementet i morgen. Det vil framgå av rapporten at pårørende-representantene har ulike syn på sentrale spørsmål når det gjelder bruk av tvang.

Se også:
Jan Olaf Ellefsen om erfaringer med tvangsmedisinering
Nettmøte om bruk av tvang