29.6.09

Til E.

Kjære E., jeg fikk en mail fra deg i dag. Du er veldig fortvilt, opplever å ikke bli forstått, har lest i bloggen min, og lurer på om jeg kan hjelpe deg.

Men jeg er ingen fagperson, og kan ikke gi råd til fremmede mennesker.

Kan du ringe Mental Helses Hjelpetelefon 81 03 00 30? Eller kontakte pasientombudet eller Helsetilsynet?

Også i går fikk jeg en mail fra en som ba om råd. Jeg har imidlertid ingen helsefaglig eller juridisk bakgrunn, og kan derfor ikke gi råd i helsespørsmål.

8 kommentarer:

  1. Ellerine30.6.09

    Det er veldig nedstemmende at personer i Norge ikke føler at de har noen å henvende seg til når problemer blir for vanskelig å takle alene. Håper Pasientombudet er rette person å henvende seg til? Har selv en gang vært i kontakt med helse- og sosialombudet i mitt fylke. Er det det samme som Pasientombudet?

    SvarSlett
  2. Eirik30.6.09

    Har selv lett etter hjelp siden jeg var 16 år. Det ble en reise i tortur. Er i dag 33 år (i juli). Samtlige "hjelpere" (terapeuter, psykiatri, saksbehandlere, fastleger) som jeg har vært i kontakt med har manglet KUNNSKAP og egenerafaring med å bearbeide egene traumer tilstrekkelig. Samtlige terapeuter ble anbefalt som "dyktige" og "humanister", se for deg feminist/SV/akademiker/radikaler/filolog/glad i litteratur-stereotyper. Brennende engasjerte, og totalt blokkerte - når det gjelder den antipedagogiske barndomsdimensjonen (støtte, advokat-funkjson for barnet i pasienten) som terapeutisk tilnærming. I stedet har det vært: diagnoser, tvang, og generell tortur. Jeg rytses når jeg hører Ann Færden, psyjiatri-leder, si at vi ikke har alternativer til tvang. Jo- vi har hender, vi har hjerter, vi har hjerner. Men dersom man ikke er oppdatert hva gjelder komplekse traumer og komplekse traumereaksjoner, slik INGEN av "hjelpere" jeg har møtt har vært, ja da tyr man til overgrep (tvang, pegagogikk, diagnoser etc).

    Det er tragisk og grusomt at vi ikke har noen steder å gå. Er man utsatt for "usynlig vold", fra "velmenende" "humanister", som barn og senere som pasient, ja da er det null å hente hos de fleste, men jeg tror og håper det finnes unntak. Selv var jeg bl.a hos en psykiatrikritisk psykolog som drev meg i ytterligere fortvilelse, med sitt malplasserte sinne (på meg, på "samfunnet" etc). I en rettferdig verden ville hun ikke fått dødsstraff, men rett terapi!!!

    Sigrun har skrevet om "nødhavnen" som kan romme oss som har vært utsatt for yuhelsigie omstendigheter og komplekse traumer. Så sanrt det finnes "hjelpere" som tilstrekkelig har konfrontert sine bakgrunner (barndom, utdanning), vil dette være en realitet. Vi trenger med andre ord ledsagere som kan hjelpe dem med å oppløse blokkeringer, forsvar og andre traumereaksjoner.

    Til deg som er fortvilet, vil jeg si:
    Det finnes i det minste mennesker "på nettet", på blogger og ymse "forum", og det finnes bøker. Det finnes også levende mennesker som kan hjelpe, og kanskje noen av dem jobber som terapeuter el.l i Norge? Jeg har ennå ikke møtt en eneste, men har et håp lell.

    SvarSlett
  3. Anonym3.7.09

    Hei. Jeg har traumatiske opplevelser med psykiatrien, som jeg kom i kontakt med pga en svært vanskelig livssituasjon og barndomstraumer. Jeg var aldri syk,jeg trengte bare litt hjelp. Nå er jeg visere enn jeg var dengang.Det har jeg blitt fordi jeg har knyttet meg til mennesker som har opplevd noe av det samme som meg, og i tilegg har jeg tatt de samme skolene som mine uvenner i systemet. Det hjelper meg å forstå. Nå har jeg lyst til å hjelpe andre.
    Først og fremst ved å lære det andre mennesket å kjenne. Det er fristende å gi råd, men det bør man ikke gjøre før man vet "alt", ikke sant?

    SvarSlett
  4. Anonym.Du ønsker å hjelpe andre fordi du har forstått hva som skal til for å gjøre deg selv frisk. Det er slik også jeg tenker. Men jeg er ikke enig i at det er nødvendig å "forstå alt" - hele livshistorien. Det er nok å forså årsaken til at livskreftene låser seg fast.

    Årsaken til problemene er den samme hos alle livsformer-- også når det gjelder sjelslivet, mishandling og manglende tilfredsstillese av behov. Dette er egentlig to sider av samme sak. Mennesker som mangler evne til å tilfredsstille sjelelige behov på en ekte måte, må kjøpe seg nødløsninger ved å mishandle seg selv.De må bekjempe seg selv og sin natur og la seg formes og styres utenfra for å oppnå en form for behovstilfredsstillelse.

    Teoretisk er derfor situasjonen enkel: Mennesker må lære seg å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte.Etter dette går livsprosessene sin gang etter egen,indre dynamikk. At det forholder seg slik, ser vi av at kjærlighet kan føre til"spontanhelbredelse".
    Når mennesker i samspillet oppdager at de har i seg selv alt som skal til for å fungere ut fra sitt eget, indre liv som frie, helhetlige enkeltindivider og derfor kan tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte,er sunnhetsprosessen i gang. Demningene brister, og vannet kan flomme ut over det uttørkede landskapet og skape grunnlag for ny vokster.

    Kjernespørsmålet er derfor hva som hindrer mennesker i å nå frem til slike fruktbare møter. Jeg tror svaret er frykt,og at vi for å fjerne frykten må rette øynene mot livssyn og menneskesyn. Vi har lært oss å tro at mennesker skaper seg selv gjennom sin egen vije. Dermed må de negative konsekvensene av sjelelige skader og nødløsninger forklares som dårlig bruk av viljen,som mangel på moral og etikk.Skadene må derfor skjules som en farlig hemmelighet for å unngå fordømmelse. Vi må lære oss å se på dem like nøytralt som vi ser på fysiske skader.

    Dessuten må vi se på verdiladede begreper i språket. Da vil vi se at det å gi avkall på seg selv og underkaste seg ytre makt, får positive begreper,mens det å fungere ut fra eget, indre liv får tilsvarende negative.

    Det å lydig innordne seg under ytre makt,roses som uselvisk kjærlighet,selvoppofrelse,godhet osv. Mennesker som tar konsekvensene av egen selvbevissthet og fungerer ut fra selvet/egoet, angripes som selviske,selvsentrerte,egoistiske osv.

    Hvis mennesker ikke skulle være selvsentrerte dvs.sentrerte rundt selvet,hvor skulle de da være sentrerte? Svaret er alltid en eller annen maktgruppe som ønsker å ha dem som satelitter rundt seg selv.
    Det er selvsentrerte mennesker,mennesker som tar konsekvensene av selvbevisstheten, som kan ta ut sitt eget potensiale til glede for seg selv og andre.Det er de som får egenverdi i kraft av seg selv, og ikke bare bruksverdi som nyttegjenstander for andre.

    SvarSlett
  5. Lalla12.7.09

    Her er du inne på mye. Jeg er i alle fall enig at fordømmelse er meningsløst, uten at det skal ta bort vår frie vilje, for hva er vi da? Det vi trenger er kunnskap, og den kunnskapen er personlig, ikke generell, selv om det finnes mange fellesnevnere hos mennesker som kan gjøre det lettere å snakke om feks behov. Men vi trenger å snakke om oss selv, og det savner jeg ofte når jeg leser feks. fagbøker.

    Hva mener feks du er dine sjelelige behov som må tilfredstilles? Du nevner kjærlighet, men hva er kjærlighet for deg? Hva leter du etter i et annet menneske som du feks tenker kan løse opp dine låste livskrefter?

    SvarSlett
  6. Takk for spørsmål. Jeg føler at jeg sitter med nøkkelen til det nevrotiske helvete,for jeg har jo selv klart å låse meg ut av det,og jeg ville så gjerne levere den videre.
    Kjærlighet er resultatet av øyne som kan se --øyne som kan se mennesket bak alle skadene,og som kan sette seg i forbindelse med det. Da vil de oppdage det fellesmenneskelige, de livsstrømmene som bærer oss alle--som vi alle er en del av.
    Men den som skal se den skadede som menneske,må se godt.For dette mennesket er skremt inn bak sterke forsvarsverk,må ty til destruktive nødløsninger fordi det aldri har erfart at virkelige løsninger er mulige,og det har store skader i seg.Det er ikke så mye ekte og levende tilbake- svake glør som det må vernes om og gies nye muligheter inntil ilden fater og blir til et stort bål som ikke kan slokkes.Det er snakk om et menneske som må slåss en frytkelig kamp på liv og død for å ta vare på restene av eget, indre liv.
    Den nye kunnskapen som trenges,finnes ikke i tusen bøker. Det er kunnskaper som bare kan oppnåes gjennom erfaringer. De kunnskapene som trenges, bærer hvert eneste sunt menneske med seg i sitt eget reaksjonsmønster. De skadede må erfare at sunne mennesker ikke har drivkrefter i seg til å tilintetgjøre og knuse alt i dem selv slik at de kan overta all makt, at de tvert imot vil værne og gi utviklingsmuligheter til det ekte og levende i dem selv. Da er grunnlaget lagt for ny vokster. Resten står livskreftene for.De må bare få den nødvendige tiden.
    Men de menneskene som bryter ned andres indre liv i stedet for å bygge det opp,fortjener heller ikke fordømmelse. De har gått seg vill i livets landskap,de søker løsninger ved å vende seg bakover i stedet for fremover,ved å flykte fra seg selv i stedet for å ta konsekvensene av evolusjonens siste nyvinning--selvbevisstheten.
    Hvis dette ikke var klar,ville jeg sette pris på flere spørsmål.

    SvarSlett
  7. Lalla12.7.09

    Ja, jeg får ikke helt konkrete bilder her.Du sier du har låst deg ut av et nevrotisk helvete. Hvordan har det vært og hva har du gjort?
    Jeg har erfaring med et kaotisk liv, dvs et liv hvor jeg selv ikke hadde styringen. Jeg er ikke ferdig med å overta den, men har hatt hjelp av mange ting for å bli bedre. Struktur har feks vært viktig for meg. Å rydde i alle de fysiske tingene mine, å legge en plan for dagene.......Men alle har jo ikke problemer med dette, for alle er forskjellige. Hva har du problemer med, og hva har du gjort?

    Jeg har også spørsmål og kommentarer til "hva andre gjør med oss" Men det blir for langt nå.

    SvarSlett
  8. Lalla.Dette er en lang historie. Jeg har skrevet om det på nettstedet www.nevrotikeren.net
    Det grunnleggende spørsmålet er å lære seg å tilfredsstille sine sjelelige behov på en ekte måte ved å fungere ut fra sitt eget,indre liv som et fritt og helhetlig enkeltindivid i stedet for å kjøpe seg nødløsninger ved å selge den indre friheten.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post