25.6.09

Sperr helsejournalen din!

Helse-Hanssen har klart det utroligste. Han har fått uvitende politikerne til å gå inn for å legge pasientjournalene vidåpne for ansatte i helsesektoren.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen klarte å få Stortinget til å gå inn for det som både Legeforeningen, Datatilsynet, Helsetilsynet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) gikk imot.

Et argument Helse-Hanssen bruker for å roe ned pasientene, er at alle skal få tilgang til loggen over hvem som har vært inne i journalen. Men har Helse-Hanssen noen gang sett en slik logg?

Jeg oppfordrer til å sperre journalen.


Pasient Målfrid J. Frahm Jensen i Stavanger Aftenblad 18. juni

15 kommentarer:

  1. Dette er helt utrolig. Nå bør det settes opp skilt på hver behandlingsplass om at "alt du sier kan bli brukt mot deg".

    Går det an å sperre?

    SvarSlett
  2. Her er vi omtrent så uenig som det går an.

    1. Enhver journal er vidåpen i det øeyblikket noen (trygdevesen, forsikringsselskap etc.) gir deg valget: Gi oss innsyn, eller gløm rettighetene dine. Evt. at en domstol bestemmer at journalen skal gjøres tilgjengelig.

    2. Det er irriterende hver gang vi har vært hos en eller annen spesielist - denne spesialisten har ikke tilgang til vår sykehistorie; bare de få orda den henvisende legen har krota ned gir en pekepinn.

    3. Det er like irriterende hver gang vi kommer tilbake til fastlegen, som ikke har tilgang til spesialistens journal, som regel ikke har hørt noe som helst, og i beste fall en epikrise som til tider er like kryptisk for ham som for oss.

    4. Ei floggfil som viser hvem som har gått inn på journalen, når og hvorfor er nettopp den beste beskyttelsen. Forutsatt at det er mulig å gjøre en slik tilgangslogg sikker nok, at det ikke er mulig å omgå det, er nettopp den sikreste måten å hindre "kikking" i journaler for moro skyld, eller for privat og/eller offentlig sladder. Dette er et teknologisk problem.

    5. I prinsippet bør det være mulig å reservere seg - eller bedre, før våre elektroniske journaler kobles sammen, bør vi avkreves godkjennelse.

    Vi vil gi vår godkjenning og velsignelse. Det kan redde liv.

    SvarSlett
  3. Mille25.6.09

    Jeg har søkt om å få sperret journalen min.

    Dessverre ser jeg meg nå nødt til å veie hvert ord jeg sier hos legen, og jeg vet ikke lenger hvem jeg kan ha en fortrolig samtale med. Skremmende og trist at det har blitt sånn.

    SvarSlett
  4. Sigrun26.6.09

    Frr: Pasienten kan skriftlig be sin behandler om å få sperret hele eller deler av journalen, slik at ikke annet helsepersonell får tilgang til journal eller journalopplysninger.

    Sperring er beskrevet i et eller annet rundskriv, men jeg husker ikke hvilket. Men det vet nok HOD.

    SvarSlett
  5. Jeg kan se det praktiske med dette, men det veier overhodet ikke opp for alt det negative. Jeg velger å høre på Datatilsynet. Jeg liker ikke tanken på at "hvem som helst" innen helsevesenet kan lese journalen min. Det er tross alt mye bedre at personer innen helsevesenet gjør jobben sin og skriver gode epikriser til de som skal ha det.

    SvarSlett
  6. Ragne Rognebær - med en helt vanlig papirjournal kan en rekke mennesker lese journalen din. Det samme med en elektronisk som bare er tilgjengelig innen en avdeling, et sykehus.

    Det betyr ikke at de har lov til det. Det er sikkert delte meninger, men så langt vi har forstått lovverket mht. taushetsplikt, er det bare den som har bruk for opplysninger i journalen til formål som er til beste for den enkelte pasienten, i den aktuelle situasjonen som har lov til å lese den.

    Ingen kan f.eks. bruke sin institusjons journaler til å drive forskning - uten en tillatelsesprosess som det skal være sikkert at er vanskelig, omfattende og restriktiv.

    Fordelen med elektroniske journaler er at det er mulig å loggføre hvem som skaffer seg tilgang til den på måter som er enkle for brukerne - de legitime brukerne.

    Men det er vel ting som tyder på at problemet er i ferd med å løses på en annen måte: Hver og en av oss får vår egen journal på USB-minnebrikke (eller noe lignende). Så kan hver og en av oss også velge om vi vil la lege X få se den eller ikke.

    Litt tungvint å drasse med seg i tilfelle et eller annet skjer, men bedre enn hysteriet fra Datatilsynet.

    SvarSlett
  7. Kristina26.6.09

    Journaler er svært utsatte for snoking, det er mange som har opplevd at journalene har blitt deres værste fiende. Hvor objektive disse journalene er avhenger nok av hva man søker å beskrive. Psykiatri journaler kan virke totalt fremmedgjørende, man snakker da om tilstander hvor definisjonsmakten ligger helt og holdent hos behandlende lege. Enhver opposisjon mot innholdet vil fort brukes for å kofirmere allerede påståtte problemforståelse. Da overlege ved SShf valgte å sende ut alle mine journaler til en saksbehandler i kommunen var Kafka prosessen igang. Sykehuset har senere inrømmet feil, men hevder: dette ligger innenfor den feilmarginen som leger er innrømmet i rettspraksis(det vises ikke til hvilken dom, kanskje en drøm). Atså 100% feilmargin. Jeg må jo si at jeg har mistet endel illusjoner vedrørende rettsstaten Norge. Men hva nå om tidene endrer seg til det verre, og nye makthavere inntar førersetet. Hvor bekvem kan man føle seg med slike umenneskeliggjørende påstander tigjengelig for hvilket formål som helst. Historien er full av hvordan tilsynelatende uskyldige opplysninger har legitimert uhyrlige overgrep. I min logg går det frem at 200 mennesker i et lite lokalsamfunn har vært inne, med mer eller mindre hederlige motiver. Jeg føler meg ikke komfortabel med dette!

    SvarSlett
  8. Anonym27.6.09

    Jeg synes dette er en skremmende problemstilling, og stiller meg hoderystende til at Stortinget har bifalt helseministerens forslag.

    Er det noen som vet hvordan man går frem for å få sperret journalen sin for innsyn fra andre enn dem man selv har tillatt?

    Jeg regner jo med at dette er en rettighet man har, og at mange ønsker å benytte seg av denne.

    Hvordan stiller det seg hvis man på et tidspunkt, som jeg, har byttet fastlege? Må en da ta kontakt også med denne legen for å få effektuert en sperre?

    Hva med journaler hos private behandlere med trygderefusjon - jeg gikk en periode til samtaleterapi hos en slik - blir disse også tilgjengeliggjort for helsevesenets gemene hop?

    Ett siste spørsmål: på et tidspunkt i livet gikk jeg på attføring med utgangspunkt i en "mild" psykologisk diagnose, angst/depresjon. Er det slik at enhver NAV-ansatt har tilgang til mine sakspapirer, ekspertuttalelser og vedtak i saken min etc.? (Jeg fikk virkelig kalde føtter da en nær, men slett ikke fortrolig bekjent, plutselig fikk jobb i NAV.)

    Vennlig hilsen "urolig"

    Ps. Er det "datostempling" på f.eks. en attføring som er "vellykket", eller blir sakspapirene liggende til "Dovre faller"?

    SvarSlett
  9. Anonym: Jeg kan ikke svare godt på alle spørsmålene dine.

    Det jeg vet, er at man må rette en skriftlig henvendelse til hver behandler (inklusive private med trygderefusjon), og be om at journalen sperres for innsyn fra andre enn ens faste behnadler.

    SvarSlett
  10. Kristina: "I min logg går det fram at 200 mennesker i et lite lokalsamfunn har vært inne, med mer eller mindre hederlige motiver."

    Hvis det var vi som var utsatt for noe sånt (med forebehold om spesielle medisinske forhold), ville saka vært på fylkeslegens kontor, evt. hos pasientombudet omgående.

    SvarSlett
  11. Kristina28.6.09

    Saken er naturligvis på fylkeslegens kontor, og jeg venter svar på min klage iløpet av kort tid. Min erfaring med fylkeslegen er at de i svært liten grad evner å påpeke kritikkverdige forhold. De har mottatt min klage, for så å sende ut brev hvor man ber helseforetaket om å besvare spørsmål. Sykehuset har angivelig nå besvart disse spørsmålene etter gjentatte purringer, det har nå passert 3 måneder. Svarene sykehuset gir er sannsynligvis av samme sorten som jeg har sett eksempler på i brev til min advokat. Der svarer man med direkte løgn og bortforklaringer som i beste fall kan tolkes med at for sykehuset er pasientrettighetsloven et fremmedord. Min erfaring er at fylkeslegen på samme måte som kontrollkommisjonen, fungerer for å skape et skinn av rettsikkerhet som i realiteten er fraværende. Min motivasjon for å klage til fylkeslegen var aldri den at jeg skulle møte "rettferdighet", men simpelthen å få frem hvordan hele dette systemet har svikt i alle ledd også i tilsynsapparatet.

    SvarSlett
  12. Kristina: Jeg har et par bra erfaringer fra fylkeslegen ang. taushetspliktsbrudd. Fylkelegen (dvs. det var to, i to ulike fylker) tok ikke sykehusets uttalelser for god fisk.

    SvarSlett
  13. Anonym29.6.09

    Hei, glem dette med taushetsplikt. De legene jeg kjenner snakker alltid med sine nærmeste (inkl.meg) om fortrolige opplysninger. Jeg kjenner til det meste som går for seg i min hjemkommune. Tror ikke det finnes en lege som ikke vil fortelle om arbeidsdagen sin over middagsbodredet. Leger er mennesker de og, og de snakker..:)

    SvarSlett
  14. Sigrun29.6.09

    Anonym: Jeg synes ikke det er greit at helsepersonell begår lovbrudd. På ingen måte.

    SvarSlett
  15. Enhver som har krefter til det bør ta brudd på taushetsplikten opp med vedkommende helsepersonell, pasientombud og/eller fylkeslegen. Hvis det er en lege kan også legeforeninga være bra - de har en tradisjon med å beskytte legen utad, men det som foregår "på kammerset" kan være slik at karrierer ødelegges.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post