Brukermedvirkning i psykiatrien

Jan Olaf har på bloggen sin lagt ut en artikkel om psykiatri av tidligere sjefredaktør i Fædrelandsvennen Finn Holmer-Hoven. Der leser vi blant annet: "Sykehusdirektøren antyder at dersom pasientene opplever møtet med sykehuset og behandlerne problematisk, skyldes det deres eget sykdomsbilde."

Den har vi hørt mange ganger, ja. Og det er en grunn til at jeg mener diagnostikken er selve grunnlaget for krenkelser mot pasienter med psykiske lidelser i helsevesenet.

Artikkelen fikk jeg meg til å tenke på noe annet jeg har lest i Fædrelandsvennen, åtte år senere. Det hadde brutt ut full krig mellom Sørlandet sykehus og Høgskolen i Agder om videreutdanningen i psykisk helsearbeid. Sykehuset sendte et brev til høgskolen om at den "legger for mye vekt på brukermedvirkning og kritisk tenkning". Brevet ble til skrekk og advarsel hengt på oppslagstavler på flere psykiatriske enheter i Aust-Agder!

Både fylkesmannen og foreningen Mental Helse støttet HiA.

- Heller enn å kritisere utdanningen og prøve å disiplinere den faglige virksomheten tilbake i tradisjonelle spor, mener vi Sørlandet sykehus bør være stolt av å ha en slik utdanning i sin region. Det er utfordrende å møte andre faglige orienteringer og ta innover seg de mørke sidene av en praksis en har vært del av, skrev Erling Jahn, leder av Mental Helse Norge i et brev til sykehuset.

Sunniva Ørstavik, generalsekretær i Rådet for psykisk helse, fortalte i Tidsskrift for psykisk helsearbeid i fjor at hun ofte har hørt fagfolk som diskuterer når brukere skal få lov til å medvirke. Det er et grunnlag for brukermedvirkning og maktforskyvning som ikke bør være til stede. Man kan ikke velge når noen skal få makt. Da forskyves ikke makten fra de som har hevd på den, da bare forsterkes makten hos makthaverne.

- Altfor mye av diskusjonene om brukermedvirkning har handlet om endringer og forventninger til pasientenes nye brukerrolle og altfor lite om hva slags endringer som må skje hos fagfolk, sier hun.