20.5.09

- Å ydmyke barn er bra

Igjen er det gubber som er ute og forsvarer vold mot barn. Advokat Ulrik Sverdrup-Thygeson skrev i Klassekampen på mandag:

I tidligere tider var ydmykhet bra. Jesus beskrev seg selv som ydmyk og ville at andre skulle ta etter. Departementet fremholder derimot flere ganger at det ikke er lov å ydmyke barn.

Blir oppdragelse uten refselsesrett en torso med godter som oppdragelsesmiddel? Blir det et bedrag at foreldrene har retten til oppdragelse når de fratas refselsesretten? Er det riktig når det hevdes at barn ikke må ydmykes eller påføres skam, eller er det slik at gjennom å feile og konfronteres med det, blir vi ydmyket og skammer oss, men vi bevisstgjøres og modnes også? Vil vi måtte bli meget forsiktige med hva vi gjør innen hjemmets fire vegger? Kan forslaget i sin kjerne hevdes å være splittende for familien? Vil vi på sett og vis miste barna når de i praksis skal oppdras av andre ut fra deres normer, ikke våre egne? Vil staten omskape mennesket? Riktige svar synes å være ja.


Ordet vold er meget negativt og gir uriktig assosiasjon når det benyttes til å dekke fysisk irettesettelse.

9 kommentarer:

  1. Jeg synes innlegget til advokaten var veldig bra skrevet og både han og filosofen reiste en del grunnleggende innvendinger mot den moderne tanken om barns rettigheter som er verdt å lytte til. Akkurat som med all annen tenking kan man dra ting for langt også her.

    Jeg synes man skal være veldig forsiktig med å lovregulere hvordan vanlig omsorgsfulle foreldre skal opptre mot sine barn.

    SvarSlett
  2. Barn skal behandles med samme respekt i forhold til fysisk/psykisk vold, som man gjør med partner/ektefelle/kollega/sjefen osv.
    Greier man ikke å håndtere barna sine uten å ty til vold, får man søke hjelp. Det dreier seg nok om manglende grensesetting, samt manglende kommunikasjon. Å oppdra barn er ikke enkelt, men er man konsekvent og rettferdig, samtidig som man er åpen og kjærlig, tror jeg løsningen er ganske nær.
    Jeg hadde to ganske rause og kjærlige foreldre. En eneste gang opplevde jeg at faren min kokte over, og slo meg i ansiktet. Smellet av flathanda hans føler jeg ennå. Det var et svik fra en voksen, og et enormt nederlag for ham som far.
    Synve skriver at man skal være veldig forsiktig med å lovregulere hvordan vanlige omsorgsfulle foreldre skal opptre mot sine barn. Jeg er enig med henne, når det dreier seg om "vanlige omsorgsfulle foreldre", men det er ikke DE som trenger lovregulering, og det er ikke DE som rammes av loven.
    Forsøk å sette deg inn i det å være barn, ungdom eller voksen, og spør deg selv om du noen gang ville synes det er ok å bli utsatt for vold fordi du har gjort noe "galt"?
    Her er en link til en kort film som viser eksempel på en "oppdragelse" som mange barn utsettes for. Og husk at over halvparten av ungene som utsetter for psykisk/fysisk vold fra foreldre, mishandles av sin egen mor.. Det gjør ikke fedres overgrep noe bedre, men det er viktig å huske at overgrepene finner sted fra både mødre og fedre!
    http://www.youtube.com/watch?v=EYV9eiRpm0A

    SvarSlett
  3. Kanskje noen burde forklare denne fyren at det er forskjell på å være ydmyk og det å bli ydmyket.

    Og kanskje legge til at ydmyk oppførsel blir verdiløs om den kommer av frykt for represalier...

    SvarSlett
  4. Martine sier det rette: Barn bør oppdras til en viss ydmykhet. Det skjer ikke ved å ydmyke dem. Tvertimot: ydmykhet trives best der basis er trygghet og god selvfølelse. Og innbanket skam er drivkraften bak oseaner av elendighet.

    Men ydmykelse og påføring av skam både i oppdragelse og ledelse er i noen kretser faktisk anbefalt, selv der vi skulle tro at det ikke var slik. (http://alturl.com/s2h3).

    Det er nesten utrolig at det kan tenkes slik når vi har så mye viten om hva dette kan føre til. Kanskje er det voksnes opplevelse av manglende mestring som gjør at de griper til prinsippene?

    SvarSlett
  5. Vil give Martine og frr helt ret. Og tænker at, ja, det er vist oplevelsen af manglende mestring - fordi man selv er blevet tilstrækkeligt ydmyget (som barn) - der gør, at man griber til principperne - og derved giver ydmygelsen videre. Det, at udsætte folk for tortur, er jo som bekendt den mest effektive metode til at gøre dem selv til bødler.

    Kan for resten ikke huske, at Jesus nogensinde skulle have ydmyget nogen. Tværtimod.

    SvarSlett
  6. Ordene ydmyke og ydmyk er vel egentlig motsetninger. Den som ydmykes mister troen på sin egenverdi. Den ydmyke har så stor tro på sin egenverdi at han slipper å kjekke seg med ytre egenskaper.

    SvarSlett
  7. Takker for kloke kommentarer.
    Klikkbar link til Frrs innlegg: http://viamag.net/hildring/?p=3093

    SvarSlett
  8. Hjelpe meg, jeg får litt bakoversveis når jeg leser Sverdrup-Thygeson. At han misforstår Jesus er én ting - den som er ydmyk, ydmyker ikke andre! Og "fysisk irettesettelse" - for en kvalmende, forskjønnende omskrivning! For et gufs fra fortiden!

    SvarSlett
  9. Tehme Melck: Ja, ikke sant? Om "fysisk irettesettelse" ikke er vold, hvorfor fikk man da et forbud mot fysiske irettesettelser av hustruer i 1891? Og av skolebarn i 1936?

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post