2.5.09

Å tåle verden

VG og TV2 siterer leder Jan Emil Kristoffersen i Allmennlegeforeningen som i dagens Klassekampen sier at medienes formidling av utbruddet av svineinfluensa er overdramatisert.

- Foreløpig har vi en ren medieepidemi, og det er ikke tvil om at dekningen er egnet for å skape angst. Vi som sitter og møter de mest engstelige, ser at personer som allerede er i psykisk ubalanse kan reagere med forverring av sin tilstand, og psykiaterne får da også økt antall henvendelser, sier Kristoffersen

Jeg tviler ikke et øyeblikk på at allmennleger, psykiatere og psykologer får høre at mange er redde i disse dager. Sant å si kjente jeg redselen gripe fatt i meg selv, da jeg for noen dager siden hentet inn morgenavisen og leste at opptil 13.000 nordmenn kan komme til å dø av influensaen. Det var ikke meg selv jeg var mest redd for, men familien jeg er glad i.

Utpå dagen ble det lettere, for da hadde noen av mine kjære medbloggere begynt å skrive om mediehysteri, og om andre ting som er mye farligere her i verden. Takk for god terapi! Og nå kommer også Dagbladet og roer meg ned.

Selv om jeg som oftest klarer å kontrollere angsten som finnes i meg, så vet jeg at noen ganger skjer faktisk det verst tenkelige. Ikke at det bare er negativt; ofte slår jo ikke det verst tenkelige til, og da blir jeg fylt av takknemlighet for at det gikk bra.

Men jeg har kanskje lest mer om pest og plage enn jeg hadde godt av. Jeg er utdannet barne- og ungdomsbibliotekar, og som sisteårsstudent skrev jeg en større oppgave om svartedauen i skjønnlitteratur for ungdom. Det ble jeg mobbet en del for, ikke av medstudenter, men av andre som kjente meg: "Typisk deg! Du fant ikke noe verre å skrive om, nei?" Nei, jeg gjorde ikke det, tenk.

Det er sikkert lettere å bære over med egen angst enn med andres. Jeg har i alle fall én gang opplevd at min egen toleranse for andres vansker med å tåle en ubehagelighet, ble satt på prøve. For noen år siden døde en venninne av meg plutselig, og jeg tenkte jeg måtte gi beskjed om dødsfallet til en felles bekjent av oss, slik at hun fikk muligheten til å ta et siste farvel i begravelsen.

Denne kvinnen hadde til tider svært store psykiske vansker og var i perioder innlagt på psykiatrisk sykehus, og jeg ante ikke hvordan hun hadde det akkurat da venninnen var død. Derfor ringte jeg først legen hennes, men hun kunne ikke si så mye til meg. Så ringte jeg moren, og vi hadde en lang samtale. Moren sa hun skulle fortelle dette på en skånsom måte. Da det hadde gått noen dager, og begravelsen nærmet seg, ringte jeg henne selv. Det viste seg imidlertid at moren ikke hadde fortalt om dødsfallet, og det skulle visst ikke jeg ha gjort heller. Jeg fikk en overhøvling av en annen verden, og fikk vite at jeg var hensynsløs overfor henne som var psykiatrisk pasient. Hun var så skuffet over meg at hun ikke ville ha mer med meg å gjøre.

Og slik ble det. Hun tok aldri i ettertid kontakt for å si at hun hadde overreagert.

Bilde: Theodor Kittelsens Pesta kommer.

1 kommentar:

  1. Jeg kjenner jeg blir fryktelig sint på media fordi media vet at frykt selger. Man må ikke et øyeblikk tro at ikke norske medier vet å utnytte dette. Dette er et skittent psykologisk spill. Enda sintere blir jeg på norske myndigheter for der bør det sitte voksne og fornuftige folk som skjønner hvordan angsten rammer voksne og ikke minst barn og som burde greie å være en motvekt til pengegriske mediehus.

    13000 høres ut som et forferdelig høyt tall, men i en befolkning på nesten 5 millioner er det en veldig liten prosent (ca 0,26 %) (for all del, det er trist for de som rammes(!), men edruelighet i forhold til tall og statistikk er å anbefale). Til sammenlikning dør det nesten 7000 nordmenn hvert år pga røyking. Jeg foreslår at folk heller stumper røyken, kutter ut solarier og sjekker om boligen deres er utsatt for radon.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post