20.5.09

- Hva er problemet med å bli tvangsinnlagt?

Kontrollkommisjonenes hovedoppgave er å sikre den enkelte pasients rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Pasienter som er under tvang, kan klage til kontrollkommisjonen (unntatt på tvangsbehandling, hvor fylkeslegen er klageinstans).

Ulrik Hegnar, advokat og leder for en kontrollkommisjon, mener at fagfolk som krenker pasienter, ikke skal be om unnskyldning:

- Businessmenn og fagfolk sier aldri unnskyld. Det er å be om erstatningssak. Hvis folk vil ha en unnskyldning, får de bli katolikker og reise til Sør-Europa, sier Ulrik Hegnar.

- Hva er egentlig problemet med å være tvangsinnlagt for en dag eller to? undrer han.

Se Brennpunkt-dokumentar om tvang.

Hva er problemet med å traumatisere pasienter, med å bruke ulovlig tvang, med å krenke menneskerettighetene, er det Ulrik Hegnar lurer på.

Jeg tror det ville være bra for pasienters psykiske helse om man ba om unnskyldning etter å ha krenket dem. Det er jo det vi mener ellers i samfunnet.

Men alt fungerer kanskje motsatt når det gjelder "psykiatriske pasienter"?

19 kommentarer:

  1. Mille20.5.09

    Herregud, for en holdning!

    Jeg har mistanke om at kontrollkommisjonen ikke har så mye å si for pasientene. Den tar seg best ut på papiret.

    SvarSlett
  2. Mille: Andre har påpekt at kontrollkommisjonen ikke ivaretar sin oppgave som pasientens advokat.

    SvarSlett
  3. Carla20.5.09

    Dette var skummelt. Jeg synes ikke han burde sitte i en kontrollkommisjon, langt mindre være leder. Samtidig har jeg en ekkel følelse av at slike holdninger heller er regelen enn unntaket. Jeg håper jeg tar feil.

    Jeg trur fortvilelsen hos mange som har opplevd krenkelser i psykiatrien, har mye å gjøre med den manglende bekreftelsen på deres opplevelser - slik som i saken med Anna Odell. Ikke ble man tatt på alvor da man var innlagt, og ikke blir man trodd når man forteller om at man ikke ble tatt på alvor. For min del er dette en grunn til at jeg har maset om å få fram "de gode historiene" langt opp i halsen. Selvfølgelig er det viktig at det som tross alt er bra, kommer fram. Men like viktig er det at alt det som er så fryktelig lite bra får komme fram, helt fram, og blir trodd og tatt alvorlig. Det er langt igjen dit.

    En unnskyldning fra fagfolk i psykiatrien hadde gjort en enorm forskjell. Da kunne vi begynt å snakke.

    SvarSlett
  4. Mille20.5.09

    Jeg forsøkte å få en unnskyldning fra en psykiater en gang, etter stygg feilbehandling. Det eneste jeg fikk var "jeg beklager at DU følte det sånn." En slik " beklagelse" er ikke verdt noe som helst.

    SvarSlett
  5. Hmm... Selv hadde jeg ikke ønsket å høre noen unnskyldning fra dem hvis de hadde begått slik urett. Hva skulle jeg ha brukt den til?

    SvarSlett
  6. Sigrun20.5.09

    Laila: Det kan godt være at mange med deg mener jeg er helt ute på viddene her, ja.

    SvarSlett
  7. Mille20.5.09

    Laila: Det som har skjedd får man ikke gjort om igjen. Likevel hadde jeg satt pris på om de kunne si "beklager, vi gjorde en (mange) feil og det er leit at du ble mye verre av det".

    SvarSlett
  8. Mille,
    Jeg skjønte det, av din forrige kommentar. Men vi ser altså forskjellig på det. For meg hadde ikke en unnskyldning vært til noen som helst nytte.

    SvarSlett
  9. Sigrun,
    Sa jeg at du er helt ute på viddene?

    SvarSlett
  10. Carla20.5.09

    Laila: Nei, det er jo ikke alle som vil eller kan ta imot en unnskyldning heller, og som du sier så er det ikke sikkert man kunne ha brukt den til noe. For de som har opplevd veldig vonde ting, kan kanskje en unnskyldning føles nesten sårende fordi den uansett ikke kan gjøre det godt igjen. Å akseptere en unnskyldning kan også føles feil hvis det blir som å si at "nå er alt greit".

    For min del trur jeg likevel at jeg hadde ønska meg en unnskyldning. Jeg tenker også at i et større perspektiv, hvis man skal få til en forbedring av det psykiatriske systemet, er en innrømmelse av de feil som er begått og de skader dette har ført til, et første skritt mot endring. Enn så lenge velger jeg å håpe på at vi skal klare å få til en sånn endring.

    SvarSlett
  11. Mille20.5.09

    Carla: Jeg er så enig i det siste du skriver!

    SvarSlett
  12. Sitat (Carla):
    "Jeg tenker også at i et større perspektiv, hvis man skal få til en forbedring av det psykiatriske systemet, er en innrømmelse av de feil som er begått og de skader dette har ført til, et første skritt mot endring.".
    Er ikke erstatning en innrømmelse så god som noen? Jeg hadde tatt til takke med en erstatning.

    SvarSlett
  13. Sigrun20.5.09

    Laila: "Ute på viddene" var mitt eget uttrykk. Jeg mente det ikke som noen kritikk av det du sa, for jeg tenkte at det sikkert kan være mange som er enig med deg.

    SvarSlett
  14. Sigrun,
    For all del, selve uttrykket du brukte, hang jeg meg ikke opp i (og jeg oppfattet det heller ikke som kritikk). Jeg valgte bare å bruke det samme uttrykket selv, istedenfor å finne opp et nytt.

    Med spørsmålet "Sa jeg at du er helt ute på viddene?" mente jeg å tappe deg på skulderen og minne om at det jeg skrev, ikke var ment som noe mer enn akkurat det jeg skrev - nemlig hva jeg personlig (som pasient) ville ha lagt vekt på (eller ikke). Ikke som et argument mot noe, men bare som en aldri så liten betraktning der og da (ref. mitt "Hmm...").

    Skjønner? :-)

    SvarSlett
  15. Carla20.5.09

    Laila: Jo, du har sikkert rett i at en erstatning er en innrømmelse god som noen. Den ville vel også si noe om at man virkelig tok på alvor at her er det skjedd en skade, som man på et vis prøver å gjøre bot for. For meg personlig er sjølve innrømmelsen viktigere enn en pengesum ville vært, trur jeg. Men det hadde kanskje vært annerledes hvis jeg var i en annen situasjon. Og jeg innser at jeg nok kan se langt etter både erstatning og andre innrømmelser! Jeg tenker vel at de endringene som jeg håper på, ikke vil skje over natta akkurat.

    SvarSlett
  16. Hmm, Jeg lurer på om det i det hele er mulig å ikke oppleve en tvangsinnleggelse som en krenkelse i det det skjer? Om man ikke er helt hinsides da.

    Hvorfor er det så vanskelig å anerkjenne at det å invadere noen andres person og kropp uten tillatelse er et overgrep selv når det er nødvendig, og at selv noen som i ettertid er glade for at det skjedde også kan slite med ettervirkninger.

    Jeg skjønner at enkelte kan bli provosert over en unnskyldning, muligens fordi den tvinger dem til å ta stilling til overgrepet på nytt og sette dem i en situasjon der de potensielt slites mellom å godta en unnskyldning de ikke vil ha, eller å avvise unnskyldningen og muligens føle seg skyldbetyngede som følge av dette.

    Viktigere enn en direkte unskyldning tror jeg det er at de setter i gang en grundig intern oppvask og jobber seriøst med holdningene sine.

    Tilliten må på plass igjen før en unskyldning kan ha noen meningsfull virkning.

    SvarSlett
  17. Carla20.5.09

    Litt uklart det siste jeg skrev, men jeg mente at jeg ikke ser for meg at jeg personlig vil få noen unnskyldning eller innrømmelser av det som har skjedd med meg, sjøl om jeg hadde ønska meg dette hvis det var mulig. Men mer generelt ser jeg at det ihvertfall er noen endringer på gang enkelte steder i psykiatrien, f.eks. i form av prosjekter med fokus på brukermedvirkning. (Rådet for psykisk helse gjør en stor innsats når det gjelder disse tingene!)Hvis man virkelig legger godviljen til, kan man jo tolke dette som en slags innrømmelse av at ting ikke var helt bra som de var... Jeg kjenner at jeg jobber litt med å mobilisere den godviljen. Men jeg trur ihvertfall disse små endringene er en begynnelse på noe.

    SvarSlett
  18. Det kan være dypt problematisk å være tvangsinnlagt en dag eller to, og faktisk også svært reduserende for livskvaliteten for lang ettertid.

    Personer som ikke forstår dette, må iallefall ikke få være leder i en kontrollkommisjon, og heller ikke være vanlig medlem i en kontrollkommisjon.

    Hva slags opplæring får person som sitter i landets kontrollkommisjoner?

    Det kunne være interessant å få vite. Hvilket opplæringsmateriell må personer gjennomgå for å bli medlem i en kontrollkommisjon? Det er vel Helsedirektoratet som er ansvarlig for dette, eller?

    SvarSlett
  19. Jan Olaf: Jeg vet ikke svarene på spørsmålene dine.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post