13.5.09

Falsk galskap

Jeg må le av VGs "tittel" falsk psykiatripasient. Skal man kanskje også begynne å kalle alle dem som tvangsinnlegges ulovlig i psykiatrien for falske psykiatripasienter?

Merkelig at denne historien vekker sånne reaksjoner. Eller kanskje nettopp ikke. Den svenske kunstneren som spilte psykotisk og suicidal, sier nemlig at hun ønsker å diskutere sider ved psykiatrien som ellers ikke blir belyst, og mener alle bør benytte retten man har til å utfordre lover man oppfatter som urettferdige.

Noen som vet hvordan det gikk med sosiologen David Rosenhans "falske psykiatripasienter"? Ble de også politianmeldt? Rosenhan var som kjent skeptisk til psykiatriens diagnoseverktøy. For å finne ut mer om dette, sendte han åtte ikke-psykotiske deltakere til ulike psykiatriske sykehus. De ble lagt inn med diagnosen schizofreni. Sykehuspersonalet oppdaget ikke at de var "falske psykiatripasienter". Det var det bare de (ekte) gale pasientene som gjorde.

Etter dette eksperimentet - for å imøtegå kritikk - avtalte Rosenhan med ledelsen ved en del andre sykehus, som mente de var bedre enn sykehusene i eksperimentet, at han i løpet av en tremåneders periode skulle sende dem noen som simulerte gale. I løpet av perioden ble flere som oppsøkte disse institusjonene, avslørt som Rosenhans "falske psykiatripasienter". Det var bare det, at han ikke hadde sendt noen.

Noen ganger spiller også "ekte psykiatripasienter" gale, men uten å være det. For mange år siden fortalte noen i den danske Galebevægelsen om et stunt de hadde gjort. Der var det en som spilte gal mens han satt på en kafé. Så kom det to falske politikonstabler (i uniformer de hadde lånt fra teateret) og kjørte ham til galehuset (altså et ekte). De hadde med seg en innleggelsesbegjæring fra en falsk psykiater, som egentlig var en "ekte psykiatripasient" som hadde stjålet skjema og stempel fra en ekte psykiater. Om det ble en ekte politianmeldelse i den saken, vet jeg ikke.

Hva synes du: Bør det være straffbart å spille gal når man ikke er det? Bør man i stedet være takknemlig? Og bør det også være straffbart å spille normal dersom man faktisk er gal?

OPPDATERING 16.05.: Se Anjas innlegg: "Om man ändå lurar till sig vård är det bedrägeri och oredligt förfarande och ska straffas. Jag hade kunnat köpa det sista resonemanget om inte "vården" hade inneburit frihetsberövning och bältesläggning. Om man skulle lura till sig dessa "fördelar" - har man då inte bevisat att man ÄR galen, om man inte gör det i syfte att debattera, att genomlysa psykvården?"

Se også: Anna Odell

8 kommentarer:

  1. Anonym13.5.09

    Jeg var på en cafeteria og sniffet sukker da hensikten var å få folk til å tro at det var kokain. Politiet dukket plutselig opp og jeg ble lagt i håndjern og siden jeg allerede er en psyk. pasient så ble jeg altså innlagt. Dette sagt så kan det ha selvfølgelig vært andre faktorer som spilte inn på innleggelsen jeg ble påført etter det. Var en del blodprøver om jeg husker riktig på den innleggelsesperioden. - www.akuttpost.no

    SvarSlett
  2. Anonym13.5.09

    Vil ikke kalle det "stuntet" for kunst jeg da, å misbruke ressurser på en slik måte for å lage underholdning er ikke noe annet enn forkastelig.

    SvarSlett
  3. Anonym13.5.09

    Jeg mistet broren min som slet psykisk...Dette blir jeg kvalm av...

    SvarSlett
  4. Hvad er kunst, hvad er ikke? Kunst er vel også, at holde et spejl op foran samfundet, og det ser jo ud til, at det var netop Anna Odells hensigt med stuntet. Hvor vellykket det specifikke projekt nu er, kan diskuteres. Lige umiddelbart ser det ud til, at især Rosenhan-eksperimentet, uden at gøre krav på at være kunst, virkede noget mere hensigtsmæssigt: som en dokumentation af psykiatriens/diagnoseapparatets inkompetence. Mens Anna Odells stunt indtil videre ser ud til kun at have ført til omtale af hendes person, og knapt så meget af tilstandene i psykiatrien.

    Deltagerne i Rosenhan-eksperimentet blev, så vidt jeg ved, ikke retsforfulgt. Psykiatrien var vist alt for flov over resultatet til at man ønskede større opmærksomhed på sagen, end allerhøjst nødvendigt.

    Tre rigtigt gode spørgsmål, du stiller til sidst. Men man skal nok først kunne definere "gal" og "normal", inden man kan svare.

    SvarSlett
  5. Et annet eksempel (litt på sida) - for noe rundt 25 - 30 år siden gjennomførte et norsk psykiatrisk sykehus nær Hamar et eksperiment:

    En gruppe pasienter (hvis vi husker rett, langtidspasienter) ble vurdert av psykiatere, psykologer, erfarne psykiatriske sykepleiere: Hvem av dem var mest egnet til å bli utskrevet og greie seg selv?

    Den noe ubehagelige sannheten var - vurderingene hadde null prediksjonsverdi. Hvem som greide seg som utskrevet var helt uavhengig av de sakkyndige vurderingene. Fag- og erfaring hos de som vurderte var også irrelevant. Psykiaterne var like på jordet som de psykiatriske sykepleierne.

    Derimot var den gamle sosialpsykiatriske visdommen korrekt:

    De som hadde (1) et skikkelig sted å bo (2) en jobb eller annen daglig aktivitet med mening å gå til, og (3) familie og venner å forholde seg til - greide seg bedre enn de som ikke hadde alle disse tre faktorene tilfredsstilt.

    Uavhengig av diagnose, altså.

    SvarSlett
  6. P.S.: På en måde mærkeligt, ja, at der reageres ved at fokussere nærmest 100% på personen Anna Ordell og på spørgsmålet om hvorvidt hendes happening er misbrug af samfundets ressourcer, respektive om hun har opført sig voldeligt. Mens systemets voldelighed overfor hende/mennesker i krise ignoreres stort set totalt i mediedebatten.

    Nok også én af grundene, hvorfor deltagerne i Rosenhan-eksperimentet ikke blev politianmeldt: At man i dette tilfælde ikke kunne se, hvordan man skulle kunne få offentlighedens opmærksomhed tilstrækkeligt meget afledt fra eksperimentets indhold. Så var det et bedre alternativ, at tie så vidt muligt ihjel. Anna Ordells happening lægger en del mere op til afledningsmanøvre væk fra det væsentlige, og hen til det rent formelle.

    SvarSlett
  7. Haha! Ska det vara olagligt att spela normal när man i själva verket är galen? En mycket bra fråga!!!

    SvarSlett
  8. Det burde være straffbart å tvangsinnesperre folk i psykiatrien. Og det burde være straffbart å tvangsmedisinere folk i psykiatrien. Først når det blir straffbart, blir det slutt på det.

    For øvrig syns jeg det er helt flott at noen tør å bli tvangsinnlagt på en slik måte som andre kaller lureri. Men jeg vil ikke anbefale det, for man vet aldri hva det kan ende opp med. Men ære være dem som gjør det. Jeg ser virkelig frem til den svenske kunsterne som lurte seg inn i psykiatrien kommer med sine beskrivelser av hva som faktisk skjedde bak tvangspsykiatriens murer. Vi trenger flere historier om det, så mange som mulig.

    I det hele tatt er psykiatrien som system et eneste stort lureri. De lurer til og med seg selv - gjennom å tro på at den tvangsvirksomheten de bedriver faktisk hjelper oss.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post