15.4.09

Voldsutsatte barn og politisk vilje

Noen barn har erfart at å fortelle om vold i familien har ført til mer vold og flere problemer hjemme, leser vi i en kronikk i Dagbladet.

Derfor bør det sørges for å lovfeste taushetsplikt overfor voldsutsatte barn i helsevesenet, slik at foreldre ikke får rett til informasjon og innsyn i journalen når barn forteller om vold og overgrep i familien. I dag er det slik at når barnet er over 16 år, er hovedregelen at informasjon til pårørende må basere seg på samtykke fra pasienten. Den eller de som har foreldreansvar skal likevel ikke informeres dersom pasienten er over 12 år, og ikke ønsker slik formidling på grunn av årsaker som helsepersonellet mener bør respekteres. Barn er altså prisgitt helsepersonells vurderinger, og de under 12 år er uansett sjanseløse.

Det kan være svært vanskelig å finne ordene som beskriver opplevelser som aldri har blitt fortalt til noen før, skriver kronikkforfatterne Unni Marie Heltne, Senter for Krisepsykologi i Bergen, og Per Øystein Steinsvåg, Alternativ til Vold i Oslo.

Nettopp derfor trenger barn krisesentre. I forrige stortingsperiode la SV-representantene May Hansen og Inga Marte Thorkildsen fram et dok.8-forslag om opprettelse av krisesentre for barn, som et lavterskeltilbud barn selv kunne oppsøke. Svært få politikere viste forståelse for at barn kan ha behov for et slikt tilbud, og Stortinget nedstemte forslaget. Nedstemt ble også forslaget fra Høyres Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl og Olemic Thommesen. Hvorfor mener politikerne våre at det er viktigere med krisesentre for voksne kvinner enn for barn? En rapport fra NOVA viste at mødre er minst like voldelige mot barn som fedre, så det går ikke an å lene seg tilbake og tro at barn i voldelige hjem kommer seg til krisesenter sammen med mor. Justisminister Knut Storberget er helt på jordet når han i en slik sammenheng sier: "Det er svært få kvinner i Norge som begår kriminalitet". Dessuten stemmer det ikke, slik han påstår, at de såkalte barnehusene er "et slags krisesentre", for de er kun for de barna der volden og overgrepene allerede er avdekket.

Dette er to, av flere, ting som kan gjøres for å hjelpe voldsutsatte barn. Dersom det fins politisk vilje.

Opprop: Redde små

4 kommentarer:

  1. Leif Auke15.4.09

    Det intr. Sigrund er at barneombudet var ute her om dagen og i praksis slaktet den NOVA undersøkelsen og sa man skulle være varsom med å trekke noen bastante konklusjoner om omfanget av vold, og ha mente det ikke tjente noen å svartmale det allminelig bilde. man ment i praksis at det kunn var en svært liten andel som var utsatt, og at overdramatisering kun medførte foflytning av fokus i dissfavær av de som virkelig trengte støtte og beskyttelse. Det løser svært få problemer om vi begynner å lete med lys og lykte etter signaler om vold i denne settingen, og iallefall hjelper det ikke de som virkelig er utsatt for voldsutøvelse.

    SvarSlett
  2. Leif Auke15.4.09

    her en kopi også av kommentar på ABC. det er galskap det som nå gjennomføres, og har ingen ting med å styrke beskyttelsen imot vold av barn. det er utelukkende en politisk (misforstått) markering.

    Svar til kyrre som hadde oppleved sviket ved å bli slått...Det var sviket som føltes værst, ikke selve slaget. Det å regulere inn ethvert fysisk og psykisk overtak som vold er bare halve sannheten. Det som skulle vært forbudt var å svikte et barn, men det å løpe ifra et oppdragansvar er også et svik. Denne paragrafen kommer til å øke svik imot barn og unge, ikke bedre den. Og i visse tilfeller vil den gjøre foreldre redd for sine egne barn og heller velge letteste veien ut, med lovens velsignelse.

    45% er forøvrig et intr. tall. Iflg forarbeidene til endringen er det poengtert dette kun er en presisering av gjeldene rettstilstand og rettsoppfatning. Hvis 45% mener ris er OK, er den påstanden noe ullen.

    Jeg tror folk ser denne grensegangen mellom ansvar og myndighet. Man kan vanskelig pålegge noen et ansvar (for oppsedning osv) samtidig som man legger beinharde restriksjoner og innfører en nulltolleranse som over tid vil gjøre svært mange til både potensielle og faktiske lovbrytere. Det er irrasjonelt og tøvete og skader barn mer en det gavner.

    Og det er sviket som er værst, ikke et klask og i flg allminnelig rettsoppfatning og alle 'eksperters' råd er grenser et viktig tema. En nulltolleranse reduserer foreldres evne, men kansje aller viktigs, foreldres vilje.

    Her har man havnet i en blindgate av misforståtte voldsdefinisjoner. Et klask, for å sette et punktum, etterfulgt av omsorg (som bare foreldre kan utøve) er ikke vold. Det er ubehaglig, oppfattes der og da som en krenkelse, gjerne et svik (iallefall hvis det var uberettighet).

    Det er forbud å utøve vold, både imot barn og andre per dato. Det er ikke vanskelig å få dømt folk som utover vold imot barn, forutsatt bevis for at det har skjedd, og beviskravene er ikke senket med den nye presiseringen.

    Den skal bare understreke et synspunkt, med de negative effekter det har, men den kommer ikke til å beskytte noen imot reel voldsutøvelse mer enn de bestemmelser vi allerede har.

    Det blir spennede å se om 10 år hvilke effekt dette da har hatt, og om vi ender opp med en praktisk oppmykning eller vi klarer å oppdra alle foreldre i stort til både å være ansvarlig og ikke voldelige (etter lovens defenisjoner)

    Det går ann å ha 2 tanker i hue samtidig...

    SvarSlett
  3. Leif Auke15.4.09

    Så tilslutt en kommentar på selve artikkelsen :)

    her er du ute i et uhyre vanskelig terreng, det er faktisk slik at om taushetsplikten skal gjelde (den er praktisk innført noen tilfeller, lovstridig, for eks ved prevensjon, abort etc), men etter loven er foresatt av ikke myndig person, den som rettmessig har ansvaret for personen, også å bestemme eller oppheve taushetsplikter.

    Utøvelse av foreldreretten og plikten omfatter å såkalt 'tegne' på den umyndiges vegne. en umyndig person må pr. def ha en verge. Om ikke foreldrene opptrer som verger, må noen annen gjøre det. Det er det barnevernet gjør i noen tilfeller, men da er det barnevernslovens som trer inn og regulerer.

    Grunnen til at det må være slik er beskyttelsen av vergeløse og at umyndig person ikke skal utsettes for tilfeldig maktutøvelse. Det er selvfølgelig et paradoks at når den skjer av verge og verge da kontrollerer taushetsplikten.

    Dette er i høyeste potens et problematisk dilema, men etter mitt syn har man ikke annet valg enn å tre inn med barnevernsloven og det er heller ikke noe grunn til å gjøre noe annet. Settes vergeretten tilside, må noen annen overta den rette og plikten.

    SvarSlett
  4. Leif Auke: Jeg er enig i at man ikke skal gjøre tallene større enn de er. Det har jeg skrevet om i denne posten.

    Enhver krenkelse har sykgjørende kraft i seg, sier prof. dr.med. Anna Luise Kirkengen. Ordene "krenkelse" og "krank" er ikke etymologisk i slekt for ingenting. Det er for stor toleranse for vold mot barn.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post