3.4.09

Påskedager i folketradisjonen

Skjærtorsdag
Navnet på skjærtorsdag kommer fra skira (rense eller skjære).

Fotvasking
Skjærtorsdag har helt siden 300-tallet blitt feiret som en særskilt dag til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Jesus gjorde noe som var ganske uventet. Disiplene diskuterte hvem av dem som hadde høyest rang. Da tok Jesus et fat med vann, og begynte å vaske disiplenes føtter før de skulle spise, noe som var en oppgave for slaver og tjenere.

Etter gammel skikk tok man bad på denne dagen, etter at man hele fasten igjennom hadde vært kledd i sekk og aske. Badet ble oppfattet som en symbolsk renselse for synder. Man vasket av seg det svarte askekorset i pannen som man hadde fått askeonsdag, og kunne igjen delta i nattverden. Bannlyste ble tatt opp igjen i kirken. Alteret ble fra gammelt av vasket på denne dagen.

Trollpakk
Under nattverden skjærtorsdag kunne man avsløre hvem som var heks i forsamlingen. En god sokneprest kunne se hvem som gikk til nattverd med helt andre intensjoner enn å motta Jesu legeme og blod. De som ikke svelget brødet og vinen, var trollpakk. I heksetradisjonen brukte man nemlig nattverdsbrødet i onde hensikter. Det var også mulig å avsløre hekser som ikke gikk til nattverd, men ble sittende på tilhørerbenken. Trollfolket satt nemlig med stekepanner eller kasseroller på hodet, og var ellers kledd på de merkeligste vis. Men ikke alle kunne se dette; bare de med et såkalt høniken-egg – det første egget høna legger – i lomma, kunne avsløre trollpakket.

Danskene hadde en sterkere magisk tradisjon rundt påsketiden enn nordmenn. Men det var til oss de danske heksene reiste for å få en helaften i påsken. Derfor ble også nordmenn bedt om å være på vakt natt til skjærtorsdag, da de danske heksenes inntog var ventet. Dersom bøndene hengte en sopelime på fjøsveggen, ville heksene la være å ri på husdyrene og ta til takke med sopelimen. Denne vernemagien har, som mye annen magi, løpt parallelt med den kristne tradisjonen.

Husdyrdåp
Påsken var også en vår- og jordbruksfest. Det fantes en skikk med å døpe nyfødte husdyr - killinger, lam og kalver - skjærtorsdag morgen eller kveld, med en høytidelig seremoni. Om hensikten med denne husdyrdåpen er tradisjonen ikke i tvil: Nå nærmet tiden seg da dyrene skulle slippes ut, og da var de alltid mer utsatt for onde vesener og vetter enn ellers. Påsken var, som andre store høytider, en farlig tid. Dåp og navngiving ga vern mot det onde. Dåp har da også i særlig grad vært knyttet til påske.

Karene pleide også å merke og kastrere dyreunger denne dagen; de skar dyrene.

Forbudt arbeid
Folketroen tilla imidlertid et spesielt skjæreforbud denne dagen større vekt. En del arbeid ble nemlig oppfattet som syndig: å bruke øks eller skjæreredskap. Man mente Jesu kors ble tilvirket med slike redskaper skjærtorsdag. Også stikkarbeid var forbudt, ettersom soldatene stakk Jesus med spyd, og spinning, fordi tauene Jesus ble bundet til korset med, var spunnet på denne dagen. Gjorde man arbeid som minnet om de overgrepene Jesus ble utsatt for, forsterket man lidelsene hans. Dermed havnet man på parti med alle onde makter, som fikk fritt spillerom. Bare det å tråkke på en trebit som var hugget på skjærtorsdag, var forbundet med fare: Man ville bli halt resten av livet.

Langfredag
Dagen da Jesus ble korsfestet og døde var den helligste av alle merkedager, og nesten alt man foretok seg denne dagen skulle symbolisere at man delte Jesu lidelse.

Ris
Opprinnelig ble den nå så populære dekorasjonen fastelavnsris benyttet til å rise familiemedlemmer, venner og naboer, og eventuelt også husdyr, etter ulike regler og på varierende dager i påsken. Men behovet for å (få andre til å) "kjenne Frelserens lidelse" på egen kropp har primært vært knyttet til langfredag. Dette kaltes "å gi hverandre langfredag". En skikk var at den som våknet først, tok påskeriset og brukte det på dem som ennå lå i sengen. Skulle det gjøres skikkelig og forsvarlig, måtte man la seg piske til man hadde blåstriper over hele ryggen. Fra 1745 har vi en nedtegnelse av langfredagsrising i norsk tradisjon. Da var det barn i Kristiansund som fikk gjennomgå: "Mange enfoldige ved Fastelavns Tid og især Langfredagsmorgen give Børn Ris, hvilket Nogle med saa stor Nidkjærhed tractere, at de næsten hudflette de uskyldige Børn."

Arbeid og lite mat
Stillhet, andakt og faste skulle bidra til at dagen ble oppfattet som lang. Barn skulle være stille og fikk ikke leke. På langfredag skulle man rett og slett ikke ha det bra. I slitte klær og på fastende mage satte man i gang med arbeid fra grytidlig morgen. Dette var dagen for å gjøre det verste og mest ubehagelige arbeidet, som å kjøre møkk på jordene og rense sauefjøsen. Og man puttet ofte småstein i skoene. Ikke alle prester så med blide øyne på at folk arbeidet denne dagen. "Dere skal holde hviledagen hellig", minnet prestene om. Men det tok lang tid før bøndene godtok langfredag som helligdag.

Også dyr måtte lide denne dagen. De fikk mange ganger ikke mat. På langfredag ble det mange steder overhodet ikke laget i stand noe mat. Andre steder fastet man til langt ut på ettermiddagen. Når man først spiste, var det helst veldig salt sild, eventuelt også blodpølse og risgrøt. Tørsten av saltsilda minnet om Frelserens tørst, blodpølse og ris om korsfestelse og pisking.

Korsfestelse
I våre dager er det noen troende som drikker eddik, eventuelt blandet ut i vann, slik Jesus fikk en svamp med eddik å drikke da han hang på korset. Noen lar seg også korsfeste på langfredag.

Men ikke alle vi ser på nyhetene denne dagen gjør det av religiøse grunner. Lutfattige filippinere får betalt for å delta i denne forestillingen - som tiltrekker seg turister og medier fra all verdens kanter. Frigjøringsteologiens tale om de fattige som Det korsfestede folket blir her til realitet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post