27.4.09

Jeg tar ikke "pillene mine", Aasrud

Scientologikritikk igjen.

- Jeg mener folk bør holde seg til å oppsøke leger og bruke medisiner de anbefaler, samt forholde seg til de rådene som blir gitt derfra, sier statssekretær Rigmor Aasrud.

Jeg er enig i at folk som ikke er fagpersoner, skal være forsiktige med å gi råd om medikamentbruk. Men Aasruds mening må jeg likevel sette et stort spørsmålstegn ved når det gjelder psykofarmakabruk.

Jeg har vært utsatt for et massivt pillepress fra leger (som ikke har ønsket å hjelpe meg med å bearbeide mer enn ti år med overgrep i barndommen). Jeg er sjeleglad for at jeg ikke har fulgt legenes råd og tatt alle medikamentene de har anbefalt. Tilsammen har jeg vel prøvd piller i noen uker eller noen få måneder, og fikk svære bivirkninger, blant annet oksehunger og taleproblemer.

Sett på bakgrunn av at jeg ikke har fått terapi for det jeg flere ganger har bedt om, blir jeg mektig provosert over denne statssekretærens sykdomstenkning.

Se også: Foredrag: Hva tror scientologikirken på? 

20 kommentarer:

  1. Anonym27.4.09

    Jeg er enig med Rigmor Aasrud, ikke fordi jeg ikke er enig med deg, men fordi du ikke vet hvilken kompetanse den du snakker med har. At vedkommende selv hevder å vite nok til å gi råd til andre, kan være like pålitelig som å trekke en lapp fra en bolle.

    Mine egne erfaringer:

    1. Man vet ikke hvilken kompetanse de som gir deg råd har. Å pugge felleskatalogen og se en dokumentar på TV gjør deg ikke til noen ekspert, og gir deg absolutt ingen rett til å veilede andre.

    2. Når det står «Hyppighet 1<100» betyr ikke det «alle som tar medisinen», men rundt 1 %.

    3. At en «kjenner en som klarte seg uten medisiner» er fullstendig irrevelevant når man skal gi råd til andre.

    4. Misbruk blir tatt til inntekt for feilaktig kritikk av fornuftig bruk.

    5. «Ofte» betyr ikke alltid, «av og til» betyr ikke «alltid», «det hender» betyr ikke «alltid», «noen» betyr ikke «alle», «de fleste» betyr ikke «alle», «hyppighet» betyr ikke «alle» osv osv ...

    6. Sammenheng betyr ikke årsak. Når en psykisk syk person på medisiner knivstikker folk på trikken, betyr ikke det at knivdrapet ble utløst av medisinene (Hvis noen er uenige kan jeg opplyse om at det er en positiv korrelasjonen mellom sjøpirater, svieninfluensa og lanseringen av Service Pack 2 til Windows Vista).

    Jeg kunne fortsatt en godt stykke til, men jeg mener poenget mitt kommer klart nok frem. Fagfolk heter fagfolk fordi de har dokumentert kompetanse, det betyr ikke at fagfolk av og til ikke tar dårlige avgjørelser eller at en tom tønne en sjelden gang har rett, men du har mer igjen for å konsultere personer med 6 års utdanning enn en terning.

    SvarSlett
  2. Mangt og meget kan man sige om Scientology, og jeg er bestemt alt andet end tilhænger, siden jeg generelt ikke er tilhænger af ideologier. Men Scientology's psykiatri- og psykofarmakakritik er altså indholdsmæssigt vandtæt, selv om den, desværre, er meget polemisk i sin form.

    En anden side af sagen er, at det faktisk ikke er at give medicinske råd, når man forholder sig til folks spørgsmål angående deres eksistentielle problematik. Der findes ingen whatsoever videnskabelige beviser for, at de såkaldte "psykiske sygdomme" skulle være biologiske sygdomme og dermed medicinske problemstillinger.

    Ser man på den "videnskab", psykiatrien begrunder sin eksistens og sine "behandlings"metoder med, må det konkluderes, at den stort set er ikke-eksisterende. Dermed er psykiatrien lige så meget en trosretning, som Scientology er det.

    Anonym: 1. Taget den fundamentale mangel på videnskab indenfor psykiarien i betragtning: hvad giver psykiatrien mere ret til at vejlede, end enhver anden?

    2. Hvem siger, at netop du ikke er nr. 100, det ene procent?

    3. Hvis folks personlige erfaringer med kriser og psykofarmaka er "fuldlstendig irrelevant", så vil jeg mene, at farmaindustrisponsorerede, ghost-written'e og ofte forfalskede studier er mindst (!) lige så irrelevante. I øvrigt finder jeg et udsagn som dit her yderst diskriminerende. Hvis nogen ved, hvad der er godt for mig, er det mig selv, når det kommer til mit psykiske velbefindende.

    4. Hvordan helt nøjagtigt definerer du misbrug i forhold til "fornuftig brug"?

    5. se punkt 2

    6. Netop. Når min hjernekemi afspejler mine emotioner, betyder det ikke, at min hjernekemi har skabt mine emotioner. Ikke desto mindre er dette lige nøjagtigt, hvad de selvbestaltede "eksperter" påstår - uden at have noget som helst holdbart bevis for det.

    Psykiatriens egen (!) forskning dokumenterer entydigt, at "fag"folkenes praksis overordnet set er alt andet end "evidensbaseret", og således er inkompetent.

    SvarSlett
  3. Anonym27.4.09

    Hei, og takk for kommentarer og spørsmål.

    1. Du skal stole mer på fagfolk fordi det er størst sjanse for at personer med utdanning tar en riktig avgjørelse. Det betyr ikke at alle fagfolk har rett og at alle «legfolk» tar feil, det betyr bare at legfolk langt oftere enn fagfolk tar feil.

    2. Det er ingenting i veien for å ha de bivirkningene som er oppgitt, men hva slags bivirkninger du opplever er det ikke noen som kan «bestemme». Jeg kan for eksempel ikke lese opp fra felleskatalogen og si «disse bivirkningene har du og disse har du ikke».

    3. Det er svært leit hvis du tolket dette som diskriminerende eller nedlatende, for det var alt annet enn meningen. Individuelle erfaringer er irrelevant når man tar stilling til den enkeltes behov, men er selvfølgelig verdifullt på gruppenivå. Hvis jeg har positiv erfaring medisin A, kan ikke jeg si at medisin A er godt for deg - og omvendt.

    4. En helt presis definisjon er vanskelig, kanskje «misbruk» burde vært byttet ut med «feil bruk». Når det gjelder misbruk tenker jeg på ukritisk forbruk som resulterer i avhengighet (smertestillende og angstdempende). Feil bruk kan være at man får utskrevet medisiner man egentlig ikke trenger, inntar for høy dose og så videre.

    5. Dette går på forståelse av begreper. For eksempel; dersom «de fleste» går uten/trenger briller, betyr ikke det at «alle» går uten/trenger ikke briller.

    6. Dette skrev jeg fordi jeg har opplevd at enkelte har stemplet alle psykisk syke som «svake aggressive mennesker», noe som er særdeles grovt og krenkende, og forsvarer dette med tilfeller av vold begått av psykisk syke.

    Hva som er til det beste for deg må en komme frem til i samarbeid med din fastlege eller behandler.

    Beste ønsker,
    NN

    SvarSlett
  4. Anonym: Det du sier i siste setning ("Hva som er til det beste for deg må en komme frem til i samarbeid med din fastlege eller behandler") er som å høre Rigmor Aasrud.

    Jeg synes ikke noe om at kommentarfeltet i bloggen min blir brukt til å gi andre kommentatorer råd om hva de bør gjøre, med mindre de selv ber om gode råd.

    SvarSlett
  5. Anonym27.4.09

    Hei.

    Med mindre man utgjør en fare for seg selv og andre - er det frivillig å oppsøke hjelp, og i en slik situasjon bør man tenke igjennom de rådene man får, enten det dreier seg om medisiner eller ikke. Det å være kritisk til behandling, og hevde seg selv i en sårbar situasjon, kan være svært vanskelig - men det er noe man absolutt bør gjøre.

    Personlig har jeg oppfatning av det er altfor stort fokus på medikamentel tilnærmelse på problemer, og at medisiner for mange kan være «den lette veien ut». Dette er oppriktig synd, både for de som tar medisiner de ikke trenger og for de som vegrer seg for å akseptere en behandling de faktisk har behov for.

    Det jeg er bekymret for er at man går inn i en hjelpesituasjon med et låst sinn, i den ene eller annen retning, og forverrer dermed sin egen situasjon unødvendig ved å velge bort behandlingsformer som ellers kunne bidratt positivt.

    Det *eneste* jeg vil oppfordre til er å be om hjelp hvis livet blir så vanskelig at man ikke klarer mer, men hva slags hjelp er ikke opp til meg å uttale meg om.

    Hilsen,
    NN

    SvarSlett
  6. Jeg synes uttalelsen til Aasrud var unyansert, og minner litt om det synet at legen er en slags bilmekaniker og at pasienten ikke har noe å si.
    Dagens pasient bør, hvis de selv har krefter til det, sette seg inn i egen sykdom, og de legene jeg kjenner liker faktisk å ha pasienter som engasjerer seg og diskuterer løsninger med legen. En slik engasjert pasient, er en som vil kunne ta vare på seg selv bedre og følge behandlingsplanen entusiastisk og korrekt.
    Jeg tror det kommer av at Aasrud er bedriftsøkonom, og ikke selv utdannet helsepersonell. En lege ville ha uttalt seg annerledes, tror jeg.

    Sigrun, jeg så kommentaren på Oddbjørn Evenshaugs blogg-innlegg. Var dette et forsøk på å nyansere debatten, eller støtter du selv Scientologikirken? Det som jeg biter meg merke i er at søndags-møtene til Scientologikirken ble innført i senere tid av PR-grunner - fordi de ville fremstå som kirke. Når det gjelder prisene, så ligger det eldre prislister ute på nettet, og du kan også spørre Scientologikiren om å få en.

    SvarSlett
  7. Anonym: Det er feil det du skriver om at med mindre man utgjør en fare for seg selv og andre, er det frivillig å oppsøke hjelp. Det store flertall som er under tvungent psykisk helsevern er det nemlig ut fra behandlingskriteriet, ikke farekriteriet.

    89: Jeg har aldri vært medlem av noe annet trossamfunn enn DNK. Jeg la ut kommentaren av en religionshistoriker som et forsøk på å nyansere, ja.

    SvarSlett
  8. Anonym: Jeg vil bare lige komme ind på to, tre af dine svar foroven:

    1. Jeg tænker, at jeg allerede i min første kommentar har gjort ret så tydeligt, hvad jeg mener om "fag"folkenes uddannelse og kompetence, når det kommer til psykiatrien. Netop fordi jeg ved en hel del om denne uddannelse og kompetence, vælger jeg psykiatrien som rådgiver fra.

    2. Jeg har en veninde, der igennem godt og vel 20 år har sat sin fulde lid til de ovennævnte "fag"folk. Min veninde er i dag i sit femte år i gang med at trappe ud af de af "fag"folkene varmt anbefalede psykofarmaka. Hun er fysisk svært - og jeg mener virkeligt svært - skadet, både af godt 20 års tillidsfuld konsum af stofferne, og nu også af abstinenssymptomer. Det sidste for resten på trods af, at hun har taget og tager alle tænkelige forholdsregler, når det gælder udtrapning.

    Jeg tror at jeg ved, hvad min veninde ville svare dig, hvis hun, eller nogen af alle de desværre utroligt mange mennesker, der gik og går igennem et lignende helvede som hun, forårsaget af psykofarmaka, dvs. forårsaget af "fag"folkenes gode (???) råd, så, at du mener, der ikke er noget i vejen med bivirkningerne til psykofarmaka. - Hun kommer ikke til at blande sig her, da hun som amerikaner ikke forstår norsk.

    Og sidst men ikke mindst - Sigrun har sådan set allerede sagt det: Jeg kan kun gentage, at når det drejer sig om mit emotionelle ve og vel, er det mig selv, der ved, hvad der er godt for mig. Det udelukker ikke, at jeg spørger nogen til råds. Men afgørelsen er min, og kun min. Ligesom det, taget alt det førnævnte mht. psykiatrien i betragtning, må være alene min afgørelse, hvem jeg i givet fald spørger til råds.

    Jeg har heldigvis aldrig været i besiddelse af en specielt udpræget autoritetstro, snarere har jeg været i besiddelse af en udpræget autoritetsmistro, hvorfor jeg i sin tid valgte, at ikke henvende mig i psykiatrien. Havde jeg gjort det, ville jeg i dag stå med den nok mest stigmatiserende diagnose, psykiatrien kan byde på (bortset måske fra personlighedsforstyrrelse-diagnoserne), og i øvrigt være på førtidspension - med 90% sikkerhed - og afhængig af stoffer, der ikke bare nedsætter livskvaliteten drastisk i al almindelighed, men også forhindrer recovery og forkorter folks livsforventning i gennemsnit med 25 år (apropos "Det er ingenting i veien for å ha de bivirkninger..." synes du virkeligt det?)

    Netop fordi jeg undgik "fag"folkenes inkompetence, er jeg i dag fuld recoveret. Nu vil du nok sige, at det er "anekdotisk", at jeg er én af dem, der tilfældigvis klarede sagen uden "eksperternes" indblanding. Sagen er, at der findes en del studier, der gør "anekdoten" til et videnskabeligt bevist faktum. Folk kommer sig ikke i psykiatrien. De kommer sig udenfor, og langt væk fra, den. Hvorfor psykiatrien påstår, at fuld recovery skulle være en umulighed.

    Læs Robert Whitaker, Mad In America, og bliv klogere på psykiatriens "kompetence".

    Lad mig sige det sådan: hvis "fag"folkene virkeligt er kompetente, dvs. ved, hvad de gør, så må både deres rådgivning og "behandling" betragtes som kriminel. Jeg plejer at holde de fleste af dem tilgode, at de netop er hele vejen igennem ignorante.

    SvarSlett
  9. Jeg har også vært utsatt for pillepress. I en periode var jeg så utkjørt av somatisk sykdom og manglende oppfølging fra helsevesenet at jeg utviklet psykiske lidelser. Det halve året jeg gikk på antidepressiva var et helvete - det finnes ingen annen måte å beskrive det på. Bivirkningene var store, og livet gikk i stå.

    Heldigvis ble jeg raskt friskere idet jeg kuttet ut denne medisineringen - mot kraftige protester fra min lege.

    Jeg sier ikke at medikamenter ikke har sin misjon. Men det er også slik at de heller ikke er mirakelkurer. Det verste er imidlertid når pasienten ikke høres. For det er på mange måter det viktigste i en slik situasjon.

    Takk for at du tar opp slike problemstillinger, Sigrun.

    SvarSlett
  10. Sigrun: Takk, skjønner. Det er jo kritikkverdige forhold innen religioner og alternative behandlinger andre steder også. Men man må være forsiktig med å falle for Scientologikirens PR-grep.

    Det finnes tros-aspekter ved scientologi, og noen religionsvitere har rett i det, men det finnes også religionsvitere som James R. Lewis og J. Gordon Melton som samarbeider med Scientologikirken, og til og med lar seg betale av de gruppene de skal forske på. Lewis lot seg til og med betale av Aum i Japan etter giftgass-angrepene.

    Scientologikirken er først og fremst et kommersielt MLM-selskap som selger kurs og bøker for selvrealisering og alternativ behandling av psykiske og fysiske sykdommer. De innrømmer at de behandler kreft, epilepsi, depresjon, homoseksualitet, osv. på tomannshånd, men til pressen og myndighetene sier de noe annet. Derfor er slike skjulte opptak gjort av VG Nett og journalist Fredy Gareis så viktige for å avdekke sannheten.

    SvarSlett
  11. 89: Om det var meg som skulle være forsiktig, så er det ingen fare. Jeg har blitt stoppet et par ganger på gata av scientologer, men det kunne da aldri falle meg inn å ta noen test. Religionskritisk er jeg også.

    Jeg synes imidlertid at fokuset på Scientologikirken i forbindelse med selvmordsproblematikk har vært uforholdsmessig stor, tatt i betraktning at det skjer 500 selvmord her i landet årlig. Med det mener jeg: Tenk om det var like mye fokus på andre forhold som kan medvirke til selvmord!

    SvarSlett
  12. Universitetsstudent27.4.09

    Å gå inn, uten kritikk, for at fagfolk vet best er ifølge sosiologen Bourdieu småborgerenes gode vilje mot det legitime samfunn (som forøvrig skapes av småborgerene selv).

    Det finnes nok av vitenskapelig kritikk rettet mot psykiatriske medisiner og fagfolk som markedsfører dettet. Denne kritikken går bla. på at leger, psykiatrien og legemiddelprodusentene forsker frem og markedsfører psykiatriske medisiner ikke for at de bryr seg om klientene, men for at de vil tjene bra økonomisk på det. Og derfor også driter i og snakker bort det faktum at både bivirkninger og hovedeffekter ved flere psykiatriske medisiner kan risikere å skade klienten alvorlig.

    Professor i medisin, Eivind Meland [1], har tidligere uttalt at: "Medisinen har fått karakter av religionssubstitutt" og heller derfor i retning mot at medisin og scientologikirken tilbyr noe av det samme. Doktor John Virapen (med 30 års erfaring fra legemiddelindustrien) tar for seg økonomiske grunnlag for medisiner i sin bok "Piller og Profitt", og filosofen Michel Foucault tar gjennom flere av sine bøker å belyser fagfolkene sin rolle og kvalitet. Dette er noe av mye kvalitetssikret kritikk av psykiatrien og deres medisin.

    Så derfor bør en med fornuft og kritikk ikke ta all fagfolk kompetanse for en gitt kvalitet.

    [1]Waksvik, G. (2007). - Medisinere skaper sykelighet. Lastet ned 27.04.2009, fra http://www.mentalhelse.no/Arkiv/2007/November/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=8904

    SvarSlett
  13. Helge: Å, har du vært utsatt for påprakking av piller, du også! Det gjorde meg vondt å høre.

    SvarSlett
  14. Universitetsstudent: Takk for kommentar. Bourdieu har alltid noe fornuftig å si.
    Det er også bånd til legemiddelindustrien hos fagfolk som vedtar diagnoser.
    Virapens bok har jeg ikke lest, bare dette. For å framskynde den svenske godkjennelsen av Prozac (Fontex) lot legemiddeldirektør Virapen bestikke en svensk psykiater med oppdrag for Socialstyrelsen. Det kostet ”bare” 100 000 kr.
    Jeg legger inn linken din som klikkbar: Medisinere skaper sykelighet

    SvarSlett
  15. Anonym27.4.09

    Universitetstudent.

    Jeg tenker at det viktigste fagfolk kan gjøre er å lytte til hvilke tilbakemeldinger pasienter har av våre "nye" medisiner. I den sammenheng har jeg lyst til å nevne SSRI preperatene som hos flere kan gi stygge bivirkninger, men som likevel skrives ut over en lav sko.
    Det betyr nok ikke så mye for disse menneskene hva Bourdieu mener eller ikke mener, men hva medisinene gjør med kroppen, inkludert personligheten.

    Mvh Rakel

    SvarSlett
  16. Universitetsstudent27.4.09

    Det med Bourdieu var i hovedsak henvisning angående "stol på fagfolk mer enn andre" kommentarene som har vært på siden her, men det kan likevel være nyttig for klienter å se psykiatrien i større perspektiv enn legens perspektiv iblant. Selv har jeg, som funksjonshemmet og god erfaring fra psykiatrien, erfart at et vidt perspektiv lønner seg.

    Tror ikke fagfolk i noen stor grad ønsker å lytte særlig mye til klientenes meninger hva angår medisinering; både av økonomiske og faglige årsaker.

    SvarSlett
  17. Anonym27.4.09

    Huff, det gikk visst litt fort i svingene. Beklager, jeg misoppfattet innlegget ditt.

    Mvh Rakel

    SvarSlett
  18. Anonym27.4.09

    Til Marian:

    Dersom din venninne hadde hatt positiv erfaring med medisiner, ville du skrytt dem opp i skyene?

    Du er en av de som absolutt ikke forstår at individuelle erfaringer ikke kan projiseres over på andre. Jeg kan vise til enkeltetilfeller hvor medisinering har hjulpet og uten plager. Dermed kan vi konludere med at medisiner er positivt, ikke sant?

    SvarSlett
  19. Anonym: Hvis min veninde havde haft positive erfaringer med "medicinen", havde jeg sagt: "Fint, det er dit valg. Jeg håber, du ved, hvad du gør."

    Jeg er medlem af MindFreedom International, og vi fordømmer principielt ingen, bare fordi de tager psykofarmaka. For mange er det det eneste "valg", de har. Fordi der ikke findes for alle og enhver tilgængelige alternativer. Og selvfølgeligt i en række tilfælde også, fordi systemet udøver tvang. Dvs. fordi der ikke eksisterer et reelt valg.

    I øvrigt mener jeg, at det er fortalerne for psykofarmaka, der ikke forstår, at individuelle erfaringer ikke kan projiceres over på andre, da al videnskabelig evidens peger på, at "medicin" netop ikke virker. Andet end "symptomer" tilslørende, altså. Når den opleves som "virksom", må det således antages, at det drejer sig om en placebo-effekt. Og, de facto, så viser de fleste studier, at psykofarmaka kun slår placebo marginalt, hvis overhovedet.

    Lad os lige hurtigt se på det: Vi står med en "behandling", der markedsføres på grundlag af en teori, der mangler enhver evidens for sin korrekthed (den medicinske forklaringsmodel). Denne "behandling" er den eneste, der tilbydes af systemet, selv om dokumenteret virksomme alternativer ikke er ukendte (Soteria, Vestlaplandsmodellen, etc.). Den alene tilbudte "behandling" er kendt for at forårsage bivirkninger af en karakter, der i sin tid førte til, at f.eks. Vioxx blev taget af markedet. Udover en grotesk forhøjet dødelighed har vi ting som tardiv dyskinesi, reducerede kognitive evner, svind af hjernematerie og hjernecelledød, diabetes, og et hav af andre bivirkninger, der, hvis jeg skulle nævne alle, ville tage mig timer, at remse op. Én bivirkning vil jeg dog nævne igen, fordi den i mine øjne er eminent vigtigt: "medicin" forhindrer recovery.

    Dvs. vi står med et system, der, ved hjælp af sin "behandling", gør alt for at holde folk fast i offerrollen, hjælpeløst og, grundet "medicinens" ekstremt handicappende bivirkninger, faktisk i tiltagende grad afhængig af netop dette system. Og medmindre man magter at frigøre sig på eget initiativ, for livet. Det svarer til at nægte et menneske, der sidder i kørestol, men der har alle chancer for at kunne komme til at gå igen, enhver hjælp, der kunne få dette menneske på benene igen.

    Nu er nogle mennesker dybt forelskede i deres offerrolle, og intet skræmmer dem mere, end at skulle definere sig som værende andet end "psykisk syg". Jeg vil ikke tage "fornøjelsen" fra dem, men jeg kan ved min bedste vilje ikke se nogen som helst etisk holdbar grund for at de, der ønsker at komme videre med deres liv, skal afholdes fra det med al magt, bare så de i deres offerrolle forelskede ikke får en dårlig smag i munden. Lige så lidt som jeg kan eller vil acceptere farmaindustriens over lig gående grådighed, eller vor kulturs magtsyge higen efter mere og mere social kontrol som etisk holdbare grunde til at nægte de udpegede sorte får et liv i frihed og værdighed.

    Derfor ønsker jeg frit valg på alle hyller, for alle, uanset problematik (diagnose), dvs. jeg ønsker faktisk, at psykiatriens monopol på området afskaffes, at diagnosticering gøres frivillig, og at al tvang afskaffes.

    Hvad jeg derimod ikke ønsker afskaffet, er menneskeligheden. Og det er netop den, jeg ser psykiatrien og psykofarmaka medvirke i ikke ubetydelig udstrækning til at afskaffe.

    SvarSlett
  20. Henrik Ibsen skrev en gang:"Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske,tar du livslykken fra ham med det samme". Kanskje vi på dette området kunne omskrive sitatet slik: "Tar du psykofarmakaen fra en psykiater,tar du livslykken fra ham med det samme".

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post