3.4.09

Gud ingen torturist

Hvordan kan kirken forkynne at Gud vil dømme folk til evig tortur, og samtidig kritisere dødsstraff og tortur her på jorda? undret teolog Kjetil Grandal. I 2000 disputerte han med avhandlingen En kjærlighet med rom for alle? - Apokatastasistanken i lys av gudsbildet med henblikk på moderne protestantisk teologi.

Martin Luther snakket om to gudsbilder: Den åpenbarte Gud (Deus revelatus), som elsker menneskene så høyt at han går gjennom lidelse og død for å frelse alle, inkludert sine fiender, og den skjulte Gud (Deus absconditus), som dømmer og skiller menneskene i to grupper, de som blir frelst og de som går fortapt.

Grandal mener at Luthers lære i sum innebærer at bildet av Gud som grensesprengende kjærlighet holdes fast, samtidig som det er en mulighet for fortapelse.

Den sveitsiske teologen Karl Barth (1886-1968) tok et slags oppgjør med Luther, ved å vektlegge at Gud er kjærlighet, noe som har som konsekvens at hvert menneske kan føle seg sikker på frelse. I stedet for forestillingen om den skjulte Gud vektla Barth Guds kjærlighet åpenbart gjennom Jesus. Langt på vei konkluderte Barth med at alle blir frelst til slutt. I respekt for Guds frihet holdt han likevel en teoretisk mulighet åpen for en fortapelse, men minnet om at en dømmende Gud er den samme som har vist seg gjennom Jesus. Hvilket gir håp for alle.

Tyske Jürgen Moltmann (f. 1926) gikk litt lenger. Han ville ikke ta noe forbehold overfor tanken om alle menneskers frelse. Han så i Jesus åpenbaringen av den totalt inkluderende Gud. Helvete kan ikke finnes.

Kjetil Grandal konkluderer avhandlingen sin med at håpet om frelse for alle er eneste mulige svar på spørsmålet om menneskenes skjebne etter døden. Grunnlaget for en slik oppfatning er Guds radikalt inkluderende kjærlighet. Dersom Gud i sin frihet har åpenbart seg som en kjærlighet med rom for alle, kan det ikke være teologiens sak å utstyre kjærligheten med forbehold.

6 kommentarer:

  1. Et emne som det går diskutere mye. Skulle ønske at konservative kristne som kanskje er med i en liten menighet med strenge regler og tror at bare de gjør det rette, kunne løfte blikket. Det er miliarder av mennesker på jorden, likevel kan en liten menighet på noen tusen mene at de er de eneste som kommer til himlen.

    SvarSlett
  2. Så morsomt at også andre har lest denne avhandlingen. :-)

    SvarSlett
  3. det er lite påaktet at vi her har å gjøre med et veritabelt overgrep

    nemlig det at mennesket fundamentalt er et ondt vesen

    defor gjør det onde handlinger og kan bare frelses via en religiøse kultus

    skulle det protestere mot denne "sannheten" gjør det bare vondt verre

    dette er et uunnværlig aksiom i religion og lite å gjøre med ettersom det er opplest og vedtatt at den skal 'respekteres'

    SvarSlett
  4. Beatesrasteplass: Jeg har ikke lest hele. Kanskje 1/3. Den ble litt tung for meg.
    Men at den fins, gjorde en forskjell.

    SvarSlett
  5. Anonym30.9.09

    Kjetil er min helt!

    SvarSlett
  6. Anonym: Jeg tror flere mener det samme som deg :)
    En kvinne som hadde fulgt hans grunnfagsforelesninger i etikk og dogmatikk, sa at de var en revolusjon - det var ordet hun brukte - i hennes trosliv.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post