7.4.09

"Gode" råd mot sykdom

Jeg har fått mange "gode" råd om hva jeg burde gjøre for å bli "avtraumatisert" etter overgrep, alt fra å drikke te til å ha et pusseskinn salvet av en menighet i Nord-Norge oppå hodet.
Da eksen min ble syk, fikk han så mange tips at jeg tror han ville ha blitt forgiftet dersom han skulle ha proppet i seg alle "alternative" piller.

Jeg anbefaler dere som bare fortelle andre hva de har å gjøre når sykdom rammer, å lese Arachne sin bloggpost Noen avsløringer. Som mange vet er mannen hennes, Steinar Lem, alvorlig kreftsyk. Det er ille at hun skal måtte bruke krefter på å handskes med alle som kommer med sine råd.

5 kommentarer:

  1. Noe av det mest irriterende, er alle som ber meg gå meg en tur. Det er visstnok en mirakelkur som helt plutselig skal gjøre meg frisk fra min alvorlige depresjon. For det pleier å funke for de når de føler seg litt nedfor. At de ikke tror jeg hadde bodd i et telt på toppen av et fjell hvis det hadde gjort meg frisk!

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner også til dette, Ragne. Tur kurerer alt...

    SvarSlett
  3. Mille8.4.09

    Og så har du eksen min som tror at alt er psykisk og mente jeg sikkert kunne kurere prolapsen min med kognitiv terapi... Fryktelig irriterende!

    SvarSlett
  4. kristina9.4.09

    Å motta en endeløs rekke "gode" råd kan være utmattende. Samtidig er det deilig ansvarsfraskrivende fra den som tilbyr sine "innsiktsfulle" tanker, de trenger jo slett ikke yte noe praktisk. Jeg har fått et råd en gang som styrket meg: stå opp for deg selv og kjemp! Det funker for meg! Også er det kanskje det vi gjør alle sammen, kjemper for oss selv, men på ulike plan. Indre eller ytre, det finnes en tid for alt og man må selv ha rett til å definere hva som skal komme først. Å akseptere og respektere andres ulike prosesser er et viktig bidrag for å styrke og hjelpe de som står rundt. Det er jo vår egen vei vi skal finne. Ydmykhet er en vakker og vanskelig øvelse!

    SvarSlett
  5. Anonym9.4.09

    Ydmykhet er viktig ja. Enig. Generelt bør man avstå fra å gi råd til folk så lenge de ikke spesifikt ber om det. Jeg har også fått mange råd opp gjennom mot etterbyrden av min traumatsike barndom. De varierer fra å være irriterende til direkte krenkende. Når jeg gjør oppmerksom på dette, blir det gjerne påpekt at min protest kun er et resultat av at jeg ikke er rasjonell, fordi jeg "sliter psykisk". :-D

    En dame jeg kjenner ble forresten bedt av legen sin, som var tysk, om å ta seg en kald dusj mot depresjon. Når jeg hører slikt, og dette med å "gå tur", flimrer det for netthinnen bilder av kjekk, "arisk" ungdom sysselsatt med linjegymnastikk, og jeg hører hornmusikken og en gammel filmavisen-stemme som sier ha-stemt:
    "...og svakheten skal meisles ut av mennesket, så det står der rent og rankt! Hvis ikke fortjener det å bukke under som det undermennesket det er! Disiplin! Disiplin! DISIPLIN!!!". ;-)

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post