30.4.09

Etikk og moral

Finn-Erik Vinje blogger om ordene "etikk" og "moral".

Teologiprofessor Svein Aage Christoffersen har forklart forskjellen mellom de to ved å ta utgangspunkt i psykologiens skille mellom en krise som utfordrer vår identitet og en krise som utfordrer vår integritet.

I en integritetskrise vet vi hva som er rett å gjøre, men vi lever ikke opp til det vi vet. I en identitetskrise derimot, vet vi ikke hva som er rett; vi har ikke lenger en standard å definere vårt liv i forhold til.

Med andre ord: I en integritetskrise er det ikke målestokken som er problemet, men at vi kommer til kort i forhold til den. I en identitetskrise er selve målestokken blitt problematisk.

En integritetskrise er en moralsk krise, mens en identitetskrise er en etisk krise. Vi kan si at etikken er moralens teoretiske grunnlag.

Et etisk problem kan også være en konsekvens av et moralsk problem. Dersom vi ikke lever opp til vår standard, kan vi bli tvunget til å problematisere denne standarden. I en slik prosess ligger det en fristelse i å justere standarden slik at den passer oss bedre. Ved å omdefinere moralske problemer til etiske problemer, kan vi løpe unna moralske krav.

Christoffersen sier at de fleste av oss er tilbøyelige til å definere egne problemer som etiske problemer og andres som moralske problemer.

3 kommentarer:

  1. Tankene til Christoffersen er for meg bare en lek med ord. Selv mener jeg at moral/etikk-forestillingen er et rått,sjelelig maktmiddel. Dette blir konklusjonen hvis en tar utgangspunkt i mennesket som en helhetlig personlighet.
    Menneskers ytre handlingsmønster kan være resultat av egne drivkrefter, eller det kan styres av den bevisste viljen. I det første tilfellet er moral/etikk-forestillingen overflødig,i det andre tilfellet fører den til et ødeleggende integritetsbrudd.
    Det er lettere å gi etter for egne drivkrefter enn å trosse dem.Hvis slike drivkrefter ligger bak handlingene, er det derfor unødvendig å dytte på utenfra med moral/etikk-forestillingen. Hos sjelelig sunne mennesker er drivkreftene konstruktive og livsbejaende. Som hos alle andre livsformer går drivkreftene ut på å virkeliggjøre iboende egenart gjennom vokster og modning. Mennesker har dessuten behov for å finne en mening i tilværelsen. Når det å "være menneskelig" - lik mennesket,er positivt ladet, må årsaken være tiltro til menneskenaturen.
    Det er først når egne drivkrefter mangler, at moral/etikk-forestillingen kommer inn i bildet. Den presser mennesker til å bruke viljen til å utføre handlinger de ikke har dekning for i seg selv. Et slikt integritesbrudd skader både dem selv og andre. Det å måtte handle på tvers av egne drivkrefter, er fryktelig slitsomt, og det gjør mennesker fremmede for seg selv og fremmede i verden. Siden alle mennesker i alle ting søker sitt eget beste, venter de full erstatning for ofrene med integritetsbruddet. Resultatet er at de driver andre inn i en fryktelig takknemlighetsgjeld.
    Filosofien har erkjent at alle virkelige begreper kan defineres. Siden "moral" og "etikk" er manipuleringsord og ikke virkelige begreper, kan de ikke defineres.
    Hvis vi skraper forgyllingen av disse ordene,vil vi se at de ikke er annet enn reip som slavebinder andre sjelelig. Mennesker takles som manipulerbare gjenstander. Det er derfor ikke tilfeldig at de som er opptatte av moral/etikk, ikke knytter dette opp mot sjelslivets dynamikk.De gode egenskapene oppfattes nærmest som produkter som kan plukkes ned fra hyllen med viljen, og inkorporeres i sjelslivet.Deretter sorteres mennesker etter kvalitet avhengig av hvor identiske de er med "de ideelle fordringer".
    All makt bør flyttes fra dette brutale manipuleringsmidlet og inn i den enkelte selv. Det er da de fungerer på sitt beste. Gjennom friheten til å leve i samsvar med eget,indre liv, blir livet rundt dem en del av deres egen virkelighet og derfor noe som angår dem. Det å forløse og verne om livskreftene i eget liv og i livet rundt dem, blir dermed to sider av samme sak.
    Kom gjerne med innvendinger. Jeg liker å diskutere.

    SvarSlett
  2. Siden ingen har kommet med innvendinger, kan jeg jo komme med to vanlige innvendinger selv:
    ”Du angriper moralismen ,ikke den virkelige moralen og etikken”. Med moralisme mener de da regelslaveri, og med den virkelige moralen og etikken og etikken de konstruktive og livsbejaende egenskapene som sjelelig sunne og sterke mennesker utvikler. Men moral/etikk - forestillingen kan selvsagt ikke skape sjelelig sunnhet og de egenskapene som blir konsekvensene. Tvert imot stjeler den den friheten som er nødvendig for å oppnår sjelelig sunnhet.
    ”Vi trenger moral/etikk- forestillingen til å bekjempe livsfiendtlige holdninger”. Et slikt synspunkt er logisk med bakgrunn i det totalitære menneskesynet, ikke i det humanistiske.
    Hvis mennesket i utgangspunktet er et tomt råstoff som skaper seg selv gjennom en fullkommen vilje, så må alle avvik fra gunstige egenskaper skyldes dårlig bruk av viljen. Det er derfor nødvendig å kunne bruke moral/etikk - forestillingen til å stramme opp viljen.
    Ut fra det humanistiske menneskesynet er mennesker livsformer som fungerer etter de
    samme grunnprinsipper som alle andre livsformer. Vi kan derfor f.eks. bruke en blomst som
    sammenligning.
    Når en blomst ser truskete ut og holder på å råtne og forgå, vet vi at årsaken alltid er
    manglende tilfredsstillelse av behov eller mishandling. Drivkreftene er det aldri noe i vegen med. Oppgaven er derfor å vanne og gjødsle , og å plukke vekk snyltedyr og annet som angriper den. Blomsten har egenverdi som mål i seg selv. Mennesker er villige til å påta seg arbeid med å forløse livskreftene slik at de kan få del i denne egenverdien.
    Når det gjelder mennesker, vil det å tilfredsstille behov og fjerne mishandling i begge tilfeller si å skape grunnlag for indre frihet:
    Et menneske som har indre frihet, har ingen problemer med å tilfredsstille sine andre sjelelige behov. Det har evne til å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten om seg selv, og å skaffe seg livsinnhold ved
    å leve ut sitt indre liv i samspill med livet rundt dem.
    Mennesker med indre frihet kan heller ikke mishandles sjelelig. De har ikke behov for de nødløsningene de kunne oppnå ved å la seg takles og manipuleres som objekter.
    For å oppnå best resultat, må derfor alle sjelelige maktmiddel ryddes av vegen. Farligst av dem er moral/etikk- forestillingen fordi den har et slikt besnærende, vakkert ytre. Men den er en tjuv. Den stjeler
    den indre friheten.

    SvarSlett
  3. Siden ingen har kommet med innvendinger, kan jeg jo komme med to vanlige innvendinger selv:
    ”Du angriper moralismen ,ikke den virkelige moralen og etikken”. Med moralisme mener de da regelslaveri, og med den virkelige moralen og etikken og etikken de konstruktive og livsbejaende egenskapene som sjelelig sunne og sterke mennesker utvikler. Men moral/etikk - forestillingen kan selvsagt ikke skape sjelelig sunnhet og de egenskapene som blir konsekvensene. Tvert imot stjeler den den friheten som er nødvendig for å oppnår sjelelig sunnhet.
    ”Vi trenger moral/etikk- forestillingen til å bekjempe livsfiendtlige holdninger”. Et slikt synspunkt er logisk med bakgrunn i det totalitære menneskesynet, ikke i det humanistiske.
    Hvis mennesket i utgangspunktet er et tomt råstoff som skaper seg selv gjennom en fullkommen vilje, så må alle avvik fra gunstige egenskaper skyldes dårlig bruk av viljen. Det er derfor nødvendig å kunne bruke moral/etikk - forestillingen til å stramme opp viljen.
    Ut fra det humanistiske menneskesynet er mennesker livsformer som fungerer etter de
    samme grunnprinsipper som alle andre livsformer. Vi kan derfor f.eks. bruke en blomst som
    sammenligning.
    Når en blomst ser truskete ut og holder på å råtne og forgå, vet vi at årsaken alltid er
    manglende tilfredsstillelse av behov eller mishandling. Drivkreftene er det aldri noe i vegen med. Oppgaven er derfor å vanne og gjødsle,og å plukke vekk snyltedyr og annet som angriper den. Blomsten har egenverdi som mål i seg selv. Mennesker er villige til å påta seg arbeid med å forløse livskreftene slik at de kan få del i denne egenverdien.
    Når det gjelder mennesker, vil det å tilfredsstille behov og fjerne mishandling i begge tilfeller si å skape grunnlag for indre frihet:
    Et menneske som har indre frihet, har ingen problemer med å tilfredsstille sine andre sjelelige behov. Det har evne til å knyttes sammen med andre ut fra bevisstheten om seg selv, og å skaffe seg livsinnhold ved
    å leve ut sitt indre liv i samspill med livet rundt dem.
    Mennesker med indre frihet kan heller ikke mishandles sjelelig. De har ikke behov for de nødløsningene de kunne oppnå ved å la seg takles og manipuleres som objekter.
    For å oppnå best resultat, må derfor alle sjelelige maktmiddel ryddes av vegen. Farligst av dem er moral/etikk- forestillingen fordi den har et slikt besnærende, vakkert ytre. Men den er en tjuv. Den stjeler den indre friheten.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post