16.3.09

Troverdighet

I boka Justismord og rettssikkerhet blottlegger lagdommer Trygve Lange-Nielsen et fordomsfullt syn på mennesker som har vært innom psykiatrien og en mistenkeliggjøring av mennesker som sier de har vært utsatt for overgrep.

Det virker som han ikke forstår at det ofte er en sammenheng mellom det å bli utsatt for overgrep og det å havne i psykiatrien, eller at det er naturlig å få problemer på grunn av overgrep. Problemene bruker han til å så tvil om troverdigheten til vedkommende.

Et eksempel er dette sitatet:

Datteren (fornærmede) hadde hatt langvarige opphold på psykiatrisk sykehus før hun fremsatte de første beskyldningen mot faren i 1990. Til tross for dette uttalte spesialpsykolog Vidar B. Johansen under straffesaken at datteren hadde en høy troverdighet.

Hva i alle dager er dette?! Kan hun ikke ha høy troverdighet når hun har vært i psykiatrien?

Et annet eksempel er dette:

Med ett unntak hadde de fornærmede klare personlige problemer, og mange var under behandling for disse. (..) Utsagn fra unge mennesker med rusproblemer og/eller store personlige problemer med et anspent forhold til faren bør møtes med skepsis.


Er ikke beskrivelsen over veldig typisk for mennesker som har opplevd seksuelle overgrep? Hva slags overgrepsofre ser Lange-Nielsen for seg? Mennesker som ikke har blitt påvirket av overgrepene i det hele tatt og som har et uanstrengt forhold til overgriper?

Se også dette.

2 kommentarer:

  1. For at gøre en kommentar, der sagtens kunne blive flere kilometer lang, meget kort: det bekræfter kun min antagelse, at psykdiagnoser ikke blev opfundet til andet, end til at lukke munden på folk (der har noget "ubekvemt" at meddele).

    SvarSlett
  2. Huffameg18.3.09

    Enig med Marian! Og denne Lange-Nilsen... han bruker også overgrepsofre som trekker sine forklaringer som bevis på at de i utgangspunktet løy. Som om ikke det finnes tusen andre grunner til å trekke sin opprinnelige forklaring om overgrep enn at den ikke var sann.

    Han følger med dette oppskriften fra "skeptiske" vitne- og minnepsykologer: Alle ubehagelige minner er i utgangspunktet å betrakte som falske, inntil det motsatte er bevist, spesielt hvis det gjelder kvinner og barn. Kvinner og barn overdriver, er hysteriske og lyver. Det er noe alle vet. Sjekk forøvrig det anekdotiske materialet som ligger ute på nett som liksom skal bevise at den ene og andre har hatt falske minner. Se hvor mye mindre bevis man krever for å fastslå at noe er falske minner, enn det som kreves for at man tror på mennesker som forteller om vonde ting. En ting er man i rettsalen må la tvil komme tiltalte tilgode, men når man også i vitenskapen bare automatisk fastslår at noe er falske minner, fordi et vitnemål er trukket tilbake eller fordi en bekjent av tiltalte benekter at det har skjedd... hallo! Sjekk også hvordan eksperimentelle studier der man lurer barn (psykologisk mishandling!!) blir generalisert og brukt som bevis på falske minner. Som om ikke barna også kan fortelle løgner ut fra hva de tror de voksne forventer, og ikke forteller om hva de faktisk husker de har opplevd. Alt skal liksom tolkes og vris i retning av at mennesker som forteller om vonde ting har falske minner.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post