9.3.09

Pinlig undersøkelse

På initiativ fra Norsk psykiatrisk forening, Norsk Psykologforening og Norsk Sykepleierforbund er det gjort en undersøkelse om synet på psykiatrisk tvang. Tittelen er Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling, mens det i realiteten spørres om tvungen undersøkelse/innleggelse. Ingen typer tvangsbehandling nevnes i undersøkelsen, ikke ett ord om sterke medikamenter, eller om tvangsmidler. Spørsmålene om tvang er tvang mot medmennesker, ikke mot respondenten selv.

Respondentene har ikke blitt spurt om hva de tenker om tvangens traumefremkallende virkning. Dersom de hadde blitt spurt om de ville vært enige i at en seksuelt misbrukt søster hadde fått dratt ned buksa med makt for å få en sprøyte, selv om det kunne påføre henne et nytt traume, er det ikke sikkert at de ville ha svart ja til tvang. En stor andel innlagte i psykiatrien har en traumatisk bakgrunn. Dette er ikke berørt i undersøkelsen.

Bare halvparten av de spurte mener kompetansen hos helsepersonellet er god eller svært god. Likevel vil de altså ha tvangsinnleggelse på sykehus hvor dette helsepersonellet jobber. Pålitelige svar?

Man pleier ikke å rådføre seg med opinionen i tunge etiske spørsmål som angår krenkelse av menneskets integritet. For eksempel undersøker man ikke folkemeningen om pedofile bør kastreres. Ut fra dette er det uforståelig at Norsk Psykologforening uttaler: "Det er gledelig å se at en så stor del av befolkningen slutter opp om den lovgivning vi har for psykisk helsevern."

Respondentene ble ikke spurt om de kjente lovverket før de avga sine svar. De færreste nordmenn vet hvilke kriterier som ligger til grunn for tvangsinnleggelser. Mange tror man må være farlig for seg selv eller andre for å bli utsatt for psykiatriens tvang. Også journalister, inkludert NTB, tror dette. Vi har til og med en helseminister som har trodd at langt flere var tvangsinnlagt ut fra farekriteriet, før han så et program på TV. Realiteten er at det store flertall ikke er tvangsinnlagt ut fra farekriteriet. Det er oppsiktsvekkende at Psykologforeningen nå ønsker å beholde dagens lovverk. For tre år siden mente den at man burde vurdere å fjerne behandlingskriteriet i psykisk helsevernloven.

Menneskerettighetene er ikke engang nevnt i undersøkelsen. Ifølge et intervju med menneskerettighetsjurist Gro Hillestad Thune i siste nummer av bladet Sinn & Samfunn står det mildt sagt ikke bra til med helsemyndigheters og helsepersonells kunnskap om pasienters grunnleggende rettigheter. Noe denne undersøkelsen tydelig viser.



11 kommentarer:

  1. Ingen grunn til begeistring, hva psykiatrien angår.

    SvarSlett
  2. Hm. Jeg var lige hen og læse på Mental Helses site om behandlingskriteriet. Helt enig. Men jeg synes aldeles ikke, at farekriteriet er så uproblematisk, som Erling Jahn vil have det. Som oftest er det jo, også her, en vurdering af hvad der kunne ske. Muligvis. Hvilket svarer til, at man anholder og fængsler folk, alene på grundlag af en formodning om, at de kunne komme til at begå en forbrydelse, en gang i fremtiden. (Stort set hele verdensbefolkningen ville sidde i spjældet, hvis alle skulle fængsles på dette grundlag... ).

    Tvang er i mine øjne kun forsvarligt hér og nu. Ikke et sekund før et menneske faktisk skrider til en farlig handling, og heller ikke et sekund ud over den tid, vedkommende faktisk er til fare for sig selv eller andre. Udelukket er derved også "behandling", der kan risikere at give en længerevarende virkning, altså medikamentel "behandling" og elektrochok.

    Men selvfølgeligt ville det forudsætte en radikal holdningsændring fra "hjælpernes" (og samfundets) side, og et radikalt ændret behandlingstilbud til mennesker i krise.

    SvarSlett
  3. Marian: Selv er jeg meget kritisk til farekriteriet når det gjelder selvmordsfare. Nettopp tvangspotensialet er en viktig grunn (i tilegg til diagnosespøkelset) til at jeg ikke har villet kontakte psykiatrien når jeg har vært svært deprimert og hatt alvorlige selvmordstanker.

    SvarSlett
  4. Admiral Gullars: De burde ha brukt pengene som denne "undersøkelsen", som er totalt verdiløs, har kostet, til noe bedre.

    SvarSlett
  5. Sigrun: Samme her. Og jeg synes, det er tankevækkende, at man egentligt godt kan sige, at jo mindre tvang, og jo mere ret til selvbestemmelse, jo færre tilfælde af selvskadende eller andre skadende adfærd. Tænker på sådant som Soteria, selvfølgeligt, og ting som denne studie. At der skulle en hel studie til at nå frem til noget så indlysende, fatter jeg så til gengæld ikke en meter af. Ligesom jeg ikke fatter, hvordan man kan erhverve sig en akademisk titel, når man åbenbart ikke engang er i stand til at lægge to og to sammen... (Men det er selvfølgeligt den der med logikken, eller mangel på samme, igen.)

    Og ja, pengene burde ha' været brugt til noget bedre. Til at iværksætte nogle radikalt anderledes behandlingstilbud, f.eks.

    (Når jeg hører om den slags "forskning", som den, du nævner her, så kan jeg ved min bedste vilje ikke lade være med at spørge mig, om de virkeligt er så dumme, eller om de måske smider pengene ud af vinduet for netop ikke at skulle bruge dem på alternativer. Men det er nok bare min psykiatri-noia.)

    SvarSlett
  6. Marian: Jeg er simplethen rasende, fordi respondentene i undersøkelsen, dvs. mange av dem, ikke har visst hva de svarte på. De trodde de sa ja til tvang fordi tvang reddet liv og helse, uten å vite at de fleste tvangsinnlagte ikke er i den kategorien.
    Og mange journalister som formidler denne undersøkelsen, er like kunnskapsløse. Jeg ser på nettsiden til Psykologforeningen, der har de lagt ut et innelgg og later som at tvang bare benyttes når det er fare for liv og helse:

    STOR OPPSLUTNAD OM TVANGSBEHANDLING

    Silje Kristin Guddal Fleirtalet av oss er positive til bruk av tvang mot personar som er ein fare for seg sjølv eller andre. Likevel har flertallet av nordmenn lita tru på at vi får den hjelpa vi har bruk for.

    SvarSlett
  7. Det er jo netop det store problem med rigtigt mange af de her studier, at de kan "designes" så man lige nøjagtigt får det resultat, man ønsker. Om det er at man undlader at tage højde for den ene eller anden lille men afgørende biologiske detailje mht. medicinske studier, eller om man "glemmer" den ene eller anden lille men afgørende information til deltagerne, når det drejer sig om sådan en rundspørge, som denne her. Mulighederne er der nok at tage af.

    Og journalisterne, de har jo i dag som regel hverken tid eller ork (og heller ikke "guts" nok) til at se nærmere på og eventuelt stille spørgsmålstegn ved hvad eksperterne serverer for dem.

    Det er den rene propaganda. Ikke videnskabelighed eller journalistik/information.

    SvarSlett
  8. Mille10.3.09

    Herregud... Med de kunnskaper jeg har om psykiati, tvang, overgrep og retraumatisering, så hadde jeg nektet å svare på en slik undersøkelse.

    SvarSlett
  9. Sigrun10.3.09

    Mille: Det hadde nok vært bedre om du hadde krysset av "veldig uenig" på alt...

    Det står noen psykiatere bak, som har klart å få med seg Psykologforeningen og Sykepleierforbundet. Det er faktisk ikke full enighet mellom de tre organisasjonene om utformingen av spørreundersøkelsen, men det var bare representanten for Sykepleierforbundet som var noenlunde tydelig i å si noe om at de som har svart, kan ha svart på uklart grunnlag.

    SvarSlett
  10. Sigrun10.3.09

    ... på pressekonferansen.

    SvarSlett
  11. TV 2 forteller nå om denne undersøkelsen. Da den ble presentert i fjor vinter, satte jeg meg umiddelbart ned og skrev et kritisk innlegg til Klassekampen om denne såkalte undersøkelsen, men utrolig nok trykket de det ikke. Utrolig, fordi det ikke var dårligere enn mye annet jeg har fått på trykk og viktigere enn prostitusjon og annet jeg har skrevet om. Jeg regner med at de rett og slett ikke fant meg like troverdig som fagfolkene bak undersøkelsen. Det er et ikke ukjent fenomen fra sosiologien at det viktigste for å bli trodd ikke er hva som sies, men hvem som sier det. Men professor Frank Aarebrot kritiserer undersøkelsen i TV 2 sitt intervju, og han befinner seg i alle fall høyt i troverdighetshierarkiet.

    Nå sier Psykologforeningen og Sykepleierforbundet til TV 2 at de ble misbrukt av psykiaterne. Denne offerrollen kler dem dårlig. De burde hatt integritet nok til å trekke seg fra samarbeidet. Gjennom kontakter i miljøet fikk jeg vite i fjor vinter at de var klar over at de spilte for galleriet da undersøkelsen ble presentert. Det er svært alvorlig at de som skal hjelpe mennesker med deres livsproblemer, kan gå så til de grader på akkord med egen moral.

    Tidspunktet for denne undersøkelsen var heller ikke tilfeldig. Den ble foretatt mens et utvalg arbeidet med behandlingskriteriet. Jeg er kjent med at representanter for Norsk psykiatrisk forening ville ha med undersøkelsen i rapporten som utvalget kom med i fjor sommer!

    Det er synd at pressen ikke var våken og bevisst sitt ansvar da undersøkelsen ble presentert i fjor, men jeg håper i det minste at de kan få seg en vekker. Det er svært gledelig at TV 2 nå avkler fagfolk som er mer opptatt av egen makt og prestisje enn av menneskene de er satt til å hjelpe.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post