6.3.09

Om svensk psykiatri, og et spørsmål fra en nordmann

For to år siden gransket Sveriges Radios programpost Ekot psykiatrien i Sverige. Foranledningen var opplysninger de kom over etter at en pasient drepte en medpasient og som ble hemmeligholdt av sykehuset overfor tilsynsorganet Socialstyrelsen.

De sendte spørreskjema til 1900 personer som jobbet ved psykiatriske avdelinger, både allmennpsykiatriske og rettspsykiatriske, ved 12 ulike sykehus. 1088 personer svarte.

En norsk psykolog kontaktet meg i dag, siden jeg har skrevet om dette tidligere, og lurte på om jeg hadde rapporten. Det har jeg ikke. Håpet mitt er at en svensk blogg(les)er kan fortelle meg hvor den er å få tak i, så kan jeg gi beskjed til psykologen.

Og siden jeg nå er innom denne saken, så kan jeg også si litt om det som ble presentert hos Sveriges Radio.

47 prosent av de ansatte oppga at de hadde sett personale bruke vold mot pasienter. 80 prosent oppga at de hadde sett personale krenke pasienter.

Personale
I 2006 sluttet Sylvia Kalju i sin jobb på en psykiatrisk avdeling, fordi hun syntes pasientene ble så dårlig behandlet.

- Jeg var sjokkert over det jeg så og kan ikke forstå hvordan man kan behandle mennesker så ille og krenkende, uttalte hun.

Ifølge henne og Silvana Olausson, en annen sykepleier ved en psykiatrisk avdeling i Göteborg, brukte personalet krenkelser som arbeidsmetode. Pasientene skulle skremmes og straffes slik at de ble rolige, snille og føyelige. De som hadde jobbet i psykiatrien i forholdsvis kort tid (1-5 år), hadde i nesten like stor grad som kolleger som hadde jobbet lenger, sett vold og krenkelser.

Pasienter
Mikael, som var innlagt på en rettspsykiatrisk avdeling, sa han hadde blitt utsatt for vold flere ganger. Blant annet hadde personalet holdt en pute over ansiktet hans mens han lå fastbundet i belteseng.

- Jeg mistet pusten og kunne ikke beskytte meg verken med hender eller føtter, og en slags dødsangst kom inn i kroppen min. Det var fryktelig, sa han.

Greta hadde vært innlagt ved flere psykiatriske avdelinger og kjente igjen bildet av vold og krenkelser. Hun sa at hun selv hadde blitt både slått og krenket flere ganger. En gang ble hun, utslått av medikamenter, forlatt helt naken på gulvet i flere timer, med døren åpen til korridoren, slik at alle som gikk forbi kunne se henne naken.

- At ingen av personalet tok tak i meg og kledde på meg! Det var fornedrende.

Det var slik hun lå da sønnen og eksmannen hennes kom på besøk.

- Det er skandaløst! mente eksmannen.

Tilsynsmyndigheter
Anders Milton, som på oppdrag fra den svenske regjeringen hadde utredet psykiatrien, var overrasket over resultatet i undersøkelsen.

- I mitt arbeid har jeg ikke hørt noe om noe sånt, sa han.

- Har dere spurt om det? undret journalisten fra Sveriges Radio.

- Nei, vi hadde ikke slike oppgaver, svarte han.

Hälso- och sjukvårdens ansvarsnemnd, HSAN, er en statlig myndighet som beslutter om helsepersonell har gjort seg skyldig i feil i sin yrkesutøvelse. Sjefen, Annica Marcus, kunne fortelle at det var ytterst sjelden at noen måtte stå til ansvar for overgrep mot pasienter. Hun hadde knapt fått meldinger om slike forhold.

- På fire og et halvt år tror jeg det har vært to-tre ganger kanskje.

I 2006 tok en pleier ved Universitetsykehuset i Lund kvelertak på en pasient. Dette ble verken meldt til HSAN eller Socialstyrelsen (det svenske Helsetilsynet). Avdelingssjefen fortalte at det aldri ble diskutert om det burde meldes. Annica Marcus ved HSAN reagerte da hun fikk se sykehusets interne rapport.

I tillegg til at det var uvanlig at slike ting ble meldt, var det ennå mer uvanlig at helsepersonellet ble felt for vold. Som oftest sto ord mot ord, og personalet gikk fri.

Ministeren
Den svenske sosialministeren Göran Hägglund reagerte på det Ekot hadde avslørt om forholdene innen psykiatrien. Han mente det var stor mangel på rettssikkerhet innen helsevesenet generelt, men spesielt i psykiatrien.

Statsråden ble bedt om å kommentere uttalelser fra Socialstyrelsen om at det holder å innhente informasjon fra dem som skal granskes. Hans svar var at "vi skjønnmaler kanskje bildet litt" når vi skal fortelle om noe vi har vært med på og hvor vi selv hadde et ansvar.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post