16.3.09

Ingen anger

Sitter og hører på psykiater Torgeir Husby på RedaksjonEN. Det stemmer det han sier om at innlevelse og anger hører sammen. Når noen har holdt på med grove overgrep i år etter år etter år, har vedkommende hatt mange muligheter for å stoppe underveis, men gjorde det altså ikke.

Det fins ingen som helst unnskyldning i verden for å begå grove overgrep mot noen i årevis.

Men Husby tar feil når han sier at det er bra at Fritzl ikke forbindes med psykiatriske pasienter, at ondskapen så å si ikke bringes inn i psykiatrien, fordi han ikke er utilregnelig.

Fritzl anses nemlig som personlighetsforstyrret, så da kobles han nettopp til psykiatriske pasienter. Av en eller annen grunn er dette en gruppe pasienter som det er lov til å stigmatisere, utelukkende ut fra hvilken diagnose psykiatrien har gitt dem.

13 kommentarer:

  1. Litt flåsete kan ein seie: Eg har hatt dyp venetrombose, svangerskapsdiabetes og forstua ein ankel. Om onde overgriaprar skal ha hatt liknande vanskar, håper eg ikkje det kjem fram i media, for eg vil ikkje bli stigmatisert.

    Men det er klart at dei gamle psykopatdiagnosane, som så blei til sosiopat, og no antisosial personlegdomsforstyrring eller noko i den dur, ER heftige diagnosar å få. Du mister til og med enkelte rettar hos NAV om du får slik diagnose.
    Får du slik diagnose er du i selskap med mange kriminelle, og prognosane er ikkje gode.

    Men diagnosen seier noko om omfattande og varige vanskar med å forstå andre mennesker, vanskar med å sette seg inn i og forstå andre sin smerte, og ta den inn over seg, og seier jo noko om manglande sosial og emosjonell kompetanse, anten ein kallar det empati, medkjensle eller mentalisering.

    Og det er ein diagnose som skildrar kva som er vanskeleg for personen. Det betyr ikkje at personen er fråteke alt ansvar for eigne gjerningar.

    me vil stille folk til ansvar så lenge dei ikkje er psykotiske (har mista evnen til realitetstesting), men det er jo klart at ein kan forklare/forstå ondskap ved hjelp av psykologiske forklaringsmodellar og eventuelt også kunne skildre profilen til Fritzl ved F-diagnosar.

    Det er jo ikkje det same som å seie at alle andre emd same diagnose har same verdisyn, same vilje til makt, vald og misbruk, eller same manglande vilje til å la vere å handle på dette når handlinga skadar andre.

    SvarSlett
  2. Avil: Da synes jeg fagfolk har et stort ansvar i å formidle det du skriver i siste avsnitt. For PF blir trukket fram i nesten enhver avorlig kriminalsak.

    Samtidig er det slik at stigmatiseringen av PF-diagnostiserte også skjer innen helsevesenet, sosialtjenesten osv., og den gjelder flere PF-er enn den antisosiale.

    SvarSlett
  3. No er det ikkje slik at fagfolk har fri tilgang til pressen. Journalistar ringer, ein blir spurt og seier ein masse, og så kjem det journalisten meiner er viktigast på trykk. Denslags informasjon blir nok ofte kategorisert som "tilleggsopplysningar", og kjem ikkje på trykk.

    PF som stigma er alvorleg, og eg syns det er meir alvorleg om ansatte innan helse- og sosialsektor møter klienter/brukere med fordommar enn at journalistane ikkje trykker det me seier alltid.

    SvarSlett
  4. Avil: Det er ikke spørsmål OM ansatte i helse- og sosialsektoren ugleser personer med slike diagnoser, men AT. Og det syke er at det er helsevesenet selv som gir dem diagnosene.

    SvarSlett
  5. Mille18.3.09

    PF-diagnoser er ypperlig å bruke som maktmiddel. Det verste er når traumatiserte får samme diagnose som (små)psykopater - nemlig borderline.

    Fordommer mot PF-diagnoser er omtrent like stor i helsevesenet som hos mannen i gata, så man kan ikke bare skylde på media.

    SvarSlett
  6. Huffameg18.3.09

    Hei, Mille!
    Det ble gjort ganske mange studier på 80- 0g 90-tallet der man singlet ut borderline som en traumediagnose. Problemet med disse studiene var imidlertid at man tok utgangspunkt i at de andre pf-diagnosene ikke var forårsaket av traumer (i så stor grad). Imidlertid viste det seg at det materialet som framkom viste at også de andre diagnosene kunne være forårsaket av traumer. Man fikk en ganske solid bekreftelse på at så var tilfelle gjennom den longitudinelle studien fra New York (CIC), som med all tydelighet viste at alle pf-diagnoser egentlig kunne tilskrives vonde oppvekstkår. Dette var i tillegg en studie som kontrollerte for familibakgrunn, slik gener kunne utelukkes som forklaring. Studien har nå pågått over 30 år, og har vist at alle de psykiatriske diagnosene man har sjekket for kan tilskrives oppvekstkår. Riktignok fikk barn av "syke" foreldre oftere tilsvarende diagnoser, men dette hang helt og holdent sammen med at de samtidig fikk dårligere behandling av foreldrene. Barn av "syke" foreldre som fikk god behandling av sine foreldre hadde de INGEN økt risiko for de diagnosene foreldrene hadde, eller noen andre psykiatriske diagnoser! Videre hadde barna til de "friske" foreldrene diagnoser hvis de hadde blitt behandlet ille! Et mer knusende slag mot teorien om "genetisk sårbarhet" har jeg hittil ikke sett. Ikke rart denne studien (den grundigste studien som noen sinne er gjort på området!) aldri blir nevnt av norske psykiatere!

    SvarSlett
  7. Mille18.3.09

    Huffameg, dette var interessant!

    SvarSlett
  8. huffameg: Dei aller fleste F-diagnosane skildrar utelukkande symptom/liding, og seier ikkje noko om årsak. Det står ingenting i ICD-10 om at personlegdomsforstyrring har genetisk årsak.

    Det du skriv her, om at personlighetsforstyrring kjem av så vonde/krenkande opplevingar i barndommen at ein tek skade, har til gjengjeld vore den rådande teorien i mange ti-år, støtta av svært mykje forskning på samanfall.

    Eg forstår rett og slett ikkje kva det er du opponerar mot her?

    SvarSlett
  9. Mille21.3.09

    Noe av det siste jeg leste om borderline fra en psykiater, var at det er 2/3 gener.

    SvarSlett
  10. Huffameg22.3.09

    Nettopp, Mille. Dette er svært typisk for psykiatere - SPESIELT hvis de blir konfrontert med vonde historier fra barndommen. Da skrur de av ørene, kaster dem i søppelbøtta og begynner å snakke om gener.

    Og så må jeg komme med en liten beklagelse til Sigrun for at jeg penset dette inn på et sidespor i forhold til det opprinnelige temaet. :)

    SvarSlett
  11. Huffameg: Skjønner ikke hva osm skla beklages her...
    Enig med deg. Leste den populærvitenskapelige boka "Personlighet og personlighetsforstyrrelser" (1. utgave) av psykologiprofessor Svenn Torgersen. Der var det mye victim blaming.

    SvarSlett
  12. Mille23.3.09

    Sigrun: jeg var på biblioteket og bladde i denne boka til Svenn Torgersen, men jeg fant ut at jeg gadd ikke å bruke tid og krefter på å irritere meg over all victim-blaming han kommer med. Jeg gikk heller og lånte Kirkengens bok om hvordan krenkede barn blir syke voksne. Denne boken burde være pensum for ALLE som jobber i psykiatrien og i helsevesenet ellers.

    Kanksje litt på siden, men kom over en kronikk i dagens Aftenposten som bl.a. er skrevet av A. L. Kirkengen.
    http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2991360.ece

    SvarSlett
  13. Sigrun23.3.09

    Mille: Jeg leste kronikken i Aftenposten i dag morges, ja.

    Det er vel ikke utypisk at fagfolk nettopp ikke leser det de burde lese. Til og med psykiatriboka som Ansgar Gabrielsen sørget for at alt helsepersonell fikk GRATIS, gidder ikke mange lese. En behandler skrev til meg at boka fikk de gratis på hans arbeidsplass, men det var forbausende få som leste den.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post