4.3.09

Dannelse nedenfra

Anne Viken skriver om dannelse, med henvisning til et Apollon-intervju med professor Bernt Hagtvedt. Hans krav til det dannede menneske er:

- Med dannelse mener jeg evnen til å kunne fremstille et argument, skrive godt og klart, vite hva du sier og hvilke tradisjoner du knytter deg til, ha bred kunnskap om blant annet etiske, estetiske, samfunnsvitenskaplige, naturvitenskaplige og historiske emner. Og ikke minst kritisk sans, vite om svakhetene i egne resonnementer og ha evne til å sette deg inn i hva din motstander står for.

Professoren vet nok at ikke alle av oss riktig når dit.

Men jeg får lyst til å framheve dannelsens betydning nedenfra, å bevege seg fra bruker til borger. Den danske pedagogen Erik Sigsgaard er blant dem som problematiserer bruker-begrepet, som han setter opp mot begrepet skaper; mennesket er så å si fra skapelsen selv en skaper.

Et nytt klasseskille blir stadig mer framtredende, sier Sigsgaard: Skillet mellom dem som omtaler de andre som "brukerne" og bestemmer hva "brukerne" har bruk for, og "brukerne" selv, som er uten mulighet til å sette spor etter seg.

Hvordan blir mennesker når de reduseres til "brukere"? Uansvarlige? Sinte - over å ha blitt frarøvet makten over sitt eget liv?

Kan et demokrati fungere og utvikle seg hvis denne nye klasseinndelingen ikke bekjempes? spør han.

Sigsgaard skiller mellom to typer sosialisering:
- tilpasningssosialisering: individene formes, slik at de passer inn i de samfunnsmessige strukturene, eller
- dannelsessosialisering: individene utvikler seg til politiske subjekter

Ekspertene får dermed to ulike funksjoner for brukerne:
- de kan gjøre brukerne sunne, eller
- brukerne kan, med ekspertenes hjelp, gjøre seg selv sunne.

3 kommentarer:

  1. Jeg tænker, at kun den sidstnævnte funktion overhovedet kan føre til virkelig - og nu tøver jeg lidt, fordi jeg egentligt gerne vil helt væk fra enhver sygdomsrelateret terminologi - helbredelse. Det er jo i bund og grund aldrig eksperterne, mediciner eller hvad det måtte være af formende indgreb, der heler. Det er altid organismen, der heler sig selv.

    Det bliver jo ingen steder mere tydeligt, end mht. emotionelle problemer. Uanset hvor meget eksperterne former udefra, så kan de ikke helbrede. Eksperter kan forme materielle ting, så de fungerer, på den ene eller anden måde. Men sidet er altså hverken materie eller ting. Det er en immateriel, levende organisme. Og som sådan kan det kun hele sig selv.

    Det fatale er, at eksperterne så frygteligt gerne vil forme, og ikke kan klare, at ikke være andet end den, der holder lygten under "reparationen", være guiden for sindet. Hvorfor de har det med både at fortælle sindet, det ikke kan helbrede sig selv, og derudover faktisk at fysisk hindre sindet i at helbrede sig selv, så godt de kan. Ved at tage livsenergien fra den organisme, sindet er del af.

    SvarSlett
  2. I arbeidet mitt bruker eg mykje tid på såkalla psykoedukasjon, altså undervisning. Dei som kjem med trøblete kjensler får kjennskap til viten om tankar, kjensler og reiskaper til sjølv å ta styring, til å tillalte heile seg å vere i livet, ved å handtere og romme seg sjølv og vise seg sjølv til andre på ein sosialt akseptabel måte.

    Å få vere kreativ, glad, sjølvstendig, kompetent, lei seg, krenka, rasande, beherska og ubeherska krever at ein kan vere det på ein måte som ikkje støter andre frå seg, samstundes som ein føler seg heil nok og tilstades nok i eige liv.

    Samstundes er det heilt konkret livskompetanse mange treng: Korleis får eg ein draum til å bli ein ambisjon, og korleis blir ein ambisjon eit konkret og gjennomførbart mål. korleis kan eg vere i verda på ein slik måte at eg oppnår det eg ønsker meg?

    Det fins ingen felles oppskrift, kvar og ein må finne sin måte, men eg kan tilby nokre reiskaper, nokre modellar for å forstå seg sjølv og omverda på.

    Det handlar om å sosialisere og samstundes sette fri, for fridom er ikkje å vere sosialt inkompetent eller egoistisk, men å forstå seg sjølv og omverda godt nok til å kunne få eit godt liv på eigne premissar.

    SvarSlett
  3. Avil: Undervisning høres bra ut, synes jeg. Det er noe jeg har savnet. Jeg prøvde å bruke skjønnlitteraturen for å finne ut hvordan man skulle te seg. Og - jeg tror jeg har nevnt det før en gang i bloggen din - jeg har tenkt på "fosterhjem" også for voksne.

    Personlig har jeg helt andre følelser overfor undervisning, det å lære, enn å skulle bli formet.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post