24.3.09

ADHD-diagnose og traumer

Klikk.no er på diagnosejakt igjen. Denne gangen er det ikke psykopater de jakter på; nei, det er ADHD-jakt. Og de skriver ikke ett ord om at mange såkalte ADHD-barn er traumatiserte barn.

Dagsavisen:"Simen" (10) har flyktet tvers over landet fra aggressive mobbere. På sin tredje skole opplever han og moren igjen at skoleverket vil påklistre ham diagnoser og ikke tar mobbingen på alvor.
"I det siste har han vist aggressiv adferd, og nå vil de teste ham på nytt for ADHD selv om det ikke har gått et år engang siden sist han ble testet. Jeg skulle ønske at de kunne ta mobbeproblematikken på alvor framfor å hele tiden lete etter diagnoser hos ham", sier "Simens" mor.

Psykolog Tine K. Jensen:
Tenåringen Siri opplevde tsunamien, og moren hennes omkom.
"PPT mente Siri måtte ha ADHD siden hun hadde så store konsentrasjonsvansker. BUP ble koblet inn igjen og stadfestet diagnosen. Både far og Siri mener dette er feil: Problemene oppsto etter tsunamien."
"Vi som behandler barn og unge, har en stor oppgave foran oss. Vi må bli flinkere til å forstå sammenhengen mellom alvorlige traumer og utvikling av psykologiske vansker. Vi må tørre å snakke med barn om deres grufulle erfaringer, og vi må endre vår praksis slik at barn får en best mulig behandling."

I et intervju i Morgenbladet i 2005 uttalte psykologiprofessor Tor-Johan Ekeland: "Det er allerede politisk ukorrekt å i det hele tatt stille spørsmål ved ADHD, selv om det ikke er påvist at det er en hjerneorganisk lidelse, slik vi stadig blir fortalt."

Psykolog Turid Moen: "Jeg har erfart at diagnosen ofte tjener som redningsbøyge og sovepute for foreldre, skole og hjelpeapparat. Mange av symptomene er sammenfallende med tilknytningsforstyrrelse hvor omsorgssvikt, vold og traumer ligger til grunn for barnets atferdsavvik."
"I diagnosen tilknytningsforstyrrelse ligger det implisitt en anklage mot foreldrene, ADHD derimot, som jo har en annen etiologi (ofte beskrevet som en hjerneorganisk dysfunksjon), «fritar» en fra ansvar."

Psykolog Pål Molin: "En av studiene er gjort av forskeren Frank Putnam. Han foretok en undersøkelse blant amerikanske barn i 1997, og fant at mens det er ca. 3 - 5 prosent barn med ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) blant alle barn, er det mellom 25 og 45 prosent av barn som har vært utsatt for vold, som tilfredsstiller kriteriene til diagnosen ADHD."

Barne- og ungdomspsykiater Terje Neraal: "Man spør ikke hva som foregår inni disse barna. «Alle sier at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor.» Atferd er jo alltid uttrykk for indre omstendigheter."
"Det er blitt tabu å etterforske hva barna gir uttrykk for. Foreldrene skal ikke stilles ubehagelige spørsmål."

I en artikkel i Tidsskrift for Norsk Psykologforening nr 3/2006 skrev psykolog Espen Idås om ADHD-diagnosen: "Mest skremmende er de tilfellene der barn er mishandlet fysisk eller psykisk over tid. Dette resulterer ofte i konsentrasjonsproblemer på skolen og at de blir oppfattet som rabagaster eller blir rapportert som umulige av foreldrene eller andre. Dette kan være barnets forsøk på å fortelle at han eller hun har det svært vanskelig."

Kollega Per Are Løkke samme sted: "Bør vi ikke spørre oss selv som psykologer hva slags makter vi er på lag med, når vi hører disse barna, ungdommer og voksne fortelle om en oppvekst i omsorgssvikt, vold, alkoholisme, angst og utrygghet og til slutt selv konkludere med at "Du skjønner, jeg lider av ADHD"?"

For et par år siden leste jeg at Folkehelseinstituttet skulle "avsløre ADHD-gåten". Barna ble rekruttert fra instituttets store Mor og barn-undersøkelse (MoBa). Spørsmål om vold og andre overgrep mot barn var totalt fraværende.

Göteborgs-Posten: "Från att ha varit en allmänhetens mottagning för en mängd olika utvecklings- och livskriser, har barnpsykiatrin på flera håll förvandlats till en diagnosverkstad. Föräldrar och skolpersonal har tryckt på för att barn som inte passar in i mallen ska få en diagnos, vilken i sin tur kan leda till extra resurser i skolan och förskolan. De allra flesta vet vid det här laget att det finns en magisk bokstavskombination, ADHD.
Här gör sig en annan diagnostisk bokstavskombination gällande, nämligen PTSD, posttraumatiskt stressyndrom. PTSD är ett tillstånd som kan uppkomma efter en traumatisk upplevelse som fått förbli obearbetad. Traumatiserade människor behöver ofta åtminstone få en krisbearbetning i nära anslutning till traumat. Få barn i Sverige 2008 får denna krisbearbetning. En av orsakerna är att samhället stirrar sig blint på neuropsykiatriska förklaringar till varför människor, här barn, mår dåligt och fungerar dåligt.
Av ovanstående framgår att barn som utsätts för trauman i hemmet är en tusenhövdad skara som inte tilldelas den uppmärksamhet de förtjänar. De ryms helt enkelt inte i den bild vi i dag vill ha av det svenska välfärdssamhället. En mindre hjärnskada hos vissa barn är okej, men trauman i hemmet det är för mycket, ty det tyder på att det kan vara något galet med vanligt folk och det kan vi inte acceptera i vårt välordnade, moderna och utvecklade samhälle."

7 kommentarer:

  1. Anonym31.3.09

    Er helt enig i at diagnosene stilles for lett, og på et til tider veldig tynt grunnlag. Jeg søkte på eget initiativ, min nå 11 år gamle sønn til BUP. Grunnen til dette var at jeg og hans far hadde skilt lag på grunn av fars alkoholproblemer, og han slet veldig ift dette. Jeg må nevne at han ikke hadde sett faren under påvirkning av alkohol, før de siste månedene før vi skilte lag. Faren var tørrlagt, men etter gjentatte "sprekker" etterfulgt av en episode med vold, valgte jeg å avslutte ekteskapet. Vi flyttet til en ny by, sønnen min skiftet skole, fikk nye venner osv. Med andre ord flere omveltninger og forandringer på kort tid. Det tok tre år før han fikk et tilbud fra BUP. I løpet av denne tiden hadde han blant annet vært vitne til farens rusmisbruk,( Han dukket opp hjemme hos oss gjentatte ganger)ble kalt skjellsord fra faren,opplevd fars selvmordsforsøk, opplevd at vi måtte ha politibeskyttelse, sett far angripe mor, og mistet sin mormor brått og uventet.( Var tilstede når hun døde). Han hadde minimalt med kontakt med faren, da dette ikke var å anse som trygt. Fra skolen sin side fikk jeg etterhvert tilbakemelding om at han slet med å konsentrere seg i enkelte timer, at han fremsto som "lat" og lite villig til å lære nye ting. Jeg mente da at det var best å være "føre var", å søkte han som sagt inn på BUP. Det jeg ønsket var samtaler,da jeg tenkte han kanskje havnet i en lojalitetskonflikt mellom oss foreldre, og kanskje hadde ting han ikke ønsket å snakke med meg om. Når vi omsider fikk time, var han til tre timer, hvorav en var en test, wisk.( intelligenstest). På bakgrunn av disse samtalene og skjema fra skolen, ble han diagnotisert med ADD/ konsentrasjons-oppmerksomhetsvansker. Behandling skulle være medisinering. Dette tar jeg avstand fra, da jeg er totalt uenig i denne "diagnosen." Visst har han slitt med konsentrasjonen i perioder, men dette mener jeg bestemt er en uheldig kombinasjon av alt han vært igjennom, tidvis inkonsekvens fra min egen side og ikke minst hvordan skolen har taklet disse "problemene". Jeg må selvfølgelig også nevne at han jobber fint med lekser hjemme, men at det er på skolen han sliter mest. En annen ting jeg tenker spiller inn, er at klassen han kom i når vi flyttet hit, i utgangspunktet var en klasse med mye uro. Lærerene hadde slitt med klassemiljøet siden barna der begynte i første klasse. Det har vært mobbing fra elever i både hans klasse å andre klasser, men dette føler jeg er blitt skøvet vekk/bagatellisert fra skolens side. Det er selvfølgelig mulig jeg kan ta feil, men jeg tenker at de problemene med konsentrasjon min sønn har, rett å slett er naturlige "reaksjoner" som følge av alt han har vært igjennom..

    SvarSlett
  2. Anonym14.2.10

    jeg har faktisk en helt annen oppplevelse, at hjelpeapparatet (les barnevern)som bare har vært ute etter å sette ansvaret der det det til dels ikke hører hjemme,hos meg som mor,ikke for det, som foreldre vil en alltid gjøre feil,men omsorgsvikt er noe annet.
    jeg har en datter som har fått add diagnose, hun har en bror med samme diagnose, og de har aldri hatt en traumatisk barndom,men diagnosen av min datter, har blitt overprøvd flere ganger, jeg som mor latterliggjort, og datteren har ikke fått den hjelp hun trenger.. nå handlet vel ikke dette om barnevern eller barns vern om det i det hele tatt kan kalles det, men synes det er noe lettvint å mene at diagnosen, er ren ansvarsfraskrivelse, av bakoverforliggende årsaker. som foreldre tar en ofte på seg skyld, og dette mistenkligjør bare motiver,og det kan se ut som en mener at en har en helt annen agenda en å faktisk hjelpe sitt barn på en god måte.
    hilsen Anne

    SvarSlett
  3. Anne: Omsorgssvigt er mange ting, og behøves aldeles ikke, at se ud, som vi almindeligvis forestiller os, at den ser ud:

    
"Karen Vibeke Mortensen (professor i klinisk børnepsykologi; min anm.) understreger, at der langt fra er tale om socialt belastede familier i alle tilfælde. 

- Tværtimod. Det er ikke grove sociale svigt. Men der kan have været problemer med følelsesmæssig tilknytning til barnet i det første leveår. Det kan være en mangel hos forældrene. Forældrene selv kan have manglet omsorg, og så kan de have svært ved at forstå børns behov eller de kan blive alt for omklamrende. Disse forældre kan hjælpes rigtig meget." Fra en artikel i den danske avis Nordjyske.

    Omsorgssvigt af den af Mortensen omtalte art, ser for mig ud til at blive mere og mere "normal", og dermed et samfundsmæssigt, kulturelt problem mindst lige så meget, som et individuelt, familiært. 


    SvarSlett
  4. Anonym25.10.10

    Jeg har adhd selv men sjøner ike vordan man kan få diagnosen uten og ha den. Jeg måte prøve ritalin nor jeg ble diagnostisert, tror ikke jeg fik diagnosen før de så hvordan jeg reagerte. Har heler aldri møt noen andre med diagnosen som ikke har prøvd medisinende, vis vi ikke hade hat adhd ville vi vel fåt en "feil" reaksjon på dem.

    SvarSlett
  5. Anonym: Det med at ritalin virker annerledes på dem som har lidelsen, er en myte.

    SvarSlett
  6. Anonym: Det er ikke så fryktelig vanskelig å få en ADHD-diagnose, eller andre diagnoser man i realiteten ikke har.

    SvarSlett
  7. Anonym4.3.14

    I Tyskland har de nesten ikke ADHD, der går fysioterapeuter og manuell terapeuter på nyfødt avdelingene og justerer nakken på barna. Der er det kjent at KISS/KIDD kan forårsakes av fødsel, og plassen i magen. Samt at låsninger i nakken kan gi utslag i økt uro i kroppen, vansker med å konsentrere seg og andre symptomer som man her i Norge mener er ADHD. Jeg sier ikke at alt er låsninger i nakke, men mange diagnoser kan unngås om man er oppmerksomme på dette.

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post