26.2.09

Jeg er slem

En gang var det en i min nære omgangskrets som syntes det var så forferdelig ille at jeg slet psykisk. Ikke slik at det var meg hun hadde særlig vondt av. Nei, det var venninner, familie, naboer og slikt hun tenkte på. De måtte ikke få vite!

Det var innmari dumt av henne å mase sånn på meg om dette. For noen ganger kan jeg bli slem. Om anledningen byr seg.

Det gjorde den denne gangen. En journalist som laget en serie om psykisk helse, var nemlig til stede på et møte jeg var på. Jeg var taletrengt den kvelden, og etter møtet kom journalisten løpende etter meg og spurte om hun kunne få lage et intervju.

Gjett om hun kunne!

Journalisten jobbet nemlig i ei avis som denne damen fikk på dørmatta hver morgen. Venninner, familie, naboer og slikt abonnerte også på denne avisa.

Et stort bilde ledsaget intervjuet, som ble laget under fullt navn. Jeg tror nok det var noen som fikk morgenkaffen sin i vrangstrupen akkurat den dagen.

Neste gang vi møttes sa hun: "Det var fint det som sto i avisa."

Ja, kjempefint var det. For maset stilnet.

8 kommentarer:

  1. Ha ha! Godt utført slemhet!

    SvarSlett
  2. *host* Hvorfor tror du at jeg takket ja til å være spaltist i *host* lokalavisen der jeg vokste opp? For å være snill? ^_^

    Fine Sigrun.

    SvarSlett
  3. Det var en lur slem, det.

    SvarSlett
  4. Det minner meg om den der gode, gamle som vi skrev i skoledagbøkene våre på åttitallet: "Good girls go to heaven. Bad girls go everywhere."

    Flink jente, var du. På den rette måten!

    SvarSlett
  5. Kjempebra, Sigrun! Du er den tøffeste dama i gata, det er helt sikkert :-)

    Spiss brodd med treffsikkerhet. Hver gang!

    SvarSlett
  6. Anonym28.2.09

    Snille piker er feige piker, heter det visst. Du er visst ingen av delene, og bra er det!!!!Det du beskriver rammer også de som anmelder eller går til rettssak mot overgripere. De = familie og venner og naboer kritiserer offeret, i stedet for overgriperen. Sannheten er altfor smertefull for dem. De vil heller unngå den. I stedet for å ta overgriperen, drittsekken, så kritiserer de anmeldersken/offeret, som kanskje i årevis har lidd under nettopp denne "hemmeligheten" med overgriperen.

    Håper alle bloggere gjør motsatt, nemlig støtter opp om offeret og knuser overgriperen!!!!!

    SvarSlett
  7. Mille1.3.09

    Herlig! :)

    SvarSlett
  8. Sigrun2.3.09

    Anonym: Man blir ofte veldig alene med slike erfaringer, ja. Ikke rart mange tyr til for mye alkohol og annen rus.

    Dersom den som har vært utsatt for overgrep sliter psykisk, kan selvsagt overgriper & co bruke det mot en.

    Jeg har selv opplevd at noen påstår at det er min egen feil at jeg sliter, for vedk. har nemlig lest i avisa at det er dårlige gener som gir psykiske problemer.

    Det som imidlertid er min "feil", er at jeg ikke er flink nok til å formidle galskapen i oppvekstforhold der barnet er helt alene og hele tiden er redd for nye overgrep, samt hvordan det oppleves inni en å bli sterkt traumatisert. Dels har det med mine mangelfulle skriveferdigheter å gjøre, men jeg tror det i like stor grad skyldes det at jeg ennå ikke har fått lov til å dele opplevelsene mine med ett eneste menneske som har tatt dem på alvor (noe jeg ønsket da jeg søkte terapi).

    Til dere andre: Takk!

    SvarSlett

Virker ikke lenken(e)? Da vil jeg bli kjempeglad om du har tid til å gi meg beskjed via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt.

- LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

- BRUK NAVN, ditt virkelige eller et fiktivt. Velg Navn/nettadresse (ikke Anonym), og skriv inn navnet. Nettadresse er ikke nødvendig.
- Logger du inn med Google-konto, kan du få kommentarer tilsendt på e-post.
- Kommentarer som ikke holder seg til saken eller er personangrep eller trakassering, kan bli slettet.

Motta nye innlegg på e-post