Nyttår og magi

Julen ble i folketroen sett på som en farlig og spesielt magisk ladet tid, og særlig magisk var nyttårsnatten. Det vitner den rike tradisjonen om overnaturlige vesener og varseltradisjonen om.

Til grunn for varseltradisjonen ligger troen på at skjebnen er forutbestemt av høyere makter. Ved å ta varsler kan man kikke den litt i kortene. Det skilles mellom aktiv og passiv varseltaking. I aktiv varseltaking framkalles varselet gjennom bestemte handlinger eller iscenesettelser. I passiv varseltaking tolkes tegn i omgivelsene eller spesielle sanseopplevelser.

Varseltakingen var knyttet til de viktige områdene i livet. Nyttårsnatten varslet om hvordan det nye året kom til å bli. Man kunne for eksempel ta varsel av været og avlingen i det kommende året.

På nyttårskvelden måtte det være rikelig med mat på bordet, fordi det ville bli lite mat i året som kom dersom det var lite igjen når alle hadde forsynt seg. Om man sørget for å spise noe presis klokka 24, slik at man gikk mett inn i det nye året, kom man ikke til å sulte.

Det var om å gjøre å skremme og fordrive onde ånder som var på ferde nyttårsnatten, for å legge til rette for en god og lykkelig framtid. Støy og ståk hadde en viktig plass. Det var tuting, skråling, fløyting, dunking på tretønner, grytelokk og bjeller. Da krutt og skytevåpen ble vanlig på 1500-tallet, begynte man å skyte nyåret inn. Dagens fyrverkeri er en fortsettelse av denne skikken.

Nyttårsdag klår, gjer eit godt år, ble det sagt. Ble det vind nyttårsdagen, ville det bli et blåsete år. Gikk i det hele tatt noe galt denne dagen, ville det meste gå galt i det nye året. På nyttårsmorgen skulle man stå grytidlig opp, for den som lå lenge da ble syvsover og lat-Hans gjennom hele året.

Også i dag har vi profeter som forteller hva vi må gjøre for å få et godt liv (og en og annen kritiker). Men dagens nyttårsforsetter er individsentrerte og ganske egoistiske, sier den svenske folkloristen Tora Wall.