Jeg er redd bloggen Utgangssåret formidler en liten misforståelse om Trøndelag, som jeg må prøve å få ryddet opp i. Bloggleseren kan nemlig komme til å tro at rødsprit er en kjent del av det trønderske kjøkken. Å de stæmme slættj itj de, sjø!
I Trøndelag - kor mainn enjtn e relljøs ejller ejt fæstmennesj - drekk mainn ajltervin ejller karsk.
Så son e de, sjø.
Og karsk tar ikke livet av folk med mindre man setter til livs enorme mengder. Ja, selv bar hjemmebrent går ned på høykant uten at trøndere blir syke.
Sjø.
Men den har likevel sin pris, den trønderske drikkekulturen. Bare gå inn på Wikipedia og søk på Trøndelag, og klikk deretter på lenken Kultur. Kultur i Trøndelag, det er Trøndelag Teater, Slaget på Stiklestad, trøndersodd, og hjemmebrenning og karsk. Ifølge Wikipedia. Er det rart at folk er fordomsfulle?
I mange år som trønder i hovedstaden har jeg iherdig forsøkt å overtale mine medsøstre her sørpå om at Stiftsstaden er vel verdt et besøk. Men det er ikke lett å få dem plassert på Dovrebanen - med unntak av ei vi hadde utdrikningslag for - for det svirrer litt av noen rykter om Trondheim. Jeg har selvsagt prøvd å lokke både med Nidarosdomen og med Stjørdal, som er det eneste stedet i Norge hvor du kan se bønder i rulletrapp. Men nei, du, de har helt hengt seg opp i ryktet om at de barske trondhjæmmere er umulig å kysse fordi de har anlagt noen enorme barter. Og det ryktes altså at de fleste av disse bebartede herrer driver med hjemmebrenning på fritiden og serverer damene karsk til aperitiff.
Fer to år sea ga æ fakktisk opp, sjø. Så no får reiselivsnæringa klar sæ sjøl.
Og det var ikke på grunn av dialekten - som jo kan virke nærmest uforståelig for enkelte. Jeg husker enstavelsesordene til min bergenske eksmann da han skulle konversere i en trøndersk konfirmasjon, der det ble snakket om at ting var flurijn og krøbelt. Men her sør i hovedstaden er trøndersk et effektivt våpen mot idioter, for de kan ikke svare en, siden ingen skjønner hva som blir sagt.
Koffor æ ga opp? Jo, ukulturen ijnntok staden, sjø.
Selv med 25 000 tilreisende på den vidgjetne fikserimessen som har vært holdt i Trondheim nesten 50 ganger, fant man for to år siden på å forsøple byen. Messedirektøren for Nor-Fishing syntes stripping var et passende innslag på en fiskerimesse, og kunne ikke skjønne at dette ville gi Trondheim et (enda) dårlig(ere) rykte.
Jeg mener en by som Trondheim (jeg aner altså ikke hvor mange prospektkort med solskinn over Ravnkloa jeg har delt ut til venninner og venninners venninner de siste ti årene) burde ha vist seg moralsk fast i fisken, og ikke tillatt en slik mannssjåvinistisk forsøpling.
Griskailla, sjø!
Men trur du'tj sælveste kången dro dit likevæl, hainn! Uten hu Sånnja.
Æ skjønne gått at hu nækta å vårrå me'n, ja.
Hu Sånnja ha mang sia, hu. Å de bur helljt sekkert ein femminist å i hu Sånnja.
Sjø.
Ravnkloa-foto: Andreas Solberg/Flickr
I Trøndelag - kor mainn enjtn e relljøs ejller ejt fæstmennesj - drekk mainn ajltervin ejller karsk.
Så son e de, sjø.
Og karsk tar ikke livet av folk med mindre man setter til livs enorme mengder. Ja, selv bar hjemmebrent går ned på høykant uten at trøndere blir syke.
Sjø.
Men den har likevel sin pris, den trønderske drikkekulturen. Bare gå inn på Wikipedia og søk på Trøndelag, og klikk deretter på lenken Kultur. Kultur i Trøndelag, det er Trøndelag Teater, Slaget på Stiklestad, trøndersodd, og hjemmebrenning og karsk. Ifølge Wikipedia. Er det rart at folk er fordomsfulle?
I mange år som trønder i hovedstaden har jeg iherdig forsøkt å overtale mine medsøstre her sørpå om at Stiftsstaden er vel verdt et besøk. Men det er ikke lett å få dem plassert på Dovrebanen - med unntak av ei vi hadde utdrikningslag for - for det svirrer litt av noen rykter om Trondheim. Jeg har selvsagt prøvd å lokke både med Nidarosdomen og med Stjørdal, som er det eneste stedet i Norge hvor du kan se bønder i rulletrapp. Men nei, du, de har helt hengt seg opp i ryktet om at de barske trondhjæmmere er umulig å kysse fordi de har anlagt noen enorme barter. Og det ryktes altså at de fleste av disse bebartede herrer driver med hjemmebrenning på fritiden og serverer damene karsk til aperitiff.
Fer to år sea ga æ fakktisk opp, sjø. Så no får reiselivsnæringa klar sæ sjøl.
Og det var ikke på grunn av dialekten - som jo kan virke nærmest uforståelig for enkelte. Jeg husker enstavelsesordene til min bergenske eksmann da han skulle konversere i en trøndersk konfirmasjon, der det ble snakket om at ting var flurijn og krøbelt. Men her sør i hovedstaden er trøndersk et effektivt våpen mot idioter, for de kan ikke svare en, siden ingen skjønner hva som blir sagt.
Koffor æ ga opp? Jo, ukulturen ijnntok staden, sjø.
Selv med 25 000 tilreisende på den vidgjetne fikserimessen som har vært holdt i Trondheim nesten 50 ganger, fant man for to år siden på å forsøple byen. Messedirektøren for Nor-Fishing syntes stripping var et passende innslag på en fiskerimesse, og kunne ikke skjønne at dette ville gi Trondheim et (enda) dårlig(ere) rykte.
Jeg mener en by som Trondheim (jeg aner altså ikke hvor mange prospektkort med solskinn over Ravnkloa jeg har delt ut til venninner og venninners venninner de siste ti årene) burde ha vist seg moralsk fast i fisken, og ikke tillatt en slik mannssjåvinistisk forsøpling.
Griskailla, sjø!
Men trur du'tj sælveste kången dro dit likevæl, hainn! Uten hu Sånnja.
Æ skjønne gått at hu nækta å vårrå me'n, ja.
Hu Sånnja ha mang sia, hu. Å de bur helljt sekkert ein femminist å i hu Sånnja.
Sjø.
Ravnkloa-foto: Andreas Solberg/Flickr
Og sånn er det med den saken. Hehe
SvarSlettFrr: De e no de da, sjø.
SvarSlettStøggele arti å skrevve! :D Tøkt om det hær ja!
SvarSlettLasse: De var no arti å hør!
SvarSlett