Støtte til asylpolitikk

Et av tiltakene i regjeringens nye asylpolitikk går ut på at de som kommer hit som 16-åringer og ikke får asyl, kan returneres når de blir 18 år. Forslaget har fått kritikk fra flere hold.

Den norsk-somaliske arbeiderpartipolitikeren Abdullahi M. Alason tror imidlertid det kan være positivt.

- Hvis bølgen fortsetter som den gjør, så vil vi få store hull i mange nasjoner. De vil miste en generasjon, sier han til dagens Klassekampen.

Ifølge Alason er det ofte landets beste ungdommer som sendes ut i verden. Familien har som regel tatt opp store lån for å betale menneskesmuglere, slik at barna skal komme seg til Vesten. Han tror mange ikke vil ta sjansen på å sette seg i gjeld når de får vite at barna kan returneres når de blir 18.

Samtidig understreker han:

- De må få en individuell opplæringsplan som legger til rette for at de kan bidra på best mulig måte når de kommer hjem. Med andre ord gir vi bistand gjennom kunnskap. Vi har mulighet for å utdanne dem innen konflikthåndtering, dialog og demokratiske verdier, blant annet.

Dag Hareide, rektor ved Norsk Humanistisk Akademi Nansenskolen på Lillehammer, synes dette er en god idé. Han tok for et drøyt år siden initiativ til å utdanne asylsøkere i fredsbygging, demokrati og menneskerettigheter, men Arbeids- og inkluderingsdepartementet var ikke positiv til forslaget.

- Deres resonnementet var at norskundervisning var viktigst. Så norsk er viktig å kunne dersom du skal tilbake, men ikke fredsbygging, sier Hareide til Klassekampen med sarkasme i stemmen.

Han har liten forståelse for påstanden at undervisning i menneskeretter og demokrati er galt, fordi det kan gi asylsøkerne en falsk følelse av at de skal få bli her.