Seksualmoral

I dag kom jeg tilfeldig over bloggen PakkLama som har et innlegg om tradisjonell kristen seksualmoral. Det er noe av det bedre jeg har lest om dette, sikkert fordi bloggeren kjenner miljøet godt.

Hun skriver blant annet:

Jeg har lagt merke til at mange av de kristne som velger å vente med sex til ekteskapet, gifter seg i mye yngre alder. Ingen trenger fortelle meg at det er tilfeldigheter.

Det jeg mener med "sår i sjelå" er for eksempel... å være litt småforelska i noen som en ligger med og håper det skal bli noe mer, for så å finne ut at han/hu ligger med flere andre, eller at personen ikke vil ha deg.

Å gi seg hen til en person en skal dele livet med, gir jo en helt spesiell trygghet vil jeg tro. Dette er et av hoved argumentene for å vente. Men jeg tror også at mange som har gjort et slikt valg lurer på hva de kan ha gått glipp av.

Tror jeg også. I alle fall ville jeg gjort det selv.

Det tragiske med en tradisjonell ekteskapsmoral, synes jeg, er ekteskap som består når det beste utvilsomt hadde vært skilsmisse. Jeg vet om både ekteskap med vold og ekteskap der den ene er følelsesmessig ferdig med den andre, men hvor man anser det som synd å skille seg.

Eller kanskje er det menneskers fordømmelse man er mest redd? Det kan det nok være grunn til. Jeg husker den gifte presten jeg kjente, som ble glad i en annen kvinne. Han fikk det ikke lett, selv i et teologisk liberalt miljø. Jeg heier på ham!

Se også Prinsesse Leas innlegg om sex.

Og husk det aller viktigste:
Thou shalt love thy neighbour

Foto: passiveaggressivenotes