Fru Marianne!

De har lest postjournalen til Det kongelige norske nasjonale bibliotek i Mo, skriver De i Deres elektroniske henvendelse til undertegnede 04.09.08. De har kontaktet denne blogger fordi De ønsker å vite hvorfor vedkommende er blogger og skriver blogginnlegg.

At De er overmåte nysgjerrig, hadde De ikke trengt å opplyse meg om engang, for jeg kjenner godt til Deres åpenbart langt framskredne tvangslidelse når det gjelder å kontrollere Europas bloggere. Hvordan De overhodet har kunnet få gå udiagnostisert omkring, med en for Deres medmennesker så alvorlig tilstand, er meg komplett ubegripelig. Hadde De bodd i Norge, hvor andelen tvangsinnleggelser i det psykiatriske apparat er skyhøy i europeisk sammenheng, så hadde De forlengst vært anbrakt, hadde De.

Men jeg er altså sporty og skal svare Dem. Olen urheilullisuus ja perustaa!

De viser altså til mitt Avoin kirje tilasta blogging, som ble sendt til Kongelig norsk nasjonalt bibliotek 17.08.08, og som De har lest i Googles finske oversettelse og så oversatt til estisk. De skriver at "det er et problem at det eksisterer så mange rare språk i Europa i dag", og foreslår at nordmenn, svensker, dansker, islendinger og etterkommerne etter vikingene på Færøyene sendes på estisk-kurs.

Det der var et dårlig forslag, fru Marianne. For mens Deres morsmål har 14 kasus, så har mitt så godt som ingen (Om De har tenkt å lære nordtrøndersk, så blir det straks litt mer komplisert. Jeg må med skam bekjenne at jeg ikke lenger til fulle behersker mitt egentlige morsmål). Men aller helst burde De vært sendt på etisk kurs.

Så altså til spørsmålet Deres om hvorfor man blogger. Jeg må ha en aktverdig grunn for å kunne få lov til å fortsette bloggingen, skriver De.

We need some credentials, a quality mark, a certain disclosure of who is writing and why. The reader should know why this or that blogger should be trusted on a particular issue.

Oversatt til finsk-ugrisk:
Tarvitsemme joitakin valtakirjansa, laadun merkki, tietty luovuttaminen jotka on kirjallisesti ja miksi. The lukijan pitäisi tietää, miksi tämä tai että blogger olisi luotettu yksimielisyyteen tietystä kysymyksestä.

Hadde jeg kunnet skrive, ville det stilt seg annerledes, sier De. Men siden jeg ikke er balansert og nyansert nok etter Deres akademiserte smak, står jeg altså i fare for å bli fratatt bloggen min.
Da vil jeg gjerne få gjøre Dem oppmerksom på en annen postjournal, nemlig den til Det kongelige norske helse- og omsorgsdepartement, datert 20.12.06. Som De kanskje er kjent med, har undertegnede hatt en hel del leserinnlegg blant annet i avisen Klassekampen, der jeg har skjelt ut de fleste som jobber i det norske helsevesenet.

Dette har de norske helsemyndighetene lært mye av, ser De. Så på ovennevnte dato fikk undertegnede en meget hyggelig julehilsen fra høyeste faglige hold i helsedepartementet. Avdelingsdirektør T. Rogan og førstekonsulent J. V. Pettersen takker i brevs form for undertegnedes engasjement for de svake (FY!) i samfunnet, og de forteller at:

Vi har merket oss din stemme i den offentlige debatten der du gjennom ditt engasjement og modige åpenhet har medvirket til å gi marginaliserte grupper en stemme. Du viser, til tross for din traumatiske historie, en stor styrke og innsikt i ditt engasjement for å avdekke maktstrukturer og overgrep i Norge.

Skjønner De? Norske myndigheter trenger undertegnedes skriblerier for å få avdekket de maktstrukturer og overgrep som fins i mitt land. Jeg skulle selvsagt gjerne hatt betalt for dette oppdraget, men kan uansett ikke gjøre annet enn å fortsette min virksomhet, nå når jeg vet at departementet er helt avhengig av min granskning.

Så til Deres egen blogg:

Når jeg ser på bildet av Dem på bloggen Deres, må jeg få lov til å gjøre Dem oppmerksom på at De for det første ser ut som en femtiåring på nattklubb i kjelleren på Hotel Bristol i Oslo på 1980-tallet. Jeg har selvsagt forståelse for at Estland ligger litt etter vårt land når det gjelder å følge med i tiden. Ikke bare har vi fostret Per Spook og Vendela Kirsebom, men vi har en haug med motebloggere her hos oss, skjønner De. De skulle ta en titt på dem, De.

For det andre er oransje ikke en farge for en dame som Dem. De kler ikke sterke farger. Da er det noe helt annet med meg, ser De, som er mørk. Naturen har vært raus mot oss brunetter.

Men jeg ser De har bleket tennene Deres. Deres tenner er faktisk hvitere enn mine. Hvilket middel brukte De og hvor har De kjøpt det? Tok De over- og underkjeven samtidig, eller bare en om gangen?

De har tidligere stilt krav om bilde av forfatteren på alle blogger. Her ser De bilde av meg. Hva synes De? Er jeg virkelig så ille at jeg ikke burde få fortsette å blogge?

Hva mener Deres mannlige kollega?

I henhold til den norske forvaltningsloven bør De svare meg i løpet av måneden.

Ystävällisin terveisin,
Sigrun
Haltija Sigrun blog