Et slemt barn

Åtte
Hun var åtte. Hun var Stygg.

Hun ville så gjerne være Pen. Hun hadde så lyst på langt hår, akkurat som Den andre jenta. Men Hun fikk ikke lov.

To ganger om året ble Hun sendt til Friserdamen og klippet kort. Hun gråt og ba til Gud om å få ha langt hår. Det hjalp aldri.

En dag kom Den andre jenta på besøk. Den andre kvinnen hadde satt opp det lange håret hennes i prinsessefrisyre.

Kvinnen som nektet Henne å ha langt hår ropte på Henne:

- Kom og se det fine håret til Den andre jenta!

Hun gikk inn og så.

Det ble for vondt. Hun grep tak i håret til Den andre jenta, ville ødelegge prinsessefrisyren hennes.

Kvinnen som nektet Henne å ha langt hår ropte på Ham.

Hun løp opp på rommet sitt. Men Hun hadde ikke nøkkel til døra.

Han kom inn med en diger hesjestaur i hånda.

Hun ba mens Han slo løs:

- Kjære Gud, la Ham slå meg ihjel. Jeg greier ikke mer. Jeg vil ikke havne i rullestol.

Elleve
Hun var elleve og måtte bli med på bønnemøte. Der var de ikke ferdig før halv ti. Hun var trøtt, men måtte hjem og gjøre leksene.

Det fikk Hun ikke. For de skulle til Karlsens og spise kveldsmat.

- Jeg vil spise hjemme, sa Hun. Jeg må gjøre leksene mine til i morgen.

- Du har å bli med, sa de.

- Kjør meg hjem først, og dra til Karlsens etterpå, gråt Hun.

- Nå hører du på oss! sa de.

Men Hun nektet å sette seg inn i bilen. Begynte i stedet å gå hjemover.

De kom etter Henne. Tok tak i Henne og bar Henne inn i bilen. Kjørte til Karlsens.

Hjemme hos Karlsens tok herr Karlsen Henne på fanget sitt, holdt Henne fast, og alle lo av Henne fordi Hun var så sint.

Først utpå natta kom Hun hjem, i helt oppløst tilstand. Så ble Hun kledd av og banket.

Etterpå satte Hun seg ned med leksene. Hun var ferdig klokka fem om morgenen, tre timer før skolebussen kom.