Klassesamfunnet i retten

Juryordningen diskuteres om dagen. Jeg har ikke noe orakelsvar å komme med. Men jeg viderebringer gjerne medieklipp fra rettssystemet, som forteller om ulike virkeligheter og verdenssyn hos befolkningen - i rettssalen som ellers i samfunnet - og som kan gjøre seg gjeldende på flere måter.

Først går jeg tilbake til NOKAS-saken, formidlet av Dagbladets John Olav Egeland i kommentaren Avgrunn i retten:

Aktor prøver med stor kraft å påvise at en reise til David Toska i Stavanger fire måneder før ranet ikke var noen guttetur med øl og brennevin. Snarere var den et ledd i planleggingen av ranet.

I retten i går fikk vi se hvilken sosial og kulturell avgrunn som skiller de tiltalte fra dommer og aktor. Ikke minst fikk vi demonstrert hvordan språk, utdannelse og borgerlige verdier kan brukes som maktmidler i rettssalen. Premissene der er hele tida det trygge middelklasselivet, hvor det hersker foreldrekjærlighet, verbalitet og evne til å uttrykke følelser.

Thomas Thendrup kommer fra Stovner i Oslo. Men i Stavanger tingrett kunne han like gjerne vært fra Bangladesh.

Thomas Thendrup har ingen utdannelse av betydning, oppveksten var ingen dans på roser, og han er ikke spesielt verbal. Det gir ingen frihet fra straff. Men det bør heller ikke benyttes til å overkjøre hans forklaring. Når aktor i sin eksaminasjon bruker inntil fire innskutte bisetninger før han kommer til poenget, er det flere enn Thendrup som har problemer med å henge med. Det ydmyker den tiltalte, og det opplyser ikke saken.

Også dommernes verdisyn kommer tydelig til uttrykk i retten. Helge Bjørnestad synes ute av stand til å forstå at unge mennesker kan reise 60 mil til Stavanger på en guttetur uten at det ble særlig fest og moro. At Bjørnestad ville forventet hvit damaskduk, burgunder og ryper i fløtesaus etter en slik reise, skjønner vi. Men hvorfor kan ikke han skjønne at det finnes en annen logikk og rasjonalitet bortenfor den som gjelder for middelaldrende menn fra borgerskapet i Sandnes eller Stavanger?

Så til voldtektene, først fra en kronikk i Aftenposten i fjor:

Aftenposten meldte 22. desember i fjor at kvinnelige jurymedlemmer hadde lettere for å frikjenne voldtektsanklagde menn enn mannlige jurymedlemmer hadde, begrunnet gjennom kritikk av offerets adferd. Den 15. mars i år la Riksadvokaten frem en større rapport om voldtektssaker.

Drøye halvparten av alle voldtektsdømte som anker straffesaken, oppnår frifinnelse i lagmannsretten. Dette skyldes ifølge rapporten at lagmannsrettsmedlemmer bruker offerets moral som argument under bevisvurdering: "en ordentlig jente blir ikke igjen (på nachspielet) slik", siterte Dagbladet 15. mars.

Det trekkes paralleller mellom å være "ordentlig" kvinne, seksuelt tilbakeholden og sannferdig. Dermed blir det juridiske skyldspørsmålet om hvorvidt den seksuelle kontakten var frivillig eller ufrivillig mindre viktig.

Artikkelen i Aftenposten fra foregående år som det vises til, forteller:

I flere av sakene forteller juryformannen om sterkt fordømmende og moraliserende holdninger overfor offerets oppførsel, og de kvinnelige jurymedlemmene som skiller seg ut som mest fordømmende.

Intervjuene er gjort av pensjonert lagdommer Lars-Jonas Nygard. Han forteller at ett av jurymedlemmene skal ha omtalt offeret som en "tøyte", som visste hva hun gikk til. Tre kvinner mente at "en ordentlig jente blir ikke igjen (på nachspielet, red.anm.) slik".

"De mannlige medlemmene var ikke enige i dét!", unnskylder juryformannen.

- Man finner disse holdningene hos begge kjønn, men på kvinnesiden er den overraskende bred og sterk. Hvis offeret har oppført seg i strid med det disse kvinnene selv har oppdratt sine døtre til å gjøre, så sitter "skyldig"-svaret tydeligvis langt inne, sier Nygard.

RSS-feed med blogger om juryordningen

Foto: Wikimedia Commons