Evangeliene i Det nye testamentet inneholder få historier om Jesu barndom. Noen kjenner vi: Matteus forteller om de tre vise menn og flukten til Egypt og Lukas om Jesus som tolvåring i tempelet.
Men etter at Det nye testamentet var skrevet - noen mener litt tidligere - begynte kristne å fortelle historier om Jesus som gutt. Noen av dem ble samlet og skrevet ned i de såkalte barneevangeliene, fra senest i begynnelsen av det andre århundre.
Ett av disse er Barneevangeliet etter Tomas, der historien begynner da Jesus er fem år. Bak fortellingen ligger spørsmålet som har fengslet kristne helt opp til i dag: Om Jesus var Guds sønn, som gjorde mirakler som voksen, hvordan var han da som barn?
Jo, hør bare:
Da Jesus var fem år, laget han leirspurver ved en liten bekk. Dette var på sabbaten. En mann som kom forbi, så hva Jesus gjorde: Han lekte på sabbaten. Mannen kritiserte Jesus for å ha brutt Loven og ikke holdt sabbaten hellig. Men i stedet for å unnskylde seg, klappet Jesus i hendene og befalte leirspurvene å fly. Fuglene fløy skrikende av gårde, og dermed var alle bevis på at Jesus hadde gjort noe galt tilintetgjort.
Man skulle tro at Jesus med sine overnaturlige evner måtte være en både nyttig og morsom lekekamerat for de andre barna i byen. Men gutten hadde faktisk litt av et temperament.
Da han en gang gikk gjennom byen, var en annen gutt så uheldig at han dultet til skulderen til Jesus. Da ble Jesus sint og sa til gutten:
- Du vil ikke fullføre reisen din!
Gutten falt straks om og døde.
Men senere vekket Jesus ham opp, sammen med andre han hadde forbannet ved en eller annen anledning.
Jesu temperament gikk ikke bare ut over andre barn. Da Josef sendte Jesus til skolen, nektet han å framsi alfabetet. Læreren bønnfalt ham om å samarbeide, men Jesus svarte læreren på en respektløs måte. Læreren ble frustrert og slo Jesus i hodet. Da ble Jesus sint og forbannet læreren, som besvimte og falt om.
Josef ble skikkelig fortvilt da han fikk vite dette, og sa til Maria: .
- Ikke slipp ham ut av døra! Folk som gjør ham sint, vil dø.
Eter hvert turte ingen å gjøre Jesus sint, for de ville jo ikke bli forbannet eller skadet.
Jesus var også flink til å svare for seg. En gang Josef ble rasende på ham og tok ham i øret og dro veldig hardt til, ble Jesus sint og sa:
- Det er å gå over grensen å handle så uklokt. Vet du ikke at jeg ikke er din?
Med årene roet han seg. Men det viktigste er at han begynte å bruke kreftene sine på å gjøre bare gode ting.
Kilde:
Bart D. Ehrman: The New Testament. A Historical Introduction to the Early Christian Writings
Men etter at Det nye testamentet var skrevet - noen mener litt tidligere - begynte kristne å fortelle historier om Jesus som gutt. Noen av dem ble samlet og skrevet ned i de såkalte barneevangeliene, fra senest i begynnelsen av det andre århundre.
Ett av disse er Barneevangeliet etter Tomas, der historien begynner da Jesus er fem år. Bak fortellingen ligger spørsmålet som har fengslet kristne helt opp til i dag: Om Jesus var Guds sønn, som gjorde mirakler som voksen, hvordan var han da som barn?
Jo, hør bare:
Da Jesus var fem år, laget han leirspurver ved en liten bekk. Dette var på sabbaten. En mann som kom forbi, så hva Jesus gjorde: Han lekte på sabbaten. Mannen kritiserte Jesus for å ha brutt Loven og ikke holdt sabbaten hellig. Men i stedet for å unnskylde seg, klappet Jesus i hendene og befalte leirspurvene å fly. Fuglene fløy skrikende av gårde, og dermed var alle bevis på at Jesus hadde gjort noe galt tilintetgjort.
Man skulle tro at Jesus med sine overnaturlige evner måtte være en både nyttig og morsom lekekamerat for de andre barna i byen. Men gutten hadde faktisk litt av et temperament.
Da han en gang gikk gjennom byen, var en annen gutt så uheldig at han dultet til skulderen til Jesus. Da ble Jesus sint og sa til gutten:
- Du vil ikke fullføre reisen din!
Gutten falt straks om og døde.
Men senere vekket Jesus ham opp, sammen med andre han hadde forbannet ved en eller annen anledning.
Jesu temperament gikk ikke bare ut over andre barn. Da Josef sendte Jesus til skolen, nektet han å framsi alfabetet. Læreren bønnfalt ham om å samarbeide, men Jesus svarte læreren på en respektløs måte. Læreren ble frustrert og slo Jesus i hodet. Da ble Jesus sint og forbannet læreren, som besvimte og falt om.
Josef ble skikkelig fortvilt da han fikk vite dette, og sa til Maria: .
- Ikke slipp ham ut av døra! Folk som gjør ham sint, vil dø.
Eter hvert turte ingen å gjøre Jesus sint, for de ville jo ikke bli forbannet eller skadet.
Jesus var også flink til å svare for seg. En gang Josef ble rasende på ham og tok ham i øret og dro veldig hardt til, ble Jesus sint og sa:
- Det er å gå over grensen å handle så uklokt. Vet du ikke at jeg ikke er din?
Med årene roet han seg. Men det viktigste er at han begynte å bruke kreftene sine på å gjøre bare gode ting.
Kilde:
Bart D. Ehrman: The New Testament. A Historical Introduction to the Early Christian Writings
Foto: giveawayboy/Flickr
PS Hvorfor får ikke barn høre disse Jesus-historiene, tro? Ikke under familiegudstjenesten, ikke på søndagsskolen, ikke i kristendomstimene.
Hvor var datidens BUP? Og hvor var PP-tjenesten? Han var jo en ordentlig rønner, denne pjokken. :-)
SvarSlettBarneevangeliene er reindyrka BLØFF!
SvarSlettOg kva er det som er svo spesielt med soga um Jesus i Templet når hva 12 år gamal? det var at han enno ikkì havde stått til Bar Mitzvah ... og likevel visste han meir enn dei lærde.
Storstrand: Jeg antar du med "bløff" ikke mener at barneevangeliene ikke har blitt skrevet, altså at de ikke eksisterer?
SvarSlettOm det er det at de er fiksjon du mente, synes du ikke likevel det er sjarmerende at man var opptatt av barnet, da? Og at det, som jeg sa til Frr ovenfor, er oppmuntrende å tenke på at de beskrev barnet på denne måten? Det ville de jo neppe ha gjort dersom det ikke også den gang fantes rom for å godta at "barn er barn".
Jeg antar du ikke kaller moderne fiksjon, som noveller og romaner, "bløff"?
Ikke prøv å snakke fornuft med den fyren. Han er en veldig...ikke sint, ikke irritert, men bestemt mann.
SvarSlettBrita: Jeg antar det nå var Jesus du hadde i tankene, og ikke Storstrand?
SvarSlettKanskje litt av begge...Er ingen stor fan av noen av dem.
SvarSlettHihi, synes jeg ser det :D
SvarSlett