Hulder og seterliv

Ennå er årets setersesong ikke over, og via Antropologi.info fant jeg en artikkel om huldretro og seterliv.

At folk og fe sesongvis har flyttet fra gården til enklere husvære, har først og fremst vært for å utnytte beiteressurser i utmarka. Det har vært lettere å flytte dyra til fôret enn omvendt. Det var derfor på setra vinterforsyningene av ost, smør og kjøtt skulle produseres.

De underjordiske
Hele familien av underjordiske kalles huldrefolk, og stedet de bor heter som oftest Huldreheimen. Den eldste mannspersonen er huldrekallen. Han kan være gammel som sju skogfall. Mest oppmerksomhet vier fortellertradisjonene til huldra, som blir beskrevet som ei ung, vakker kvinne med visse trolske attributter.

Om vinteren bor huldrefolket på setra og om sommeren, når bygdefolket bruker den selv, flytter de under jorda eller inn i fjellet. Vellykket seterdrift er avhengig av at menneskene samarbeider med de underjordiske.

Det kan oppstå tvister ved at menneskene bygger fjøs over stua til huldrekallen slik at det renner kumøkk ned til dem. Eller at menneskene heller ut varmt vann som brenner huldrefolket. Huldrefolket kan både gi represalier og belønning.

Opprinnelse
Opprinnelsen til troen på de underjordiske er en urgammel og globalt utbredt forestilling om at menneskene hadde et videre liv under jorda etter døden. De døde holdt man seg inne med og man ofret til dem for å sikre gode levekår.

Et vandresagn som gjør rede for opphavet til huldra, forteller at Adam og Eva hadde fått en stor ungeflokk. Da Gud en morgen kom for å se til familien i Edens hage, hadde Eva fremdeles ikke rukket å vaske alle barna. Derfor gjemte hun dem som ikke var vasket enda unna for ham. Gud spurte om det ikke var flere barn, men da Eva benektet dette, sa Vårherre: "Så la alt det som er skjult, forbli skjult". Ordet hulder er avledet av det gammelnorske verbet hylja, som betyr å skjule.

Et annet sagn forteller at huldrefolket opprinnelig skrev seg fra Adams barn med den første kvinne, og feminist, Lilith. Hun ble forvist, og Gud skapte Eva av Adams ribbein. De barna Adam hadde avlet med Lilith skulle etter dette være usalige og Himmeriks porter skulle for all framtid være lukket for dem.

Tradisjonens funksjoner
- "Naturlig" forklaring på det uforståelige
- Unnskyldning (f. eks. for dårlig gårdsstell)
- Bergtaking, kan være en måte å forklare sinnssykdom og liknende på
- Avhjelpe langvarig ensomhet (for budeier, gjetergutter og liknende)

Huldrefolk og seterliv i dag
Antropologen Anne-Katrine Brun Norbye har gjort feltarbeid på forestillinger om huldrefolket i dagens seterliv i Hallingdal. Hun sier disse forestillingene fremdeles inngår i noen budeiers og bønders kosmologi, og derigjennom er med på å gi mening til seter og seterliv.

Bygdebøkene med tekster om huldrefolket, de muntlige narrativene om de underjordiske og ruinene etter gamle seterbuer i landskapet hjelper hallingdølene til å huske på huldrefolket. Troen på huldrefolket forutsetter seteren, samtidig som huldrefolket som forklaringsmodell gir mening til stedet og aktivitetene der. Typiske situasjoner som framkaller minner om huldrefolket er når det skjer uforklarlige hendelser på setra.

Kunnskapen om huldrefolket kan ses på som budeias kulturelle kapital, og noe som kan omsettes til økonomiske verdier, skriver antropologen. Flere budeier selger smør, ost og rømme til turister. Kundene kunne kjøpt billigere produkter på butikken, men de vil gjerne ha forestillingene med på kjøpet. Budeiene er mer enn osteprodusenter og selgere. De framstår som kvinner som tar vare på tradisjoner og som ekte budeier.

Det synes ikke å være et problem at budeia er kristen og samtidig kjent for god kunnskap om huldrefolket. Formannskapet i en hallingdalskommune utnevnte ei av de huldrekyndige kvinnene som leder for lokalet der en rekke ulike kristne aktiviteter foregår.

Sesongslutt
Folk og dyr må alltid flytte fra setra til Mikkelsmess, 29. september, som også kalles buferdsdagen eller høsttakkefesten. Ble noen igjen etter denne dag, kunne huldrefolket straffe dem. Senere på høsten kunne det bli arrangert budeieball, en fest for budeiene der de flinkeste fikk diplom for godt dyrestell og god avkastning.

I mer urbane strøk har ikke jeg hørt om at noen har sett huldra siden 1970-tallet. Husker jeg ikke feil, skjedde det i Østfold. Og den huldra hadde fulgt med i tida. Hun ble nemlig sett på motorsykkel!

Kilder:
Haugafolket på stølen av Anne-Katrine Brun Norbye
Folkediktning
Wikipedia

Se også denne posten
Foto: Marcus Ramberg/Flickr