Bjørn refererer på sin blogg til et oppslag om prostitusjon i Dagbladets Magasinet forrige helg. En ting jeg reagerte på i Magasinets artikkel, var en uttalelse fra fungerende daglig leder ved puben som ble omtalt:
- Vi har likevel gjort det helt klart for de utenlandske guttene vi vet prostituerer seg at de ikke slipper inn på stedet.
Er ikke dette diskriminering? Når noen nektes adgang til en restaurant på grunn av hudfarge, ropes det jo høyt. Så hvorfor reagerer ikke journalisten på dette?
Hvorfor nekter ikke puben heller menn de vet er horekunder? Skal de fortsette med denne praksisen også når forbudet mot sexkjøp kommer?
Det er vel typisk at det er de prostituerte som skal rammes. Noen har i kriminaliseringsdebatten argumentert for "likestilling" mellom sexkjøpere og -selgere, altså at om man overhodet skal kriminalisere - ja, så må det gjøres for alle involverte. Men hva ville da konsekvensen bli? Jo, primært de prostituerte ville bli rammet, og ikke pengesterke kjøpere. En rapport fra Seattle har vist at mens 228 sexkjøpere ble arrestert for kjøp i løpet av ett år, så ble hele 1210 prostituerte arrestert. Dette til tross for at langt flere kjøpere er involvert i prostitusjon enn prostituerte. 13 prosent av norske menn har vært horekunder, men 13 prosent av kvinnene har ikke solgt sex.
Siden jeg verken har vært sexkjøper eller -selger selv, har jeg ikke nok erfaringer fra dette området til å komme med noen fullgod analyse. Men jeg mener likevel at jeg har sett dobbeltmoralen overfor prostitusjon som fins i utelivsbransjen. La meg gi to eksempler på hva jeg har opplevd av denne schizofrenien:
En fredag ettermiddag gikk jeg etter arbeids-overtid inn på en pub der kjæresten min pleide å ta fredagspilsen sammen med kolleger fra arbeidsplassen som lå like ved. Jeg gikk rett bort til bardisken og ba om en pils. Daglig leder - det fikk jeg vite at han var senere - ristet på hodet, uten å si et ord. Jeg gjentok:
- Jeg vil gjerne ha en pils.
Samme reaksjon.
En uvirkelighetsfølelse gjorde seg gjeldende, og jeg spurte:
- Får jeg ikke en pils?
Han nikket.
I løpet av noen sekunder gikk det opp for meg hva årsaken måtte være; jeg var jo klinkende edru der jeg sto.
- Har det noe med utseendet mitt å gjøre? spurte jeg.
Iherdig nikking.
- Er skjørtet "for" rødt og kort? Og munnen "for" rød?"
Mer nikking.
-Tror du jeg er prostituert?
- Ja.
- Vel, det er jeg altså ikke. Ved siden av at jeg er medlem i en feministorganisasjon og motstander av prostitusjon, så kommer jeg rett fra jobb i et bibliotek. Du kan spørre han mørke i den blå skjorta som sitter ved bordet borte ved vinduet sammen med seks kolleger fra Banken, og som i dette øyeblikk løfter glasset for å ta en slurk. Han er stamgjest her på fredagene. Du har kanskje sett ham før, om du jobber her fast. Dessuten må du ha misforstått: Det er ikke forbudt å være prostituert i dette landet. Du bedriver diskriminering. Dette kan umulig være lov. Nå går jeg bort til bordet til de andre og forteller dem at jeg ble nektet en pils.
Han begynte å tappe i et glass. Jeg gikk.
De lett brisne mennene ved bordet ble provosert, kanskje mer på mine vegne enn på grunn av synet på prostituerte. Det kom forslag om å gå til Dagbladet eller VG. En ville ringe med en gang. Jeg prøvde å roe gemyttene, selv om jeg var opprørt, for var det noe jeg ikke ønsket, så var det å havne på forsida av Dagbladet eller VG i miniskjørt og med overskriften TATT FOR Å VÆRE HORE.
Mannen bak disken kom bort til bordet med et brett fullt av øl:
- Huset spanderer på alle.
Han beklaget overfor meg, men enda mer overfor kjæresten min, at han hadde trodd at jeg var prostituert. Men han håpet at vi forsto at han ikke kunne se utenpå meg at jeg ikke var prostituert.
Et par år senere var jeg på en "penere" nattklubb. Et lystig herrelag ved nabobordet vinket på kelneren, som nikket da han hadde mottatt en hviskende bestilling i øret, og så ble borte en god stund. Da han kom tilbake, hadde han med seg ei ung jente med østasiatisk utseende.
- Få se godt på henne! sa han som hadde bestilt "varen".
Kelneren tok tak i jenta og dreide henne 360 grader rundt. Hun sa ikke et ord. Etter et minutts vurdering avslo gjesten. Han så ikke ut til å være helt fornøyd med dagens tilbud; jeg håpet det skyldtes at han syntes hun var for ung. Kelneren førte henne bort.
Jeg var feig nok til ikke å foreta meg noe. Siden jeg hadde drukket en moderat mengde alkohol, og jeg har mest tro på egen evne til rasjonell argumentasjon i edru tilstand, syntes jeg ikke det var noen god idé å be om å få snakke med kelneren eller Sjefen. Jeg bestemte meg også fort for ikke å kontakte politiet, for jeg hadde lest om en del lugubre forhold i Oslos utelivsbransje og ønsket ikke å risikere å gjøre meg til uvenn med noen som kanskje hadde kontakt med torpedoer, for alt jeg visste.
I ettertid har jeg sett for meg at det kanskje fantes flere muligheter, som å tipse anonymt. Jeg kunne også ha ringt til restauranten dagen etter og spurt om de drev med hallikvirksomhet.
Vel, man lærer i det minste en del om livet av utelivet.
I denne serien:
Innvandrer for en dag
Psykiatrisk pasient for en kveld
Er dette en horeblogg?
- Vi har likevel gjort det helt klart for de utenlandske guttene vi vet prostituerer seg at de ikke slipper inn på stedet.
Er ikke dette diskriminering? Når noen nektes adgang til en restaurant på grunn av hudfarge, ropes det jo høyt. Så hvorfor reagerer ikke journalisten på dette?
Hvorfor nekter ikke puben heller menn de vet er horekunder? Skal de fortsette med denne praksisen også når forbudet mot sexkjøp kommer?
Det er vel typisk at det er de prostituerte som skal rammes. Noen har i kriminaliseringsdebatten argumentert for "likestilling" mellom sexkjøpere og -selgere, altså at om man overhodet skal kriminalisere - ja, så må det gjøres for alle involverte. Men hva ville da konsekvensen bli? Jo, primært de prostituerte ville bli rammet, og ikke pengesterke kjøpere. En rapport fra Seattle har vist at mens 228 sexkjøpere ble arrestert for kjøp i løpet av ett år, så ble hele 1210 prostituerte arrestert. Dette til tross for at langt flere kjøpere er involvert i prostitusjon enn prostituerte. 13 prosent av norske menn har vært horekunder, men 13 prosent av kvinnene har ikke solgt sex.
Siden jeg verken har vært sexkjøper eller -selger selv, har jeg ikke nok erfaringer fra dette området til å komme med noen fullgod analyse. Men jeg mener likevel at jeg har sett dobbeltmoralen overfor prostitusjon som fins i utelivsbransjen. La meg gi to eksempler på hva jeg har opplevd av denne schizofrenien:
En fredag ettermiddag gikk jeg etter arbeids-overtid inn på en pub der kjæresten min pleide å ta fredagspilsen sammen med kolleger fra arbeidsplassen som lå like ved. Jeg gikk rett bort til bardisken og ba om en pils. Daglig leder - det fikk jeg vite at han var senere - ristet på hodet, uten å si et ord. Jeg gjentok:
- Jeg vil gjerne ha en pils.
Samme reaksjon.
En uvirkelighetsfølelse gjorde seg gjeldende, og jeg spurte:
- Får jeg ikke en pils?
Han nikket.
I løpet av noen sekunder gikk det opp for meg hva årsaken måtte være; jeg var jo klinkende edru der jeg sto.
- Har det noe med utseendet mitt å gjøre? spurte jeg.
Iherdig nikking.
- Er skjørtet "for" rødt og kort? Og munnen "for" rød?"
Mer nikking.
-Tror du jeg er prostituert?
- Ja.
- Vel, det er jeg altså ikke. Ved siden av at jeg er medlem i en feministorganisasjon og motstander av prostitusjon, så kommer jeg rett fra jobb i et bibliotek. Du kan spørre han mørke i den blå skjorta som sitter ved bordet borte ved vinduet sammen med seks kolleger fra Banken, og som i dette øyeblikk løfter glasset for å ta en slurk. Han er stamgjest her på fredagene. Du har kanskje sett ham før, om du jobber her fast. Dessuten må du ha misforstått: Det er ikke forbudt å være prostituert i dette landet. Du bedriver diskriminering. Dette kan umulig være lov. Nå går jeg bort til bordet til de andre og forteller dem at jeg ble nektet en pils.
Han begynte å tappe i et glass. Jeg gikk.
De lett brisne mennene ved bordet ble provosert, kanskje mer på mine vegne enn på grunn av synet på prostituerte. Det kom forslag om å gå til Dagbladet eller VG. En ville ringe med en gang. Jeg prøvde å roe gemyttene, selv om jeg var opprørt, for var det noe jeg ikke ønsket, så var det å havne på forsida av Dagbladet eller VG i miniskjørt og med overskriften TATT FOR Å VÆRE HORE.
Mannen bak disken kom bort til bordet med et brett fullt av øl:
- Huset spanderer på alle.
Han beklaget overfor meg, men enda mer overfor kjæresten min, at han hadde trodd at jeg var prostituert. Men han håpet at vi forsto at han ikke kunne se utenpå meg at jeg ikke var prostituert.
Et par år senere var jeg på en "penere" nattklubb. Et lystig herrelag ved nabobordet vinket på kelneren, som nikket da han hadde mottatt en hviskende bestilling i øret, og så ble borte en god stund. Da han kom tilbake, hadde han med seg ei ung jente med østasiatisk utseende.
- Få se godt på henne! sa han som hadde bestilt "varen".
Kelneren tok tak i jenta og dreide henne 360 grader rundt. Hun sa ikke et ord. Etter et minutts vurdering avslo gjesten. Han så ikke ut til å være helt fornøyd med dagens tilbud; jeg håpet det skyldtes at han syntes hun var for ung. Kelneren førte henne bort.
Jeg var feig nok til ikke å foreta meg noe. Siden jeg hadde drukket en moderat mengde alkohol, og jeg har mest tro på egen evne til rasjonell argumentasjon i edru tilstand, syntes jeg ikke det var noen god idé å be om å få snakke med kelneren eller Sjefen. Jeg bestemte meg også fort for ikke å kontakte politiet, for jeg hadde lest om en del lugubre forhold i Oslos utelivsbransje og ønsket ikke å risikere å gjøre meg til uvenn med noen som kanskje hadde kontakt med torpedoer, for alt jeg visste.
I ettertid har jeg sett for meg at det kanskje fantes flere muligheter, som å tipse anonymt. Jeg kunne også ha ringt til restauranten dagen etter og spurt om de drev med hallikvirksomhet.
Vel, man lærer i det minste en del om livet av utelivet.
I denne serien:
Innvandrer for en dag
Psykiatrisk pasient for en kveld
Er dette en horeblogg?
Heisann, så kul du er. :-)
SvarSlettHvorfor holder du den "penere" nattklubben anonym? Er du fortsatt redd?
Når det gjelder reportasjen så var det så vidt jeg husker ikke snakk om noen pub, men en sauna. Mange ønsker å stenge saunaene allerede fordid et er så mange som smittes med hiv der. Dersom det blir et prostitusjonsmiljø der i tillegg blir det nok raskt kroken på døra...
Arache: Så vidt jeg forsto, var det både en pub og en sauna som ble omtalt.
SvarSlettJeg ønsker ikke å fortelle hvilken "penere" nattklubb dette var. Mulig det er det at jeg har opplevd mye vold tidligere i livet som gjør at jeg er ganske pysete.
Fantastisk historie - du må regne med at det hadde vært et bilde av deg og ikke barkeeperen som hadde prydet forsiden, ja. Så sykt.
SvarSlettJeg lurer på om dette er noe alle kvinner har opplevd? Da jeg var i begynnelsen av 20-årene ble jeg stoppet på gata i Bergen sentrum midt på dagen og spurt hvor mye jeg kostet. Jeg trodde ikke mine egne ører og måtte be ham om å gjenta, og det gjorde han, på klingende bergenser. Det var en strålende varm dag, og jeg gikk kledd i short og en liten topp. Jeg har lurt mye på det i ettertid, hvorvidt han faktisk var en horekunde eller om han bare prøvde å sette meg på plass fordi han syntes jeg hadde for lite klær på. Jeg tror det kan være mye av det siste som foregår også. Enkelte menn ønsker å sende et signal om at man ikke kan kle seg lett ustraffet.
I Boston ble jeg forsøkt kjøpt på gata. Da hadde jeg ytterjakke på, og skjørt til knærne. Men jeg hadde europeisk accent, så jeg kunne vel ikke være noe annet enn en russisk prostituert.
SvarSlettAnathema: Jeg har selv aldri tenkt over det siste, tror jeg. Når jeg har blitt stoppet på gata, så har det mest vært menn i bil i strøk av byen hvor det har vært prostitusjonstrafikk. Og "gode tilbud" som jeg har fått på barer og nattklubber noen ganger, har også kommet når jeg har gått i langt skjørt. Men jeg har pleid å jåle meg ganske mye når jeg har gått på byen.
SvarSlettMinneapolise: Det skulle ikke mye til altså.
SvarSlettMan burde kanskje ha utarbeidet nasjonale standarder som kvinner kunne forholde seg til, der det var nedfelt hva som var tilrådelig stil og språk.
For en historie... Skjønner godt at du ble sjokkert både over opplevelsen i baren og på det "penere" utestedet. Det er jo bare trist.
SvarSlettJeg ble forøvrig tatt for å være hore i Warszawa en gang.. Surrealistisk opplevelse!
SvarSlettDjezzus. Det er diskriminering over min hals. Lurer på hva som hadde skjedd om kjæresten din ikke var der.
SvarSlettBetty Boom: Om han ikke hadde vært der, hadde jeg nok blitt bedt om å gå. Det har jeg opplevd et annet sted, å bli nektet adgang. Klinkende edru da også, kl. 17 på etttermiddagen.
SvarSlettBegge de to stedene ligger i strøk der man nok kunne "forvente" at det var prostituerte i gatene.
"Noen har i kriminaliseringsdebatten argumentert for "likestilling" mellom sexkjøpere og -selgere, altså at om man overhodet skal kriminalisere - ja, så må det gjøres for alle involverte."
SvarSlettDisse noen er blant annet Pro Senteret; men klart, hva vet vel de om slikt...
Omni: Pro Senteret er mot kriminalisering. Det var ikke dem jeg tenkte på.
SvarSlettHva er poenget med å være motstander av prostitusjon? Holder det ikke å motstander av EGET salg av seksuelle tjenester? Andre må vel få gjøre hva de vil?
SvarSlettEller er du imot sex og penger?
M: Det handler om menneskesyn. Og syn på kvinner og lavere samfunnsklasser. Og flertallet av prostituerte er allerede skadet av overgrep før de begynner å prostituere seg. Dessuten er det viktig å prøve å hemme rekrutteringen til prostitusjon.
SvarSlett