Fortolkende feminin metode

Nå er vi alt inne i siste halvdel av august, og mannen har sluttet å gå med bar overkropp for i år. Endelig er det igjen jaktsesong for den enslige kvinne.

Hva betyr nå dette, tenker sikkert du, hyggelige mann som har kommet på besøk til mitt jomfrubur, min blogg. Jo, endelig skal du få bli innviet i en til nå godt bevart, feminin hemmelighet.

Tegnet

En naken overkropp er en naken overkropp. Rett og slett. En herreoverkropp iført skjorte er noe helt annet. Skjorten sier langt mer om mannen enn han aner.

Menn har vært så kjønnsblinde og opptatt av å fokusere på kvinners bekledning, at de har glemt sin egen. For hvor mange ganger har vi ikke hørt påstanden om at kvinner sender ut spesielle "signaler" når de går i korte skjørt? (I parentes bemerket tror nå jeg at det kan ligge alvorlige hallusinasjoner til grunn i enkelte av tilfellene. Jeg vet jo med meg selv at når jeg har pyntet meg og gått på byen, så har det ikke vært for å sende signaler til (Gud og) hver mann.)

I alle år har jeg hatt fokus på menns skjorter. Og mer og mer ettersom tiden har gått. Som Simone de Beauvoir sa: "Man fødes ikke til kvinne, man blir det." Jeg er ubeskjeden nok til å påstå at jeg med årene har opparbeidet meg en særlig varhet og et sylskarpt blikk for herreskjorter. Dette er en kompetanse jeg nødig vil skal bli utdatert og ubrukelig kunnskap.

Skjorten er selve tegnet på om en mann er verd å kaste bort tid på.

Den gifte
Giftering er det slett ikke alle opptatte menn som bærer lenger. At han viser interesse, sier heller ingen ting om sivil status. Boys will always be boys blah blah. Derfor ble jeg på ett tidspunkt i min ute-på-byen-karriere såpass lei av gifte menns flørt, at jeg bestemte meg for å bli litt ekkel. Ja, jeg innrømmer det.

Jeg hadde nemlig lest en seksualvaneundersøkelse som viste at mens over 20 prosent av mennene var utro, var det bare 0,8 prosent - åtte promille - som rent prinsipielt sto for utroskap. Så jeg begynte å si til storsjarmørene med ring på fingeren: "Stakkar, du tilhører visst en usynlig og stigmatisert minoritet i dette landet, du. For jeg regner med at du er en mann som står for dine handlinger?"

Det viste seg imidlertid at omlag ni av ti av dem var lykkelig gift, etter at han hadde spandert på meg og seg selv drinker. Men hvorfor i huleste kunne han da ikke heller holde seg hjemme på nettene, i stedet for å lage krøll i opplegget mitt?

Den enslige
Så etter det har jeg gått etter, gått for, danset med, menn med krøllete skjorte. De har vært levende vitnesbyrd på at de ikke hadde noen kone. Det har klaffet i over åtte av ti tilfeller: Han var enslig!

Nå er ikke jeg så mye til forskjellsfeminist at jeg er tilhenger av at menn tjener mer enn kvinner. Jeg mener heller ikke at menn ikke skal ta mer av drittarbeidet i heimen. Min grense for kjønnsdelt arbeid går ved skjortestryking.

Derfor mener jeg at Mannspanelets leder Arild Stokkan-Grande var helt på jordet da han fikk vedtatt at norske menn heretter skal stryke skjortene sine selv. Dette må ikke få skje! Og det er derfor jeg nå røper den feminine metode. Jeg ønsker ikke en politisk vedtatt, mekanisk og ureflektert form for likestilling, der man lanserer forslag uten på forhånd å ha foretatt en skikkelig utredning og grundig konsekvensanalyse av virkninger og bivirkninger.

For dersom alle menn skulle lære seg strykingens utallige finesser, hva skulle da jeg og mine medsøstre navigere etter når vi får øye på en mann?

Jeg ønsker jo ikke å stryke i kjærlighet.

Foto: CraigGrocott/Flickr

OPPDATERING 24. august: Dette er siste gang jeg røper en hemmelighet i all offentlighet. For hva ble konsekvensen, tror du? Jo, Rabbagast vil lære andre menn å stryke skjorter!!!