Dagbladet skriver om en voldtektssak som ble henlagt, til tross for at den voldtatte kvinnen varslet politiet og ble sendt til et voldtektsmottak for å ta prøver, der de fant DNA-spor etter gjerningsmannen. Offeret mener også å kunne vite navnet på gjerningsmannen, fordi han hadde omtalt seg selv med det aktuelle navnet, og hun har pekt ham ut på et bilde.
"De underrettes om at forholdet er henlagt da det ikke er framkommet tilstrekkelige opplysninger til å identifisere gjerningsmannen," står det i henleggelsen.
For tre år siden leste jeg et intervju i Fædrelandsvennen med Siri Søftestad, rådgiver ved BUF-etat (barne-, ungdoms- og familieetaten) region Sør. Hun er en ildsjel når det gjelder overgrep, og mener at alle seksualforbrytelser bør etterforskes som drapssaker. Søftestad påpeker at drapsetterforskningen har kompetanse og framgangsmåter som kan overføres til etterforskning av saker med seksualisert vold. Blant annet mener hun det bør brukes langt mer ressurser på behandling av bevismateriale. Hvis noen forteller om seksuelle overgrep, eller et barn viser tydelige tegn på at det er utsatt for overgrep, uten å kunne navngi overgriperen, har man en situasjon som ligner mye på en drapssak hvor man finner en død person, men ikke gjerningsmannen. I en slik drapssak setter politiet inn alle mulige ressurser for å finne drapsmannen, sier hun.
Ja, det hjelper jo lite at overgrep er forbudt i teorien, hvis de likevel viser seg å være tillatt i praksis.
Se også: Straffens betydning
OPPDATERING: Voldtektssak i Tønsberg kan bli gjenopptatt
+av+Sigrun+T%C3%B8mmer%C3%A5s+jpg.jpg)
Innlegg
Ting jeg ikke liker
-
Det er en del ting jeg ikke liker og som jeg har gode grunner til å ikke
like. Som Frp. Som Preben Z Møllers Deflora. Som Hege Storhaug. Du vet -
rasisme, ...
10 timer siden
21 kommentarer:
Er det rart at folk blir desillusjonert og ikke anmelder overgrep? Det er helt utrolig hvor lite hjelp det går an å få, selv når man har konkrete spor på plass. Forbudt i teorien, tillatt i praksis.. ja, det kan virkelig virke sånn og det er utrolig trist.
Cat: Ja, og dette skjer til tross for at man i mange mange mange år har snakket om at for få anmelder.
Altså.. det er da ikke slik at vi med 100% sannsynlighet kan si om mannen var skyldig..?!!
Det er en haug med falske voldtektsanklager avhengig av situasjoenen rundt.. ekser som vil ta hevn, barnefordelingssaker, syke jenter som vil ha oppmerksomhet eller 'ta' en fyr pga sjalusidrama etc etc etc...
Hvem veit hvorvidt jenta ble med ham frivillig og hadde sex på toalettet? Da får man alt fra 'DNA' til 'vitner' som så at han og hun dro på toalett sammen.
Så ville hun ''ta'' ham og anmeldte ham til politiet.. man kan aldri utelukke det.. Det er svært vanskelig å bevise av sex ikke var frivillig -blir som regel ord mot ord og da er regelen om at tvilen skal komme den tiltalte til gode.
Med mindre dama blir slått og har klare blåmerker eller huden til den anmeldte under fingerneglene og man finner dna på dama og at hun er psykisk ødelagt.. da kan det norske rettsvesen tenke seg å straffe mannen.. sånn ca 2 måneder i et 'luksusfengsel' eller hotell slik utlendinger kaller det..
Pendelen har nok svingt for mye den andre veien ja.. men voldtektssaker er svært vanskelige av natur nettopp pga de forholdene jeg nevnte ovenfor.. Sjukt!
Anonym: Hvor har du det fra, at det er "en haug med falske voldtektsanklager"?
En kvinnelig lege skrev i en kronikk: "Selv med tydelige skademerker på kroppen, i mitt tilfelle 11 sådanne, brukket hånd, skader etter pistolslag i ansiktet, merker etter livstruende kvelertak på halsen, som først i tingretten ble opplyst om at sirkulasjonen var i ferd med å bli avstengt til hodet og hjertet. Selv da måtte jeg tåle å stå i retten og høre at disse skadene kunne vært påført av meg selv. Hvorfor grep ikke aktor og dommer inn?
En periode var vi fire kvinner med voldsalarm mot samme mann, nå er vi to. Det eksisterte en voldsdom fra før, og han ble i min rettssak ytterligere dømt mot en kvinne han innledet forhold til etter meg. Hans påstand var at vi fire kvinner konspirerte mot ham, selv om vi ikke kjente hverandre fra tidligere, vi tilhørte vel hekseklanen.
Veien fra anmeldelse til den pinefulle rettsprosessen, hvor man i realiteten granskes for "hekseri", er altfor lang og pinefull til at falske anmeldere orker å gjennomgå det, dessuten tror jeg at falske anmeldere vil bli raskt avslørt om man setter inn kompetent ekspertise til å vurdere psykiske reaksjoner like etter voldtekten og de psykiske langtidsvirkninger.
Men "hekser" klarer kanskje å spille teater om dette?
En henleggelse eller frifinnelse betyr det samme som at man er en "heks", som har prøvd å kaste "trolldom" på mannen, man blir stemplet som løgner."
Sikkert en sønn av en politimann.
Jeg lurer på hva annet viktig politiet har fore når de ikke kan utøve loven når saken er så klar. Det er vel bedre å la være å stole på politiet og ta saker og ting i egne hender; borgerretten. Være mer på hogget når det skjer noe ulovlig rundt en.
Sigmund: Jeg vet i alle fall at i saker med overgrep mot barn så tyr noen til torpedoer mot overgriperen.
Sigrun skrev:
«Ja, det hjelper jo lite at overgrep er forbudt i teorien, hvis de likevel viser seg å være tillatt i praksis.»
Den siste setningen er en horribel påstand, et tendensiøst utsagn av verste Frp-sort. Vær så snill å ikke dra denne viktige debatten ned i søla.
Når det gjelder sammenligningene mellom typer saker, har ikke drapssaker noe mer til felles med seksualforbrytelser enn med alle andre lovbrudd med ukjent gjerningsperson. Det er UKJENT GJERNINGSPERSON som er det sentrale her.
Det burde være innlysende at man legger mer ressurser i en drapssak enn en seksualkrenkelse.
Anonym skrev:
«(...) sånn ca 2 måneder i et 'luksusfengsel' eller hotell slik utlendinger kaller det...»
Dette er usant. 2 måneder er overhodet ikke en gjengs voldtektsdom. Og at det å sitte fengslet er som å være på hotell, er en grov fordom som vanligvis kommer fra folk som ikke klarer å reflektere over hva det vil si å få sin frihet berøvet og å bli stemplet som forbryter resten av livet.
Den sosiale skammen er ofte tyngre å bære enn den formelle straffen. Det er tusen nyanser her som man går glipp av om man bejubler Frp-retorikken.
Sigrun skrev:
«Jeg vet i alle fall at i saker med overgrep mot barn så tyr noen til torpedoer mot overgriperen.»
Hva synes du om det?
Mads: Du er bare helt utrolig frekk som hevder at jeg drar debatten om overgrep ned i søpla.
Jeg synes ikke det alltid er innlysende at man legger mer ressurser i en drapssak enn en seksualforbrytelse, nei. I alle fall når det gjelder gjentatte overgrep mot barn - som kan strekke seg over mange år - så har jeg hørt flere med en slik bakgrunn si at det er verre enn drap, fordi smerten er en livslang seigping. Mange hadde foretrukket døden framfor å leve. Siri Søftestad er også inne på dette.
Til det siste: Ja, hva tror du jeg mener om torpedovirksomhet og tortur???
Mads: Du er bare helt utrolig frekk som hevder at jeg drar debatten om overgrep ned i søla.
Jeg synes ikke det alltid er innlysende at man legger mer ressurser i en drapssak enn en seksualforbrytelse, nei. I alle fall når det gjelder gjentatte overgrep mot barn - som kan strekke seg over mange år - så har jeg hørt flere med en slik bakgrunn si at det er verre enn drap, fordi smerten er en livslang seigping. Mange hadde foretrukket døden framfor å leve. Siri Søftestad er også inne på dette.
Til det siste: Ja, hva tror du jeg mener om torpedovirksomhet og tortur???
Vedkommende er ikke sønn eller i slekt med noen i Politiet, men at han ikke har blitt tatt er utrolig siden han er kjent som et notorisk rasshøl.
Som jeg har skrevet i de andre bloggene. Hvis ikke politiet klarer å bure dem inne så må vi ta hånd om dem. De kan ikke bare bli fri kjent å fortsette med det de gjør. Dette må stoppes!
Siste Anonym: Hvem er "vi" her? Er det oss alle du tenker på? Eller tilhører du en spesiell gruppe som har som hobby å lemleste?
Dette synes jeg ikke noe om. En av grunnene er at jeg ikke tror det vil hjelpe den som har vært utsatt for overgrep; snarere tvert imot. Det er samfunnets holdning, representert gjennom samfunnets institusjoner, som er viktig for offeret.
Nest siste Anonym:
Når du skriver "Vedkommende er ikke sønn eller i slekt med noen i Politiet, men at han ikke har blitt tatt er utrolig siden han er kjent som et notorisk rasshøl." så antyder du sterkt at du vet hvem han er.
Hvis du (tror du) vet hvem vedkommende er, hvorfor gir du ikke beskjed om dette videre til politiet?
Krimmen (voldtekt er kriminalitet) og den måten det politiske lederskapet i Norge sviker arbeiderklassen på, og kaster skikkelige folk til ulvene, vil etter min mening bli hovedårsaken til at landet får Frp i regjering.
Nå vet vi ikke hvor mange voldtektsanklager som er falske. Amerikanske feministiorganisasjoner sier 2% mens andre trekker fram en amerikansk undersøkelse som viser et så høyt tall som 20%.
Poenget er at de forekommer - og av den grunn er definitivt ikke en senkning av bevisbyrden i voldtektssaker en løsning. Det er med glede jeg har sett at argumentet om en senkning av bevisbyrden ikke er så framtreden i debatten i etterkant av henleggelsen i Tønsberg. I en lignende debatt for noen år siden var det et uttalt krav fra flere kilder om en slik senkning.
Utifra de ting som er fremkommet i media så synes det klart for meeg at politiet gjerne kunne ha brukt mer ressurser for å identifisere den mistenkte.
Eller syntes jeg ikke Mads var helt urimelig med sitt spørsmål om hva du mener om å bruke torpedoer mot barnemishandlere - ditt svar til Sigmund _kan_ likegodt leses som en støtte til hans forslag om borgerrett som den faktaopplyningen jeg antar du mente å komme med.
Tamen: Ja, dette var en ren faktaopplysning fra min side.
Og det at slikt fins, er en av grunnene til at et fungerende rettsapparat er så viktig.
Ang. falske/uriktige anmeldelser: http://www.dagbladet.no/kultur/2007/12/15/521293.html
Når du skriver at voldtekt er «tillatt i praksis», drar du debatten ned på et fremskrittsparti-retorisk nivå som ødelegger denne viktige debatten.
Voldtekt er overhodet ikke tillatt i praksis, og det vet du utmerket godt. Du vet også at politiet som regel tar slike saker, ja, alle saker, alvorlig. Unntak finnes det dessverre av og til, overalt. Det er ikke noe som bare kjennetegner rettsvesenet generelt og seksualforbrytelser spesielt.
Hvordan kan noen si at en seksuell krenkelse er verre enn drap? Det er da ganske innlysende at ingen kan sammenligne. Å si at man heller skulle ønske man var død, er et uttrykk for smerte, et rop om hjelp og støtte – og neppe et reelt ønske om å dø.
I så fall ville det etisk riktige være å tilby disse menneskene aktiv dødshjelp – men jeg håper og tror vi i det minste er enige om at det er et uaktuelt alternativ.
M: Om ikke én krenkelse er verre enn døden, så kan i alle fall 100 være det. Selv prøvde jeg å ta livet mitt allerede da jeg gikk i 4. klasse.
Legg inn en kommentar
Alle kommentarer blir lest, også til eldre innlegg.
NAVN: Det er fint om du kan bruke et pseudonym dersom du ikke vil kommentere under eget navn. Velg Navn/nettadresse i stedet for Anonym, og skriv inn et fiktivt navn (eller ditt riktige!). Nettadresse er ikke nødvendig.
Uvant med blogg? Les her.
For å se om noen svarer på kommentaren din, klikk på Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom) nedenfor.