Ny dyrevelferdslov

Undre har i dag en post om familievold og kjæledyr, og skriver blant annet at et lovforbud mot seksuell omgang med dyr er på trappene.

Gjeldende dyrevernlovs § 8 og 11 forbyr ulike handlinger som innebærer eller har karakter av vold mot dyr. Det er blant annet forbudt å sparke eller slå dyr med staur, reip eller reim som det er knute eller noe lignende på, eller slå med noe annet som kan gjøre dyret like vondt. Det er også forbudt å bruke pisk som fremdriftsmiddel i trav- og galoppkonkurranser og å bruke dyr som levende agn eller åte. Og det er forbudt å drive dyr for hardt.

Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet foreslår i ny dyrevelferdslov (§ 14) at dyr gis strafferettslig vern mot vold og andre typer overgrep.

Den nåværende dyrevernlovens §2 antas å ramme utuktig bruk av dyr hvis bruken påfører dyret fare for lidelse. Det kan imidlertid være vanskelig å bevise utover rimelig tvil at dyret er påført fare for lidelse. Dersom utuktig bruk av dyr ikke påfører dyret fare for lidelse, er det etter gjeldende rettstilstand lovlig.

Straffeloven regulerer ikke utuktig bruk av dyr. § 204 setter imidlertid et forbud mot å utgi pornografi som inneholder kjønnslig skildring hvor det gjøres bruk av blant annet dyr. Straffeloven § 213 hadde fram til 1972 et forbud mot seksuell omgang. Utuktig bruk av andres dyr kan rammes av straffelovens bestemmelser om skadeverk.

Departementene mener det vil være riktig å forby seksuell omgang mellom mennesker og dyr og annen utuktig bruk av dyr ut fra hensynet til dyrenes naturlige atferd og instinkter, og for å hindre at de blir påført skader eller annen lidelse. Kjerneområdet for bestemmelsen er menneskelig bruk av dyr for å oppnå egen seksuell tilfredsstillelse i en eller annen form. Vold mot dyr i en pornografisk sammenheng vil kunne rammes av både denne bestemmelsen og voldsbestemmelsen.

Varsling

Gjeldende dyrevernlov fra 1974 inneholder ingen bestemmelser om varsling der dyr lider. Lovutkastet i den nye dyrevelferdslovens § 5 foreslår en allmenn plikt til å varsle, som gjelder oss alle. Men innen jussen er det forskjell på plikt og rett. Enkelte yrkesgrupper er unntatt fra varslingsplikten i tilfeller der de er pålagt en yrkesmessig taushetsplikt. For helsepersonell innføres det en rett til å varsle uten hinder av taushetsplikten. Dette innebærer at helsepersonell vil ha rett til å varsle når de gjennom sitt virke får kunnskap som gir grunn til å tro at dyr blir mishandlet eller vanskjøttet. For å bidra til dette, foreslås en endring i helsepersonelloven for å tydeliggjøre at helsepersonell på visse vilkår har rett - men altså ikke plikt - til å varsle om dyrevernsaker. Slik varslingsrett foreslås presisert i § 23 nr. 5. Helsepersonell kan da på nærmere vilkår varsle Mattilsynet eller politiet.

Dyrehelsepersonell har plikt til å arbeide for velferd hos dyr og etisk forsvarlig dyrehold, og deres taushetsplikt omfatter ikke varsling om dyremishandling og vanskjøtsel. De vil derfor omfattes av dyrevelferdslovens varslingsplikt.

Det har vært vurdert om visse yrkesgruppers lovpålagte taushetsplikt skal vike for plikten til å varsle om alvorlig dyremishandling eller vanskjøtsel. Men fordi det for flere av disse gruppene er viktig å opprettholde et tillitsforhold til klientene/pasientene, mener departementene at man skal være tilbakeholden med å pålegge dem en varslingsplikt. Der er jeg uenig.

Se også:
Dyrehold og rettighetstap
Sondre Båtstrands bloggpost