Bibel og etikk

Via Hildring fant jeg et innlegg av en svensk prest om homofili og synd. Han henter sin begrunnelse fra Bibelen, men kristne har ulike syn på Bibelens rolle i etiske spørsmål.

Kristen etikk

Kristen åpenbaringsetikk tar utgangspunkt i at det er en grunnleggende avstand mellom Gud og det livet mennesker lever. Derfor har vi gjennom våre liv ingen kjennskap til Guds vilje. Fordi vi er syndige, har vi ingen mulighet til av oss selv å forstå hva som er rett eller galt i Guds øyne. Det er kun gjennom åpenbaringen at vi kjenner Gud. Det er bare Bibelen som kan gi svar på hva som for en kristen er rett og galt. Åpenbaringsetikken kan betegnes som en religiøst begrunnet pliktetikk.

Kristen skapelsesetikk tar utgangspunkt i at alle mennesker er skapt av Gud og derfor har en umiddelbar kjennskap til Skaperen. Gjennom selve livet erfarer vi godt og ondt, og fordi vi er skapt av en god Gud evner vi å skille det gode fra det onde. Skapelsesetikken begrunnes i at selve livet er skapt av Gud og er i den forstand en kristen etikk. Men skapelsesetikken er ikke spesielt kristen i den forstand at den skiller seg fra allmenn etikk. Fordi alle mennesker er skapt av Gud, har alle en mulighet til å erkjenne hva som fremmer selve livet og hva som truer det. Bibelen er for skapelsesetikken en inspirasjonskilde, men ingen fasit for etiske spørsmål. Man trenger i tillegg annen kunnskap.

Om homofili

Teologen Solveig Østrem refererer til et debattprogram på TV som tok utgangspunkt i en film om en kristen, homofil mann på 20 år som hadde tatt sitt eget liv. Han orket ikke å leve, fordi verken kirken eller han selv kunne akseptere ham som han var. To prester deltok i debattprogrammet.

Den ene presten argumenterte ut fra en åpenbaringsetikk og hevdet at hvilke følelser eller livserfaringer vi som mennesker måtte ha har ingen relevans i forhold til å forstå hva som er rett og galt. Det eneste som har relevans, er Bibelen, som ifølge denne presten er helt entydig i forhold til spørsmålet om homofilt samliv. Presten mente selvsagt det var en tragedie at den unge mannen hadde tatt livet sitt, men det kunne ikke rokke ved hans synspunkt.

Den andre presten hevdet dette var blasfemi, fordi synspunktet er en trussel mot selve livet. For henne var det som fremmer livet det eneste som kunne hevdes å være i samsvar med kristen etikk. Hun tok utgangspunkt i troen på en Gud som har skapt selve livet og gitt mennesket evnen til kjærlighet. For henne var menneskers erfaring av livet og av det å elske, helt relevant for forståelsen av Gud som Skaper. I likhet med sin kollega trakk hun altså Bibelen inn i argumentasjonen.

Han hadde konkrete bibelvers å vise til. Hun viste til en bestemt helhetsforståelse: hele Bibelen handler om kjærlighet.

Lesetips:
Svein Aage Christoffersen: Handling og dømmekraft. Etikk i lys av kristen kulturarv (inneholder blant annet oversikt over ulike retninger kristen etikk)