Alderdom og nyorientering

Siri Lindstad, redaktør i tidsskriftet Fett, skrev i vinter en artikkel med tittelen "Bås-tvang", der hun problematiserer båstenking omkring forelskelse og kjønn. Hun innleder med spørsmålet: Vet du hvem den neste du forelsker deg i er?

Jeg gjør ikke det. På meg virket det ganske absurd at man skulle være nødt til å planlegge hvem man forelskelser seg i. Men det var før hun fikk et svar fra Jon Kvalbein om reorienteringsterapi, det.

Han informerer nemlig om terapitilbud til mennesker som opplever sin seksuelle orientering som problematisk, og som er motivert for en forandring.

- Vi bør nå kunne vente at de som er imot "bås-tvang" og ønsker frihet til å kunne endre seksuell orientering, vil se positivt på terapeutiske tilbud for mennesker som selv ønsker en slik endring, sier Kvalbein.

Jeg ble sittende en stund og tenke på det Jon Kvalbein skrev, og kom etter hvert fram til at et slikt terapitilbud kanskje kan ha noe for seg, selv om jeg tidligere har vært svært negativ til reorienteringsterapi.

Enhver er som kjent seg selv nærmest. Når jeg tenker framover i tid, på hvordan det vil være å bli gammel dame, tror jeg jammen at jeg en gang vil vurdere å melde meg på et slikt terapitilbud. Jeg pleier vanligvis å forelske meg i menn, og dette kan bli et stort problem når jeg blir gammel.

Befolkningsstatistikken viser nådeløst at det tynnes sterkt ut i mennenes rekker ved økende alder. For aldersgruppen over 80 år vil kvinner framover utgjøre hele 66-67 prosent. Det vil si at to kvinner må slåss om hver mann.

Er dette grunnen til at så mange gamle går med stokk? Kvinner for å slåss; menn for å beskytte seg? Å eldes med verdighet er det i alle fall ikke.

Som alle oss andre i dette samfunnet har også de eldre blitt mye mer storforlangende enn de var tidligere. Blant annet vil de ha stadig mer sex etter fylte 70, spesielt kvinnene, og menn på 90 må ty til Viagra. Når den verste eldrebølgen kommer veltende inn over landet om noen år, skjønner enhver som er ved sine fulle fem at dette ikke går.

Og som om det ikke var nok, så vet vi at menn på langt nær er så flinke til å komme seg ut og benytte aktivitetstilbud, for eksempel eldresentre, som det kvinner er. Jeg ser derfor for meg situasjonen når det er dans og sjekkekveld på eldresenteret: 50 kvinner og åtte menn. Jeg liker ikke tanken. Det har alltid vært grenser for hvor mye jeg har orket å slåss, og på mine gamle dager synes jeg at jeg burde få slippe.

Så jeg vil antakelig vurdere min egen motivasjon for forandring og reorientering når tiden er inne. Det sies jo også at forandring fryder.

(PS. Også Hjorthen er opptatt av eldrebølgen. Men han er jo mann.)

Les også Knut Olav Åmås' kommentar Drømmen om respekt.