Skilsmissens fremtid

Etter at jeg begynte å blogge, har jeg flere ganger støtt på bloggen Festplanlegging. Der skrives det blant annet om bryllup.

Når man er så heldig å ha eksperter bare et tastetrykk unna, så tenkte jeg at jeg nå skulle presentere dem for en problemstilling jeg selv ikke greier å finne utav, og der Den norske kirke ser ut til å ha et svært overfladisk syn på saken.

Saken er nemlig den at en ikke ukjent Ap-prest her i Oslo ved flere anledninger har foreslått at det lages en kirkelig skilsmisseliturgi, slik at kirken kan velsigne par som skiller seg. Da jeg leste om dette i Dagbladet for fire år siden, tenkte jeg ikke så nøye over det. Jeg var vel opptatt av helt andre ting den gangen.

Men som kjent skjer det ting hele tiden, og man blir litt mer tenksom etter som tiden går. Og da jeg sist høst igjen leste et innlegg om samme tema av samme prest i Aften, så skvatt jeg der jeg satt, for da begynte jeg å tenke over hvordan det vil bli for folkekirkens medlemmer om kirken innfører en slik liturgi.

Min første bekymring gjelder familien: Når livshøytider skal markeres, pleier man jo å invitere slekta. Første gang jeg giftet meg var det kirkelig vielse, så da måtte jeg jo også ha skilt meg i kirken. Men jeg kan ikke helt forestille meg at det ville blitt noe videre populært, verken i familie eller svigerfamilie, å bli invitert til en slik markering. Så hva bør det stå på innbydelseskortet, for å gjøre det hele mest mulig skånsomt?

Min neste bekymring er: Hvordan vil noe sånt oppleves for skilsmisseparets barn? Burde ikke presten ha spurt Hjermann før han lanserte dette forslaget?

Min tredje bekymring gjelder tilbakeleveringen av hustruen fra ektemannen til hustruens far. Bør dette skje på vei ut av kirken etter anti-vielsen? Hva om faren nekter?

Og nå har vi fått nok et problem: Hvordan skal homofile og lesbiske gjøre dette? Er loddtrekning - for øvrig en gammel, bibelsk skikk - en mulighet?

Min fjerde bekymring er: Hva i all verden skal gjestene si på kirketrappa etterpå: "gratulerer" eller "kondolerer"?

Den siste, og kanskje største, bekymringen min gjelder et forslag fra presten om at paret skal levere fra seg gifteringene til kirken. Jeg er fullt klar over den økonomiske situasjonen for Den norske kirke, og at både kirker og prestegårder rundt omkring i det ganske land forfaller. Men folk sliter da jammen også med økonomien sin! Mange får så dårlig råd i forbindelse med skilsmisse at de må gå på "Stampen" med ringene. Skal det hindre dem i å få en velsignet skilsmisse?

Med andre ord: Er skilsmissen i krise?

OPPDATERING 1. juli: Skiller seg med ritual