Utdanning mot fattigdom

Aftenposten skriver i dag om en ny FAFO-rapport som viser at mange barn av sosialklienter selv blir sosialklienter. Av barna som vokste opp i familier med sosialhjelp, er utdanning avgjørende for om de selv ender opp som sosialklienter eller ikke. Mindre enn to prosent av dem som tok høyere utdanning mottok senere sosialhjelp, mot 20 prosent blant dem med lavere utdanning. Forskerne sier dagens kvalifiseringsprogram som skal få sosialklientene ut i arbeid ikke er nok; man må supplere med tiltak overfor barna i familiene som mottar sosialhjelp.

Nav-direktør Anne Lieungh sier til Aftenposten at man må prøve å få sosialhjelpen til å bli en korttidsytelse, og at kvalifiseringsprogrammet er svaret på problemet. Men det er grunn til å sette søkelys også på selve kvalifiseringsprogrammet, tror jeg. 17. desember i fjor hadde Rolf Rønning, professor i sosialpolitikk ved Høgskolen i Lillehammer, en kronikk i Klassekampen der han sier at kvalifiseringsprogrammet er preget av kortsiktighet. Deltakerne kan søke seg inn i programmet for ett år. Etter en vurdering kan man få innvilget ett år til. Bare unntaksvis kan det forlenges utover to år.

Mange langtidssosialklienter har over år ikke greidd å være i regulært arbeid, skriver Rønning. Grunnene kan være psykiske problemer, stoffbruk eller overgrep i barndommen. Noen sliter med alle de tre nevnte forholdene. Sammen med alt det andre de sliter med, blir det å være tilknyttet arbeidslivet for mye for mange. De kan ha fått det til i perioder, men ikke permanent.

Man har også tidligere hatt tiltak som har blitt avsluttet uavhengig av om brukerne hadde fått hjelp som monnet. Dette har gitt dem enda et nederlag og enda litt mindre sjøltillit, understreker Rolf Rønning.

- Hvis vi skal lære noen å svømme, må vi holde på til de klarer seg på egen hånd. Det gir lite mening å slutte halvveis med henvisning til gitte normer, sier han, og frykter at programmet kan bli regjeringens taperskole.

Han sier at i andre sammenhenger er man opptatt av at den framtidige arbeidskraften må ha et høyt utdanningsnivå, som ofte betyr høyere utdanning. Og det er ingen grunn til å anta at denne målgruppen per definisjon er mer uegnet for høyere utdanning enn andre. Ingen får tatt en høgskoleutdannelse på den tiden kvalifiseringsprogrammet legger opp til. Mange i gruppen vil trenge ekstra oppfølging for å greie hverdagen og makte å studere, og kan ikke være "vanlige" studenter.

En studie fra Haukeland Universitetssykehus har vist at både de med god og de med dårlig psykisk helse som har tatt lengre utdanning, med tiden har mindre risiko for angst og depresjon enn de med kort utdannelse. Opplevelsen av å stå lengst nede på den sosiale stigen kan trolig både gi en følelse av skam og avmakt. Lengre utdanning i seg selv kan gjøre en person i bedre stand til å takle hverdagens utfordringer. Trening i å reflektere, åpenhet for flere alternative løsninger eller perspektiver, faktisk kunnskap om hvordan man kan ta bedre vare på helsen og hvordan man kan skaffe seg hjelp når noe blir vanskelig, kan være personlige ressurser lengre utdanning kan bidra med, sier en forsker som står bak studien.


TILLEGG 14. MAI:
Fra Ivar Johansens hjemmeside
Inkludering og integrering
tirsdag 13. mai 2008 17:39
Saken om Arne er en historie om en 25 år gammel gutt som nekter å akseptere at det offentlige hjelpeapparat ikke har tro på hans evner, ståpåvilje og muligheter til å klare å skaffe seg utdanning. Han har en funksjonshemning i form av en liten hjerneskade og en ADD-diagnose. Han har hatt en vanskelig oppvekst og sliter med sosial angst. Arne var inkludert i et handlingsprogram med Aetat under yrkesrettet attføring som skulle støtte hans utdannelse. Imidlertid ble han og Aetats saksbehandler uenige om et skolevalg med den følge at han fra den ene dag til den andre ble fratatt sin støtte til yrkesrettet attføring høsten 2005. Aetat hadde ikke tro på at han ville klare å ta den utdannelsen som han ønsket å påbegynne. På tross av at Aetat slo hånda av ham, og nektet ham yrkesrettet attføring, har han nå klart utdanningen.
Les mer …