Registrert og overvåket

19. mars intervjuet Klassekampen Ronald Bye og Finn Sjue, som i boka Overvåket roper et kraftig varsku mot samordning av personopplysninger om oss i utallige databaser.

Bye var LO-sekretær, og ble partisekretær i Arbeiderpartiet. I LOs tjeneste tok han i flere år aktivt del i overvåkingen av kommunister og venstreradikale. Han har tatt grundige oppgjør med denne tida.

Sjue var redaktør og journalist i Klassekampen og satt i AKP (m-l)s sentrale ledelse i en årrekke. Han fikk 80.000 kroner i erstatning for skade han og familien ble påført av massiv, ulovlig overvåking.

De to bidro på nittitallet til Lund-kommisjonens oppgjør med etterkrigstidas overvåking. Nå jobber de for å øke kunnskap og politisk interesse for det de kaller et nytt overvåkingskompleks, med myndigheter, kommersielle aktører og ulike nettverk som aktører.

De trekker fram den nye Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) som et eksempel på en utvikling av det høyteknologiske registreringssamfunnet som er i full gang.

- NAV er Norges største silo for lagring av persondata, av det sensitive slaget, sier Finn Sjue.

På kort tid ble dette politisk vedtatt og gjennomført, så å si uten debatt. NAV-registrene kan kobles til andre databaser, og i et hardere samfunnsklima kan slik samordning føre til en fullstendig samling av personopplysninger. Så å si alle norske borgere er i NAV-arkiver på en eller annen måte.

- Eksperter med ulik bakgrunn er samstemte om at ingen databaser er sikre. I dag opptrer kriminelle nettverk med svært avansert kompetanse i kontraetterretning. Kunne Se og Hør bestikke ansatte i flyselskaper til å fortelle om kjendisers reiser, kan en kjempeetat som NAV også ha utro tjenere. Og det er fullt mulig å hacke seg inn i slike registre, sier Finn Sjue.

Overvåkingssamfunnet tilbyr en falsk sikkerhet. Dette gjelder eksistensielle spørsmål, som retten til privatliv, anonymitet og personlig integritet. Det er ikke farlig med elektroniske spor som er spredd hver for seg. Hver enkelt av oss er imidlertid registrert i grovt regnet 700 databaser. Ronald Bye sier det er fare på ferde når disse kan skannes og samordnes.

Sjue påpeker at et høyest mulig kontrollnivå tradisjonelt kjennetegner autoritære, ikke demokratiske, samfunn. Vi burde lære av historiens grusomheter.

Anne Frank trekkes fram som eksempel. Hun hadde heller ikke gjort noe galt, men var registrert med J for Jøde i sine papirer etter avansert registrering med datidas målestokk, og dermed gikk det til helvete.

Bye og Sjue argumenterer for at digital overvåking har større negative konsekvenser enn de fleste tenker over. De oppfordrer til en generelt sterkere bevissthet, at folk setter seg bedre inn i hva som faktisk skjer, og ikke minst etterlyser de en langt sterkere politisk interesse. Imidlertid er den voksende motstanden mot EUs datalagringsdirektiv et lyspunkt.

I boka kommer de med 43 konkrete forslag til politiske og juridiske tiltak.

Se også: Georg Apenes i dagens Klassekampen