Livet er også en dans på (nev)roser

Stavanger Aftenblad kan fortelle at Klepp kommune har fått kritikk fra psykiatrien for å arrangere disco med alkoholservering for unge voksne med psykiske lidelser.

– Vi reagerer på at det er alkoholsalg når kommunen arrangerer et fritidstilbud som er tilrettelagt for unge voksne med psykiske lidelser. Mange av disse har problemer med alkohol og andre rusmidler. I tillegg bruker mange medikamenter som ikke bør kombineres med alkohol, sier styreren ved Engelsvoll psykiatriske senter.

Det psykiatriske senteret nektet derfor å henge opp en kunngjøring om festen.

– Det er viktig å understreke at det bare er en liten del som sliter med rusproblemer. Dette er en mangfoldig gruppe, og de fleste har ikke dette problemet. Ved å lage et arrangement som dette, håper vi å nå disse på en ny måte, sier fritidssjefen i kommunen.

– Vi vet at også mennesker med psykiske lidelser bruker alkohol, men hva de gjør på fritiden har ikke vi noe med. Når det derimot er et tilrettelagt tilbud i regi av kontaktsenteret og seksjon psykiatri i Klepp kommune, reagerer vi, svarer styreren ved det psykiatriske senteret.

Motsier ikke vedkommende seg selv litt her, siden dette er "på fritiden"? Hvorfor skal ikke voksne, myndige mennesker med en psykisk lidelse kunne feste som andre folk? Også de trenger vel å ha det gøy - og må få slippe å behandles (!) som pasienter 24 timer i døgnet!

For vel ti år siden kom jeg over ordet vaffelpsykiatri i en publikasjon fra Sosial- og helsedirektoratet. Jeg tror dette er en ganske treffende betegnelse på "tilrettelagte fritidstiltak" for denne gruppen. Man har av en eller annen grunn fått for seg at psykiatriske pasienter er spesielt glade i vafler (i tillegg til keramikkurs!), men noen empiri har ingen vist til. Kanskje er det en arv fra bedehustradisjonen, fra den gang det mest var kristne organisasjoner som hjalp "de svake blant oss"? Eller skyldes det at man ser på personer med en psykisk lidelse som barn?

Selv om alkoholen har skadevirkninger - og disse er nok underfokusert sammenliknet med problemet illegale rusmidler, som bare angår en mindre gruppe av befolkningen - så må det være lov til også å huske på dens positive virkninger. Det er mange som ikke våger seg ut på dansegulvet uten å ha drukket litt. Og er det noe mange med psykiske lidelser sliter med, så er det nettopp lav selvtillit.

Kontrollert løssluppenhet skader ingen. Mange opplever å både danse og konversere bedre med en liten selskapspromille innabords. Hvorfor i huleste skal "alt" være annerledes når det gjelder "psykiatriske pasienter"? Burde de ikke behandles på normalt vis?

Er man redd det vil ende i spykiatri?