Sysselsettingstiltak for akademikere

De senere årene har det dukket opp en utrolig mengde med kompetanse-, kunnskaps- og ressurssentre, som kunnskapssentre som jobber med overgrep. Riktignok sysselsetter de og gir et meningsfullt liv til en rekke forskere og akademikere, men de yter lite hjelp til dem de hevder å være til for.

I noen år benyttet jeg selv et ressurssenter for volds-/overgrepsutsatte, og det jeg opplevde var følgende:

I senterets første periode dukket senterets leder ubedt opp i en samtalegruppe hvor vi snakket om svært private ting, fordi hun ikke visste noe om dette feltet og derfor måtte lære, som hun sa. Flere gruppedeltakere syntes dette var ubehagelig, og én sluttet.

Etter en tid mente så ledelsen å ha blitt eksperter på oss, og vi var ikke lenger så interessante. Senteret bestemte da at de fleste skulle få fem timer med terapi. Det ble langt mer ”vaffelpsykiatri” enn traumebearbeiding. Det vi trengte var et sted å kose oss, ble det sagt.

Se også: Kunnskapssenter om overgrep