I går skrev jeg en post i bloggen om at vi alle har gode og dårlige sider. Men der slutter min enighet både med forskeren jeg viste til og med Tor Erling Staff, som i dag hevder at det bor en Dr. Jekyll og Mr. Hyde i oss alle. Staff får snakke for seg selv der.
Han bør forklare oss hvorfor han kaller skrekk-kjelleren en liten leilighet og et hjem. Blant annet forteller etterforskerne som nå jobber i skrekk-kjelleren at de slipper opp for oksygen i de trange kjellerrommene og får pusteproblemer.
Staff bør også forklare hvorfor han er forsvarer for folk som ikke vil i fengsel. Et fengsel må i høyeste grad være et hjem, ifølge Tor Erling Staffs standarder. For det første har mange innsatte i fengsel ikke noe sted å bo før soningen. For det andre har jeg jobbet i fengsel, og der var det både luft og takhøyde nok til at man kunne stå oppreist. De innsatte ble heller ikke voldtatt av personalet eller truet med å bli gasset i hjel. Ikke måtte barn bo der heller.
Staff ser ikke ut til å se sin egen splittethet når han sier:
- [Josef Fritzl] reddet faktisk tre av sine egne barn fra kjelleren. Det er et uttrykk for omsorg.
Tor Erling Staff har fått ord på seg for å være "de svakes forsvarer". En kvinne som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep fra hun var seks til hun var 17 år, og som drepte sin overgriper, var imidlertid av en annen oppfatning etter å ha hatt Staff som forsvarer:
- Da jeg traff Staff rett før saken skulle opp til behandling, ga han klart uttrykk for at de seksuelle overgrepene ikke var det verste som hadde hendt meg i barndommen. Det var nesten som å tenke på som litt ekstra kos mellom faren min og meg.
Det er samfunnet, ikke overgriperne, som påfører overgrepsofre psykiske smerter, påstår Staff. Sånn oss ofre imellom må jeg si at han tar fullstendig feil.
For betyr dette at Tor Erling Staff er opptatt av barns ve og vel?
I et portrettintervju i Dagbladet uttalte han:
- Jeg mener holdningen vi har til unger er helt horribel. Hensynet til barna kommer foran alt. Ja, det er nesten i stand til å ødelegge hele samfunnet!
Til og med pedofilidømte har gått ut mot Staff, og mener folk bør bli opplyst om hvor mye skade overgrep faktisk påfører barn. Det er jeg så hjertens enig med dem i.
Staff bør derfor heller ikke gjøres til den ene syndebukken, for å avlaste fellesskapet.
Fagfolk med kompetanse på traumer hos barn bør bli mye flinkere til å opplyse offentligheten om alvorlige konsekvenser av overgrep. Da ville kanskje også en og annen potensiell overgriper der ute velge å søke hjelp framfor å formørke andre menneskers liv.
Og tar mediene hintet?
Se også:
Ondskap og relativisme
Anathema om tapre Elisabeth
Den ekte dansende babyen
-
Dere husker vel The Dancing Baby? Først var det vel en screensaver som gikk
som en farsott, jeg tror jeg hadde den på PC’en min i 1996 eller der
omkring? S...
1 time siden
+av+Sigrun+T%C3%B8mmer%C3%A5s+jpg.jpg)

6 kommentarer:
Iiik, det Staff-intervjuet så jeg ikke før du gjorde meg oppmerksom på det nå.
Hm. Jeg gikk litt tom for ord.
Altså: Det er blitt hevdet mange ganger at Tor Erling Staff er en mann som liker å provosere, og at det er derfor han kommer med slike utspill. Den forklaringsmodellen strekker ikke til lenger.
Staff fremstår mer og mer som en dypt forstyrret mann som i stadig mindre grad evner å skille privatliv og arbeid. Diverse traumer har gjort det livsnødvendig for ham å forstå virkeligheten som om seksuelle overgrep mot barn ikke er annet enn litt uskyldig kos som ikke skader noen. Jeg tipper at hele hans selvtillit og funksjonsevne står og faller på dette mantraet. Hvis han skulle måtte akseptere at overgrepsutsatte er ofre, vil han samtidig måtte godta at han selv er et offer. Og det er nok en realitet han ikke orker å innse.
Det er helt tydelig at disse tvangstankene i stadig større grad får negativ innflytelse på hans profesjonelle liv. Tidligere overgrepsofre, som henne du refererer til, sliter med ham som forsvarer fordi han ikke har forståelse for overgrepet som motivasjonsfaktor for senere handlinger. Ikke bare det, men han bruker i tillegg tid på å forsøke å forklare dem at de egentlig ikke er blitt utsatt for noe særlig, noe som i beste fall er høyst uprofesjonelt. Hans jobb som forsvarsadvokat er jo å skaffe et best mulig forsvar for klienten. Hvis han ikke ser at nevnte jente er et offer, vil han heller ikke greie å argumentere godt for henne i retten.
Og nå vil ikke engang overgriperne ha ham som forsvarer - ref Lommemannen - fordi han er for opptatt av å pushe sin egen agenda i media til å sette klientens behov først. Det er ikke i Lommemannens beste interesse at Staff bagatelliserer overgrepene høyt og lavt.
Staff er ikke "de svakes forsvarer". Ei heller er han ute etter å provosere. Han er simpelthen en stakkars gammel mann som hele livet har forsøkt å rømme fra en virkelighet som er for vond å se i øynene. Vi har alle våre måter å forsøke å overleve på.
Staff er med i Gretne Gamle Gubbers Klubb, sammen med tidligere Frp-formann Carl I. Hagen og Ap-politiker Aslam Ahsan, som leder Ressurssenter for pakistanske barn. Disse har brukt media til å forsvare vold mot barn. Også den tidligere Se og Hør-redaktøren Knut Haavik er med i GGGK. Han ser ikke lenger forskjell på hundevalper og barn.
Disse frakjenner barn et ukrenkelig menneskeverd. Men barn trenger et ivaretagende voksensamfunn som beskytter dem. Derimot trenger ingen gamle gubber med dårlig hukommelse som Staff, Hagen, Ahsan og Haavik, som har glemt barns prisgitthet og barndommens følelsemessige smerte ved å få sin integritet krenket.
Er virkelig Staff verdt all denne vår oppmerksomhet?
Han er lett å gjennomskue. Slike lettvintheter har gjort at han selv har kommet seg gjennom det faktum at han ble offer for en mann som befølte ham og det som verre var da Staff var barn.
Altså.
Han seier at overgrep er einslags kos, og frihetsberøvelse er omsorg (i alle fall så lenge dei får henge opp teikningar på veggene).
På ein måte er det forutsigbart at han ligg på tvers bestandig. Eg er faktisk av den meining at ein enkelt person som seier tvert i mot bestandig kan vere nyttig, fordi me andre blir nødt til å seie noko høgt om kva me meiner og kvifor, og slik vil Staff som eit "moralsk negativ" ha sin funksjon.
Men det er ei rolle som fungerer dårleg når han har med overgrepsoverlevarar å gjere, fordi dette er folk som er blitt krenka nok, som har opplevd tvil om det fins noko godt og moralsk og rettferdig i evrda, og som ikkje på nokon måte har bruk for eit "moralsk negativ" i livet sitt.
Avil: Staff gir vann på mølla til flere som ønsker å "nyansere" veldig i denne problematikken. Jeg hadde i det minste håpet at han greide å holde kjeft - og at mediene av respekt for ofrene ikke slapp ham til - i akkurat denne saken, som er verre enn "vanlige" overgrepssaker.
Staff argumenterer, slik Magne Raundalen har sagt det, på samme måte som overgripere gjør. Klart han påvirker mange.
Sigrun: Me er heilt enige her. Det eg meiner er at det å ha nokon som ligg på tvers i eitt og alt, kan ha sin verdi (på andre områder), men når det gjeld seksuelle overgrep har det å ligge "på tvers" ikkje nokon moralsk verdi for dei involverte partar, aller minst for overgrepsoverlevarane.
Staff nyttar ein retorikk som liknar overgriparens, og i praksis ligg han ikkje "på tvers i eitt og alt" i dette, han gjev overgriparens sjølvrettferd og ansvarsfråskriving ei offentleg stemme, og gjev den styrke.
Legg inn en kommentar
Alle kommentarer blir lest, også til eldre innlegg.
NAVN: Det er fint om du kan bruke et pseudonym dersom du ikke vil kommentere under eget navn. Velg Navn/nettadresse i stedet for Anonym, og skriv inn et fiktivt navn (eller ditt riktige!). Nettadresse er ikke nødvendig.
Uvant med blogg? Les her.
For å se om noen svarer på kommentaren din, klikk på Abonner på: Legg inn kommentarer (Atom) nedenfor.