A-magasinet nr. 15 (11. april) hadde en lang artikkel om en prostituert kvinne, 35-årige Eva, som reiser Norge rundt for å selge kroppen sin til menn.
- Så lenge kunden er høflig og renslig, liker jeg ham. Noen ganger blir jeg stum når jeg åpner døren. De er vakre! Tenk, de betaler 2000 kroner for en halvtime, og likevel er de høflige og vil meg vel, sier hun.
Men dette er ikke et "yrke" hun vil anbefale til andre.
Artikkelen i A-magasinet var god fordi den viste frem de mange selvmotsigelsene i den prostituertes selvfremstilling og forsvar for dette "yrket". Men jeg undrer meg over en ting når det gjelder journalisters håndtering av fenomenet: Hvorfor er det den samme historien som serveres i alle medier? Hvorfor intervjues ikke (tidligere) prostituerte som er tilhengere av kriminalisering? Ser journalister prostituerte bare som representanter for en gruppe, og ikke som enkeltindivider, slik som deg og meg?
For kort tid siden deltok jeg i en nettdebatt, der jeg la ut link til hjemmesiden til PRIS - Prostituerades Revansch I Samhället, som er et svensk nettverk for kvinner med prostitusjonserfaring. Nettverket består av nåværende og tidligere prostituerte, pornomodeller, strippere m.fl., samt et støttenettverk for (oss) feministiske sympatisører.
PRIS sier om bekjempelsen av stigmatisering at sammenhengen mellom tidligere seksuelt misbruk og prostitusjon er svært tabubelagt blant prostituerte, og de mener det er noe radikalt galt når det har blitt mer skambelagt å være offer enn overgriper. De vil synliggjøre sexkjøperen og samfunnsstrukturene prostitusjonen skjer innenfor. De er motstandere av legalisering, fordi de vil hindre at nye kvinner havner i prostitusjon, og de mener kriminalisering hemmer trafficking. Solidaritet med kvinner som tvinges inn i prostitusjon er viktigere for PRIS enn å forbedre egne arbeidsvilkår. Kriminalisering vil også fremme likestilling i samfunnet.
En debattant som klikket på linken jeg la ut, påsto spontant at dette ikke var et nettsted prostituerte sto bak. For det han leste der var ikke "vinklet fra den prostituertes ståsted", sa han.
Nei, en samfunnsbevisst prostituert er vel neppe det ideelle offer.
En forkortet utgave av dette innlegget står i dagens A-magasinet. Intervjuet med Eva er å finne i Atekst-arkivet, under tittelen "Evas to liv".
Andre innlegg om prostitusjon:
Prostituerte om prostitusjon
Feministkritikernes menneskesyn
Lettvint tull om prostitusjon
Og i dag har regjeringen levert sitt lovforslag!
TILLEGG 26. april: Europa diskuterer forbud mot sexkjøp
Innlegg
A-hus: Brukerrådsrepresentant trekker seg
-
[image: A-hus: Brukerrådsrepresentant trekker seg]Etter en grundig
refleksjonsrunde har jeg kommet fram til at jeg ikke lenger kan forsvare å
være brukerre...
8 kommentarer:
Mannlige journalister vil vel gjerne foretrekke at prostitusjon kan fortsette. Derfor!
Noen vil sikkert det, men også mange menn er jo for kriminalisering. For eksempel hadde Bendik Wold en god kommentar i Klassekampen 2. mai i fjor.
Og kvinnelige journalister har jo også skrevet om prostitusjon.
Du skrev något som blev en aha-upplevelse:
"...bekjempelsen av stigmatisering at sammenhengen mellom tidligere seksuelt misbruk og prostitusjon er svært tabubelagt blant prostituerte, og de mener det er noe radikalt galt når det har blitt mer skambelagt å være offer enn overgriper."
Ja, nog är det märkligt. Man stigmatiserar offret och att vara offer är mer skambelagt.
Förövaren då? Och anledningen till att män ( i detta fall) begår övergrepp vilka kan de vara?
Ja, det er merkelig at det skal være så skammelig å ha blitt gjort til offer for andres umoral. Selv de som har blitt utsatt for overgrep som barn, pålegges et stigma.
En jeg kjenner ble tuklet med seksuelt da hun var barn, dvs. befølt og kysset av to voksne menn. Hun var "barnehore" blant mye eldre guttebarn, som trente på mor og far. Som voksen har hun hatt store problem med å knytte seg til menn, samme hvor gode de har vært, samme hvor forelsket hun har vært i dem. Problemer med å knytte seg til andre, er hovedfaren ved seksuelt misbruk av barn, selv om det "bare" er det Staff kaller "uskyldig" beføling. Man blir skadelidende for resten av livet, - selv om man ikke blir prostituert. Men kanskje nettopp på grunn av følelsesløsheten, og problemene med binding, gjør at man blir i bedre "egnet" til å jobbe som prostituert.
Ja, det er nok en "god utdannelse".
Forskning antyder at 60-90 prosent av prostituerte har en bakgrunn med seks. misbruk.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke alltid gidder å reflektere rundt meningene til de som er uenig med meg i spørsmålet rundt kriminalisering. Det kan ha noe å gjøre med arroganse, jeg ser ikke bort i fra det, men jeg tror det aller helst handler om en tålmodighet som begynner å bli litt sliten.
Jeg blir stadig møtt med argumenter om at "de prostituerte" ikke ønsker lovet, og at "de prostituerte" føler at deres største belastning i hverdagen er at slike som meg stigmatiserer dem inn i en offerrolle.
Når jeg nevner eksempler på at enkelte prostituerte har meninger som avviker fra dette, så blir jeg beskyldt for å henge meg opp i enkeltpersoner og ikke se det store bildet.
En annen litt pussig ting er at andre igjen beskylder meg for å ikke unne de utenlandske prostituerte muligheten til å brødfø familien sin. Jeg gjør kanskje ikke nokk for å forby burkaen i afghanistan heller?
Det er en del som mener at norske feminister gjør for lite for å forby burka i Afghanistan, ja...
Legg inn en kommentar