25.11.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 6

Del 5

1.6.2 Konvensjonens formål og generelle prinsipper

Konvensjonen har som formål å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle mennskerettigheter og grunnleggende friheter, og fremme respekten for deres verdighet (CRPD art. 1).
Konvensjonens overordnede mål er å hindre diskriminering basert på nedsatt funksjonsevne.
Gjennom fortalen understrekes en bekymring for at mennesker med nedsatt funksjonsevne, til tross for tidligere menneskerettighetsinstrumenter, fortsatt møter barrierer når de vil delta i samfunnet på lik linje med andre, og at deres menneskerettigheter fortsatt krenkes verden over (fortalens bokstav k). Den likeverdige rett mennesker med nedsatt funksjonsevne har til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, på lik linje med andre, går igjen i fortalen og de ulike konvensjonsbestemmelser. Begreper som «på lik linje med andre», «like muligheter» og «uten diskriminering» er gjennomgående.
Som konvensjonens formål, er art. 1 ikke gjenstand for reservasjon eller derogasjon.

24.11.14

Beslutningsstøtte ved psykisk lidelse, eksemplifisert ved personlig ombud

I morgen skal vi publisere en viktig del av Hege Orefellens dissens om FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), som tar opp prinsippet om at mennesker med funksjonsnedsettelser skal ha rettslig handleevne på lik linje med andre.

Vi starter med temaet allerede i dag, i form av en severdig 13 minutters video om selvbestemmelse og støtteordningen personlig ombud, som er utviklet i Sverige, samt utdrag fra Tid for endring og paradigmeskifte av Orefellen, Ellingsdalen og Njaa (2009).




"Etter CRPD-modellen deler man ikke inn samfunnet i ”de som får ta beslutninger om eget liv” og ”de som for kortere eller lengre perioder, begrunnet i funksjonsnedsettelser, fratas retten til å ta egne beslutninger og som andre tar beslutninger på vegne av”. Også mennesker med funksjonsnedsettelser anses jf. CRPD kompetente til å ta beslutninger om eget liv, inkludert beslutninger om hvorvidt man skal samtykke til ulike behandlingsmetoder eller ikke."
"CRPD oppstiller også rett til støtte for mennesker med funksjonsnedsettelser som trenger slik støtte for å bruke sin rettslige handleevne (”supported decisionmaking” jf. art 12 para 3). Slike støttetiltak skal respektere vedkommendes rettigheter, vilje og preferanser (art. 12 para 4). ”Supported decisionmaking” er et sentralt og bærende element i konvensjonen."
"Prinsippet ivaretar menneskers behov for støtte og hjelp på egne premisser, uten å frata mennesker selvbestemmelsesrett og autonomi. ”Supported decisionmaking” er således en motsats til ”substituted decisionmaking”, som har vært en rådende modell innen psykisk helsevern, og som også psykisk helsevernloven bygger på. ”Substituted decisionmaking” innebærer at retten til å ta bestemmelser overføres fra individet til noen andre, f.eks. psykiater eller psykolog, verge, pårørende eller andre, i situasjoner hvor noen anses ute av stand til å ta egne beslutninger, begrunnet i antatt manglende samtykkekompetanse eller antatt alvorlig sinnslidelse. ”Supported decisionmaking” innebærer at retten til å ta bestemmelser ligger hos individet selv, men at vedkommende hvis han/hun trenger det skal få hjelp og støtte til å ta beslutninger og til å gjennomføre dem."
"Å bygge opp systemer i tråd med ”supported-decisionmaking” prinsippet blir en av hovedutfordringene fremover. Et eksempel på hvordan dette kan gjøres er ”Personlig Ombud-ordning” som er utviklet i Sverige."

22.11.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 5

Del 4 

1.6 Noen menneskerettslige betrakninger – med utgangspunkt i CRPD og et nytt paradigme

Menneskerettighetene har ikke, før CRPD trådte i kraft, bidratt til å gi mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne et tilfredsstillende vern mot frihetsberøvelse og tvangsbehandling i psykisk helsevern. Tvert i mot har mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne, både i nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettighetsinstrumenter, tradisjonelt vært særlig utsatt for unntaksbestemmelser og særlovgivning som har innskrenket deres grunnleggende rettigheter og friheter i større utstrekning enn for andre, herunder i form av fratakelse av selvbestemmelsesrett på viktige områder i eget liv. Internasjonale menneskerrettighetsinstrumenter har oppstilt særlige bestemmelser om frihetsberøvelse og tvangsbehandling for mennesker basert på psykisk lidelse.
Et eksempel på dette er Den europeiske menneskerettighetskonkvensjon (EMK) art. 5 para 1, som åpner for » (…) lovlig frihetsberøvelse av (…) sinnslidende (…)». Et annet eksempel er FNs MI-prinsipper 37, som åpner for tvangsinnleggelse og tvangsbehandling av mennesker med psykiske lidelser.

21.11.14

Erfaring med Logona pulverhårfarger

Jeg ble skikkelig sur på Logona hårprodukter da jeg mistet mye hår etter en hårfarging i fjor, og jeg kommer ikke til å bruke deres ferdigblandede farge på tube, og i hvert fall ikke den såkalte forbehandlingen, igjen. Jeg tror sistnevnte grønne guffe var synderen.

I vår brukte jeg litt tid på å sjekke stoffer i Logonas hårfarger, og jeg fant ingen som var farlig eller forbudt. Allergi og slikt kan imidlertid forekomme selv ved bruk av ufarlige stoffer, for folk er forskjellige, interaksjoner mellom lovlige stoffer kan virke uheldig, og det kan ta tid før et stoff blir merket som farlig eller forbudt.

Flere av Logonas hårfarger inneholder valnøttskall, som er lovlig, men som kanskje kan være kreftfremkallende. Jeg har ikke forutsetning for å vurdere giftigheten av valnøttskall brukt i hårfarge, men du kan se selv hva jeg leste i et amerikansk hårforum.

Nå synes jeg at jeg mister mindre hår enn jeg gjorde for et år siden, og jeg har det siste året brukt Logonas pulverhårfarge uten noen problemer. Pulverfargen brukte jeg også for mange år siden, og var godt fornøyd med den. Jeg har sjekket andre plantehårfarger litt, men har ikke funnet merker som virker sunnere. 

Tidligere har jeg brukt både fargene flammerød, og svart blandet med brun-umbra. Den første likner litt på fargen på bildet, men på mitt brune hår ble den mer rødbrun - skjønt litt for mye flamme i sola. Nå blander jeg brun-umbra, som er den mørkeste av Logonas to kalde brunfarger, med maronbrun (kastanjebrun/rødbrun). Håret blir brunt, men gyldent i sola. 

Man kan ha litt safran oppløst i kokende vann i pulverblandingen for å dekke grå hårstrå bedre. En gylden farge på hårstrå i brunt eller rødt hår, er mindre påfallende enn lyse hårstrå. 

Svart te eller kaffe skal gjøre håret mørkere. 


Vask håret med en sjampo uten silikon (og uten balsam) før du farger det. Da setter fargen seg bedre. Jeg kjøper silikonfri sjampo på apoteket. Sjampoer som har dimethicone, trimethicone eller cyclopentasiloxane i ingrediens eller ingrediensliste, inneholder silikon.

Sist, men ikke minst: Planlegg fargingen, slik at den ikke kolliderer med gjøremål utenfor hjemmet.


Religionshistoriker Karen Armstrong
snakker om vold og religioner

Foredrag holdt 5. november 2014

20.11.14

FNs barnekonvensjonen fyller 25 år i dag



Barnekonvensjonens fødselsdag markeres med en nasjonal konferanse om beskyttelse av barn mot vold og seksuelle overgrep.

Konferansen streames her fra kl. 9 torsdag 20. november.

19.11.14

18.11.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 4

Del 3

1.5 Premisser for vurderinger av psykiatriske tvanginngrep

Psykiatriske tvangsinngrep, og særlig tvangsbehandling, har, til tross for utstrakt motstand fra en rekke internasjonale og nasjonale organisasjoner og enkeltindivider av brukere og overlevere fra psykiatrien, tradisjonelt vært ansett nødvendig og akseptabelt av helsemyndigheter og psykiatriske fagmiljøer. Legitimering av slik tvangsbehandling har vært begrunnet dels i at enkelte pasienter som defineres å ha «alvorlig sinnslidelse» mangler rettslig kompetanse eller «innsikt» til å treffe beslutninger om egen behandling, og dels i at psykiatrisk tvangsbehandling anses nødvendig og å ha en positiv effekt. Drøftelser knyttet til grunnleggende menneskerettigheter har vært mangelfulle, og særlig har diskrimineringsperspektiver i stor grad vært utelatt. Når etiske, juridiske og faglige dilemmaer har blitt oppstilt, har det vært en tendens til å ikke vektlegge negative effekter ved psykiatrisk tvangsbehandling. Erfaringsbasert kunnskap som viser at psykiatrisk tvangsbehandling kan ha alvorlige, livsødeleggende og til dels fatale konsevenser for enkeltindivider har i stor grad blitt marginalisert og ignorert.

Britiske forskere: Hva er galt med recovery i psykisk helse?


17.11.14

Slik lager du ekstern bloggrull med to spalter

Bloggrullen min startet som enspalter, men etter som det ble veldig mange blogger der, laget jeg to spalter. Fremgangsmåte:

Opprett en Blogspot-blogg.

Publiser ett innlegg uten skrift og tittel.

.












Gå til Mal, så til Tilpass.

Under Avansert velger du Transparent (gjennomsiktig) på TekstfargeBakgrunnsfarge og Skyggefarge på Bunntekst i innlegg, og på Farge på skillelinje og Farge på faneborder under Kontraster.

For å lage bloggrull med én spalte: gå hit.

Under Utforming velger du to sidefelt.

Juster bredden:
  - Hele bloggen: 1110 piksler
  - Hvert sidefelt: 500 piksler

Når dette er lagret, gå til Utforming, klikk på Legg til gadget, og velg to stk Bloggliste. Kryss av for Sist oppdatert, slik at de nyeste blogginnleggene alltid kommer øverst i bloggrullen.

- - - - -

samlebloggen om psykisk helse er det noen få innlegg.

Samlebloggen har én bloggliste, som er plassert over blogginnlegg:




Under Utforming valgte jeg ett sidefelt.

Juster bredden:
  - Hele bloggen: 1220 piksler
  - Sidefeltet: 260 piksler

16.11.14

Tips til deg med en lukket blogg

Når du lager lenke til en annen blogg eller nettsted, kan den andre bloggen se url-adressen din, og dermed også tittelen på innlegget ditt, og det gjelder selv om du har en lukket blogg. Det er kanskje ikke alltid like kjekt?

La oss si at naboen din Petter har en åpen blogg. En dag skriver han et innlegg der som provoserer deg veldig. Du synes han er en skikkelig mannssjåvinist, og setter deg ned og skriver et innlegg i den lukkede bloggen du har, for å høre om venninnene dine mener det samme som deg.

Den lukkede bloggen har url-adressen http://determinblogg.blogspot.no. Du gir innlegget tittelen Petter er helt dust, og så lenker du til Petters blogginnlegg, slik at de andre kan få lese det.
  
Da vil Petter, som kjenner deg litt og derfor vet at du skriver i den lukkede bloggen, kunne se at du eller en av de andre i bloggen mener at han er en dust, fordi bloggadressen som lenker til hans blogg, vil være http://determinblogg.blogspot.no/2014/11/petter-er-helt-dust.html. Men det ønsker du jo ikke, for du treffer Petter titt og ofte når du er på vei ut eller inn. Heldigvis fins det en måte å jukse på, slik at du kan lage en nøytral eller positiv url.

Når du har skrevet blogginnleggets tittel, klikk på "Fast link" til høyre for boksen du skriver i. Da kommer det automatisk til syne en url-adresse basert på blogginnleggets tittel.




Velg "Egendefinert fast link" og skriv inn teksten som du vil ha i blogginnleggets url-adresse, for eksempel blogginnlegg-med-viktig-budskap - og innleggets adresse blir da http://determinblogg.blogspot.no/2014/11/blogginnlegg-med-viktig-budskap.





Trykk på Ferdig.



En interessant time om psykoterapi

Siste utgave av podkastserien Psykologlunsj vier en hel time til temaet psykoterapi og -forskning.
Foruten to av de tre psykologene som står bak Psykologlunsj, deltar denne gangen også fire NTNU-psykologer. Podkasten er det mest interessante programmet jeg noen gang har hørt om terapi.

@psykologlunsj på Twitter

15.11.14

Traumeterapi ble traumatisk terapi

Jeg hadde tidligere gått i terapi uten å få ”tillatelse” til å bearbeide traumer fra barndommen. Da jeg begynte hos en ny psykolog, startet jeg med å presisere veldig tydelig at jeg ønsket hjelp med dette. Etter flere år i terapi var jeg sliten av å gå i behandling som ikke fokuserte på det som var viktig for meg. Derfor sa jeg til den nye psykologen at denne terapien fikk være min siste, og at "bestillingen" min måtte bli respektert. Han kom ikke med noen innvendinger.

Innen det første året var omme, var jeg som forvandlet til et barn. Jeg begynte å endre spisevaner i retning av søte ting, og kunne spise dessert fem dager i uka. Terapeuten ba meg skrive fortellinger fra en forestilt barndom der jeg fikk trøst og støtte. Den virkelige ble gradvis ”borte” for meg. En av mine nærmeste sa en dag til meg at jeg hørtes ut som en helt annen person nå, når jeg snakket. Jeg skiftet også ut deler av navnet mitt (noe jeg ikke hadde gjort da jeg giftet meg).

Ikke en eneste overgrepsepisode ble gjennomgått i de fire årene jeg gikk hos psykologen. Han snakket om Barndommen som en abstrakt kategori, ikke om min barndom, og om den allmenne kategorien Voksne og barn (voksne begår ikke overgrep mot barn). Jeg mistet etter hvert evnen til innvendig å protestere mot den uretten jeg hadde blitt utsatt for som barn. Min virkelige barndom ble så ”farlig” for meg at når jeg for et øyeblikk greide å forestille meg at jeg var inni det tidligere, mishandlede barnets kropp, opplevde jeg volden jeg ble utsatt for som galskap - som noe som ikke kunne (be)gripes gjennom språket. Fortiden ble språkløs.

Først etter tre år innrømmet han overfor meg at terapien hans ikke handlet om å bearbeide traumer. Da stengte jeg ufrivillig helt av og ble en slags zombie, noe som medførte enorm selvforakt og skamfølelse.

Psykologen hadde før dette stadig gjentatt at jeg måtte stole på ham, ”ha tillit”, for han kunne sine ting. Det gjentok han hver gang jeg klaget over at noe ved terapien var feil. For overhodet å kunne klare å stole på ham, være i relasjonen - samtidig som jeg merket at ting "skurret" - måtte jeg gradvis oppgi meg selv. Denne prosessen var ekstremt smertefull, og sendte meg ofte til sengs. Jo mindre det ble igjen av meg, jo større betydning fikk psykologen. Han ble hovedpersonen i livet mitt.

Jeg fortalte terapeuten at jeg av og til opplevde det som spesielt vanskelig å kommunisere med ham, fordi han snakket så underlig. Jeg hadde aldri opplevd noe liknende med noe annet menneske, og følte sterk forvirring. Siden jeg ikke skjønte hva dette var, ble det umulig for meg å ta forholdsregler og beskytte meg mot å ta inn innholdet i det han sa - uansett hvor uenig jeg var med ham. Da jeg skjønte at jeg bare måtte avslutte terapien, gikk jeg på Universitetsbiblioteket og lånte hovedoppgaven hans. Der gjenkjente jeg den spesielle stemmebruken som hadde forvirret meg sånn, som en adferdsterapeutisk teknikk (han hadde ikke informert meg om at han jobbet adferdsterapeutisk). I klarhetens lys dro jeg også nytte av at jeg hadde lest semiotikk (tegnlære) mens jeg var student (litteratur og teologi). Da jeg senere fortalte om denne siden av terapien til en vernepleier jeg snakket med, skjønte hun straks hva jeg mente.

Jeg fikk kraftig redusert livskvalitet av terapien, blant annet stadige mareritt om terapeuten, munntørrhet, kronisk somatisk sykdom, konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, umotiverte irritasjonsutbrudd, og mistet kontakten med følelsene mine, evnen til å kjenne sult og tørst, og opplevelsen av tid og kontinuitet i livet mitt. Jeg opplevde at jeg nesten ikke var til lenger.

Fortsatt sliter jeg med ettervirkninger av terapien, selv om det nå har gått mange år siden jeg sluttet hos psykologspesialisten.

Trykt i boka Variasjon og dialog, redigert av Anders Johan W. Andersen og Bengt Eirik Karlsson

Les også: Det heter depersonalisasjon

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 3

Del 2


1.4 Bruk av tvang i psykisk helsevern

Tvang i psykisk helsevern reguleres hovedsakelig gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62 (psykisk helsevernloven). 18
Denne loven er med hensyn på antall tvangshjemler og hjemlenes inngripende karakter, samt det store antall tvangsvedtak årlig 19, den mest omfattende tvangslovgivningen innen sivilretten. Psykisk helsevernloven gir helsepersonell vide og skjønnsmessige tvangsfullmakter til å foreta alvorlige inngrep i den enkeltes liv og frihet, som tvangsmedisinering med psykofarmaka og administrativ frihetsberøvelse. 20
Psykisk helsevernloven følger en over 160 år gammel tradisjon hvor det, helt siden Sinnssykeloven av 1848 (Lov om Sindsyges Behandling og forpleining), har eksistert særlovgivning for frihetsberøvelse og tvangsbehandling av mennesker som har blitt definert å ha «alvorlig sinnslidelse» (jf. psykisk helsevernloven § 3-3 første ledd nr. 3). I psykisk helsevernlovens forarbeider påpekes det at særreglene om frihetsberøvelse av «alvorlig sinnslidende» må sees på bakgrunn av vår kulturelle og rettslige tradisjon, hvor man har lang erfaring med å gripe inn overfor nettopp denne gruppen. 21
Gjennom slik tvangs- og særlovgivning blir mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne «de andre», de som blir sett på som så annerledes at de kan sperres inne og utsettes for tvang etter særlige regler.

13.11.14

Terapi: Åpenhet mot religion

Innlegget har stått på trykk i Tidsskrift for psykisk helsearbeid 03/2011 med tittelen "Gud i psykisk helsearbeid".

Religion har en stor og/eller viktig plass i mange menneskers liv. For enkelte kan deres religiøse tro være en ressurs i en bedringsprosess. Andre har vokst opp med en religiøs tro og praksis som har avstedkommet mye skyld og skam. Noen er påført traumer ved at «hellige» tekster er blitt brukt til å legitimere vold og overgrep. Jeg tilhører den siste gruppen, som jeg vil komme tilbake til.

I Opptrappingsplan for psykisk helse var mennesket tilkjent åndelige behov, men temaet synes i stor grad å være oversett i helsearbeideres utdanninger. I september 2009 presenterte Tidsskrift for Norsk Psykologforening en undersøkelse om profesjonsstudenters mening om religion i psykologutdanningen. 93 % av studentene opplevde at det ikke var fokus på menneskers religiøse tro i studiet. Tatt i betraktning religionens dobbeltfunksjon som både kilde til psykiske problemer og menings- og identitetsskaper, bekymrer dette meg.

Den tyske terapeuten Hilarion Petzold sier at identitet konkretiserer seg i følgende fem sider ved mennesket: kroppen, den sosiale dimensjon, arbeid, økonomi og verdier – der religion og livssyn har stor betydning for manges verdisyn. Når det gjelder de ulike identitetsdimensjonene, er det ikke få hjelpesøkende som har ødeleggende kroppserfaringer (overgrep), utstøtingserfaringer fra arbeidsliv og andre sosiale arenaer, og dårlig økonomi. Da tror jeg verdidimensjonen kan være spesielt viktig å forankre sin identitet i.

Religion og traumer
Helene Horsfjord har intervjuet ofre for «kristne» seksuelle overgrep, og har skrevet en spesialoppgave i teologi med tittelen Kvinners gudsbilde i lys av en overgrepsfortelling. Mange overgrepsutsatte med en eller annen kristelig tilknytning kan lett overføre skyldfølelse etter overgrep til å bli skyld i forhold til Gud, påpeker hun i artikkelen «Religiøse skader av seksuelle overgrep». Siden overgrepserfaringer ligger nært opp til å bli fortolket som sex, blir det ekstra tydelig at Gud ikke ser nådig på overgrepene.

12.11.14

Workshop om krenkelser i behandling og kurs om CRPD

Om menneskerettsloven
Arrangement 1
Senter for medisinsk etikk i Oslo inviterer til workshop for mennesker som har opplevd tvang eller krenkelser i behandling innen psykisk helsevern.

Forskeren som leder workshopen stiller blant annet spørsmålet: Når kan man karakterisere en opplevelse med tvang som uforenelig med menneskerettighetene, og hvorfor?

Les saken hos Erfaringskompetanse.

Arrangement 2
Unge Funksjonshemmede inviterer til kurs om FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) 5. desember. Gratis, men man må melde seg på. Les mer

Om CRPD (funksjonshemmedes konvensjon)



11.11.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 2

Del 1

1.3 Perspektiv og kontekst – den internasjonale utviklingen

Opp gjennom historien har mange grupper måttet kjempe for å oppnå sin rett til frihet, inkludering og deltakelse på lik linje med andre; kampen mot slaveriet på 1800-tallet, kvinnenes kamp for stemmerett og likestilling på begynnelsen av 1900-tallet, og borgerettsbevegelsens kamp for nedbygging av raseskillet på midten av 1900-tallet. Kampen mot Apartheidregimet. De homofile og lesbiskes kamp for like rettigheter, avkriminalisering av homofili, og for å fjerne homofili som psykiatrisk diagnose. I dag kjemper brukere og overlevere av psykiatrien en hard kamp for sine grunnleggende rettigheter, og for frihet fra undertrykkelse og tvang i psykisk helsevern.
En sentral plattform for dette arbeidet er CRPD, som ses som en milepæl i arbeidet med å sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne fulle rettigheter. Verdensnettverket av brukere og overlevere av psykiatrien (WNUSP) 6, den globale demokratiske organisasjonen som representerer mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne, spilte en sentral rolle under utarbeidelsen av, og forhandlingene om konvensjonen, og er i dag en sentral aktør i den internasjonale «disability rights»-bevegelsen.

10.11.14

Psykologtidsskriftet ønsker tips om tema

8.11.14

Lær om FN-konvensjonen og psykisk helse

I går kom følgende melding fra Psykologforeningens president:

Hofgaard skriver at han ønsker å diskutere dagens særlovgivning og menneskerettighetene for personer med psykisk uhelse, og at politisk ledelse og sekretariatet i Psykologforeningen setter seg på skolebenken i januar, på et eget seminar om tvang.

Jeg tenkte vi ikke skulle være dårligere her på bloggen, at også vi psykisk helseinteresserte bloggere og -lesere kunne sette oss på skolebenken, slik at vi er litt forberedt når den viktige debatten om tvang og menneskerettigheter nå etter all sannsynlighet kommer. Så la oss lære om CRPD, FN-konvensjonen for personer med funksjonsnedsettelser, som Norge ratifiserte i fjor, men som det nasjonale lovverket vårt ikke harmonerer med, siden vi har en særlov (diskriminerende lov) for personer med psykososiale funksjonsnedsettelser. 

I 2011, altså før vi ratifiserte konvensjonen, kom det såkalte Paulsrud-utvalget med en utredning om tvang. Der leverte Hege Orefellen, jurist med masteroppgaven Frihet fra psykiatrisk tvang? Det menneskerettslige vern mot frihetsberøvelse og tvangsbehandling i psykisk helsevern - i lys av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, og tidligere tvangsutsatt og offer for menneskerettighetsbrudd, dissensuttalelsen "Selvbestemmelse og frihet på lik linje med andre". Det er den vi nå skal lese i etapper her på bloggen.  

Ikke alle orker å lese lange tekster, derfor tar vi litt hver uke. I løpet av de neste fem ukene legger jeg ut to ganger i uken, lørdager og tirsdager. Da rekker vi å lese hele Heges dissens før det blir jul; siste del kommer 13. desember. (Offentlige utredninger og lover er ikke vernet av opphavsrett, så det er fullt lovlig å legge ut dissensen. Du må også gjerne kopiere den over til egen blogg.) 

Advokat Jon Wessel-Aas ga Hege godt skussmål da utredningen kom:

 
God lesning!

Abonner via RSS på alle innlegg med dissensen.
.
DEL 1

NOU 2011: 9
Økt selvbestemmelse og rettssikkerhet
B1 Selvbestemmelse og frihet på lik linje med andre
Lovutvalg for vurdering av regler om tvang mv. i psykisk helsevern
Dissens av Hege Orefellen
«Jeg er ikke interessert i å spise smuler av medfølelse fra bordet til en som ser på seg selv som min herre. Jeg vil ha hele menyen av rettigheter.»
Kilde:  – Desmond Tutu

1.1 Innledning

Lovutvalg for vurdering av regler om tvang mv. innen psykisk helsevern (Paulsrud-utvalget) hadde, i kjølvannet av den rettspolitiske utvikling og styrking av rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne som skjer internasjonalt, en unik mulighet til å ta et oppgjør med fordommene og diskrimineringen dagens psykisk helsevernlov bygger på. Det er dessverre i liten grad skjedd, hvilket har gjort det umulig å stille seg bak flertallets innstilling, og nødvendiggjort denne dissensen.
Jeg vil først si litt om utvalgets arbeid og rammer, før jeg jeg setter min dissens i perspektiv ved å gi en beskrivelse av utviklingen internasjonalt. Deretter går jeg over til å si noe om de premisser og menneskerettslige prinsipper jeg bygger min dissens på.

6.11.14

Gratis onlinekurs

FutureLearn er en åpen undervisningsplattform som tilbyr korte onlinekurs i forskjellige emner.
Jeg ble fristet til å se litt nærmere på blant annet World War 1: Trauma and Memory og
World War 1: Changing Faces of Heroism.

Kurset deres i psykologi og psykisk helse, som gikk tidligere i høst, vil bli sendt igjen senere. 

Det er heldigvis ingen som kjefter om jeg ikke gjør lekser på disse kursene, og om leselysten ikke er
der, så får jeg likevel med meg videoene som er innebygd i kursene. 


Ellers har nettstedene Open Culture og Academic Earth lenker til mer omfattende forelesningsrekker.
Jeg har fulgt videoforelesninger i blant annet afroamerikansk historie og religion fra Yale University.
Når jeg er deprimert, finner jeg trøst i å høre på gode forelesere.

Introduksjon til kurset
World War 1: Paris 1919 - A New World Order?

Birgit Valla: Videre