26.1.15

Pasientenes historie uten det medisinske blikk

Foredrag om psykiatriske pasienters historie av aktivist og historiker
Geoffrey Reaume, associate professor ved York University, Canada.



Flere videoer om samme tema:
Introducing Mad People's History (Chang School)
The Politics of Memory (Pat Deegan)

16.1.15

Religionsprofessor: - Mine barn får ikke lov til å lese Bibelen

GT-professor ved Yale Christine Hayes:

The Bible's not for children. I have a 12-year-old and an 8-year-old. I won't let them read it.
I won't let them read it. Those "Bible Stories for Children" books, they scare me.
They really scare me. It's not suitable for children.


Hun avliver myter om Bibelen:

1. Bibelen er ikke en bok.
2. Bibelen handler ikke om hellige mennesker.
3. Bibelen passer ikke for barn.
4. Bibelen er ikke en teologibok.
5. Bibelen gir seg ikke ut for å være skrevet av Gud.

13.1.15

Rette ord til rett pasient - rapport fra de sykes rike

Godt nytt år!

Foto:marin/freedigitalphotos.net
Jeg tilbrakte nyttårskvelden 2014 på legevakten. To dager senere var jeg på sykehuset og fikk en ny øyediagnose. Nå har jeg tre øyesykdommer, hvorav den siste gir meg visse synsforstyrrelser. Alle tre kan skade synet, to kan i verste fall gi blindhet. Det er ikke OK.

Noe som derimot er bra, er at det de siste årene har blitt lettere for meg å være pasient. Leseren som har fulgt bloggen over tid, har kanskje lest et innlegg jeg skrev om avmakt i pasientrollen i somatikken. En kombinasjon av bakgrunn med store traumer og senere opplevelser av avmakt i pasientrollen i psykisk helsevern, bidro til at jeg fikk problemer med pasientrollen også i somatikken.

Nå har ikke undersøkelser og inngrep i øynene vært det verste, siden jeg da får være fullt påkledd. Men å oppleve pasientrollen er likevel annerledes i dag enn den var for fem år siden. To små setninger fra fastlegen endret ganske mye på hvordan jeg klarer å være pasient.

Den første gangen det skjedde var en stund etter 22. juli 2011, da jeg fortalte fastlegen at jeg hadde vært i kontakt med bydelens kriseteam og var blitt lovet oppfølging ved et DPS (nå forandret kriseteamlederen mening neste gang jeg snakket med henne, men det visste jeg ikke da jeg var hos fastlegen). Legen sa han kunne ordne med henvisning om nødvendig, og "Kan du selv skrive hva det er du trenger hjelp med?"

Om jeg kunne! Jeg ble både forundret, lettet og takknemlig over å bli vist en slik tiltro at jeg selv kunne formulere hva jeg ville ha hjelp med. For alt jeg vet kan det være vanlig at pasienter selv skriver hva de ønsker når de henvises til terapi, men jeg hadde aldri opplevd noe sånt før.

To år senere da jeg var hos fastlegen, skulle jeg få kontrollert en sykdom jeg hadde hatt i noen år. Tidligere når jeg hadde tatt denne kroppslige undersøkelsen, hadde jeg følt at jeg nesten gikk i psykisk oppløsning. Også denne gangen sa jeg fra om at de fikk undersøke meg under klærne, for det var alt jeg maktet, men jeg følte meg tryggere nå og slapp å begynne å gråte.

Sist jeg var hos fastlegen ble det litt snakk om en tredje type sykdom som jeg har. Jeg sa at jeg hadde hatt time hos en kirurg på sykehuset, men at jeg ikke ville opereres, noe som hadde vært tema i samtaler med diverse leger. Jeg fortalte jeg hadde lest at det var noen prosents risiko for livsvarige sterke smerter etter en slik operasjon, og at jeg med mine psykiske problemer ikke følte meg psykisk sterk nok til å risikere å bli blant de uheldige. "Å ikke ville ta den risikoen er jo en rasjonell begrunnelse," sa fastlegen.

Å bli karakterisert som rasjonell var litt av en "diagnose" å få som pasient. Virkningen var at jeg kjente jeg faktisk var en fornuftig, voksen person som satt i pasientstolen.

Når psykiatri møter kultur

Det er når jeg møter mennesker fra andre kulturer at jeg best forstår hvor forskjellige mennesker er, og hvor vanskelig og fånyttes det er å plassere noen inn i en kategori eller sjekklisteskjema, skriver psykologspesialist Birgit Valla i boka Videre.

Hun viser til journalist og forfatter Ethan Watters, som i sin bok Crazy like us skriver om eksporten av den amerikanske forståelsen av psykiske problemer til andre kulturer. Her er et lengre intervju med Watters om dette spennende temaet:


Intervjuet varer i en time. Om du ikke får sett hele på bloggen, kan du klikke på lenken
Ethan Watters: The Globalization of the American Psyche
fra Berkeley Arts and Letters og se det hos FORA.tv.

Kanskje kan også USA og Vesten lære noe av andre kulturer?

Det virker som stemmehørerbevegelsen relaterer seg til stemmer mye på samme måte som folk gjør i andre kulturer, i motsetning til medisinsk behandling som går ut på å fjerne symptomer (stemmer). Jeg lurer på om de to tilnærmingene kanskje reflekteres i forskjellen på begrepene treatment og healing.

Ifølge teologer var det forresten den siste typen "behandling" Jesus praktiserte når han gjorde det som blir kalt undre; han inkluderte syke og funksjonshemmede i fellesskapet i et samfunn som så på dem som urene.

Lær mer om islam og muslimer i Europa

9. februar starter et onlinekurs om islam og muslimer i Storbritannia.



Jeg har sett tidligere kursdeltakere skryte av kurset, blant andre disse to:

10.1.15

Foredrag: Religion som praktisk nestekjærlighet

Foredrag hvor religionshistoriker og forfatter Karen Armstrong tar utgangspunkt i
teorien om aksialtiden (800-200 f.Kr.), da et skifte i bevissthet fra stammeritualer
til individuell moral oppsto tilsynelatende uavhengig i Kina, India, Israel og Hellas.


Foredraget varer i vel en halv time. Om du ikke får sett hele her på bloggen,
kan du klikke på lenken The Beginning of Our Religious Traditions fra Books Inc hos FORA.tv 


Les også: Affluence, not political complexity, explains rise of moralizing world religions

7.1.15

Hovedoppgave om bivirkninger av terapi

Foredrag: Hva tror scientologikirken på?

Det er ikke hver dag man hører et foredrag om scientologi av en scientolog, men her følger et foredrag, med påfølgende spørsmål fra salen, i regi av en amerikansk institusjon som arrangerer interreligiøse foredragsrekker. Foredragsholderen er en visedirektør i scientologikirken i USA.


Presentasjonen av foredragsholderen begynner 4 minutter ut i videoen, mens selve foredraget starter ved 7,5 minutter.

Her kan du høre en reaksjon på foredraget fra kritikere av scientologikirken.

Les også:
Hva er det med scientologi?
Scientologikirken - en kort innføring
av religionshistoriker Geir Winje

6.1.15

Forelesning: Kristendom uten helvete

Hvis Gud elsker sine fiender, hvordan kan han da utsette dem for noe som er verre enn dødsstraff, nemlig helvete? Og er kirkers kamp mot menneskers bruk av tortur og dødsstraff forenelig med troen på en Gud som dømmer mennesker til evig straff? Er det slik at det er det onde som skal seire til slutt?

Er det vits i dommedag dersom helvete ikke fins?

Dette er noen av spørsmålene teologiprofessor Kjetil Grandal stiller i en forelesning om dommens dag (start ved 8:10).

Grandal har skrevet doktoravhandling der han "avskaffer" helvete.

2.1.15

Råder pasienter til å gjøre opptak av samtaler

Norsk Pasientforening skriver om krenkelser av pasienter. Helsevesenet mangler fungerende rutiner både for å avsløre og for å bli kvitt helsepersonell som krenker pasienter, sier foreningen.

Les artikkelen Jeg blir krenket.

Blogging på e-post

Den mest lettvinte måten å skrive blogginnlegg på, er å bruke en funksjon som heter Mail2Blogger. Med den kan man sende innlegg til bloggen på e-post, slik at man slipper å gå inn på selve bloggen for å skrive.

Innstillinger
Gå til Innstillinger, så Mobil og e-post. Under E-post velg Publisering via e-post.

Deretter må man lage en egen e-postadresse til bloggen. Om jeg har e-postadressen sigrun@outlook.com, vil e-postadressen til bloggen min begynne med sigrun. og slutte med @blogger.com. Så velger jeg noen bokstaver til å sette mellom sigrun. og @blogger.com, la oss si at jeg velger å bruke navnet på naboens hund. E-postadressen min til bloggen blir da sigrun.ludo@blogger.com.

Til slutt krysser man av for om innleggene skal publiseres umiddelbart eller lagres som kladd:


Skrive innlegg
Skriv et blogginnlegg i en e-post. E-postens Emne blir blogginnleggets tittel. Send.

Aberet med e-postblogging er at innlegget ikke får etiketter, og det er jo litt dumt, for da blir det vanskeligere å gjenfinne innlegg om bestemte emner i framtiden. Men "problemet" kan løses ved at man "stikker innom" bloggen litt senere og lager etiketter til de siste innleggene man har skrevet.

30.12.14

Doktoravhandling om psykiateres syn på traumer og psykose

En doktoravhandling fra University of East London ser på hvordan psykiatere omtaler forholdet mellom traumer og psykose:
... reliance upon medical pathological frameworks to define 'psychotic' experiences led to an incompatibility with a view of a person's distress as meaningful and understandable in the context of their lives. Psychiatry's professional alignment with medicine favoured impersonal, neutral and objective accounts of treatment decisions ...
Avhandlingen kan lastet ned herfra.  

Lobotomert som 12-åring

En amerikaner jeg har begynt å følge på Twitter, ble lobotomert som 12-åring.
Hør intervju med ham hos NPR.

  

Også i Norge ble noen barn lobotomert,
og det lever sikkert fortsatt lobotomerte også her i landet.
Jeg blir fryktelig provosert av at enkelte bruker ordet 'lobotomert' som
en nedsettende karakteristikk av mennesker.

28.12.14

Konferanse om helsepolitikk, prioritering i helsevesenet og pasienttilfredshet

22.12.14

Internasjonal konferanse om dialogiske praksiser, med spesielt fokus på barn


Third International Conference on Dialogical Practices:
«Listen to me!»- Humanizing Human Practices
23rd to 25th of September 2015
Kristiansand, Norway


The conferences on dialogical practices are all about developing dialogical ways of working together with individuals, families and communities. Through dialogue we can give space to people’s vitality.

This year's conference pays special attention to working together with children, and to exploring ways to allow children to speak with their own voices in demanding situations. Under the slogan “Listen to me!” - Humanizing human practices", we'll explore what might be involved in re-humanizing the practices of dialogue – many of which have become de-humanized in recent times – under three main headings:


1. Dialogues of everyday life
2. Dialogue and social justice
3. The dialogical body

17.12.14

Gratis kurs i verdens letteste språk for nordmenn

Språkprofessor Rolf Theil mener nederlandsk er det fremmedspråket som er lettest å lære for nordmenn (utenom de skandinaviske språk). Hør ham i Språkteigen og les artikkel hos forskning.no.

Den åpne undervisningsplattformen FutureLearn starter 2. mars et treukers gratis onlinekurs i nederlandsk for begynnere. Allerede tredje dagen etter at informasjon om kurset ble lagt ut, har over 2000 meldt seg på, deriblant jeg. Informasjon og påmelding er her.
   


Når man først har meldt seg på et eller flere av FutureLearn-kursene, kan man egentlig ta dem når det passer, også lenge etter at kurset offisielt er avsluttet.

Regjeringen ønsker tips om ikke-fungerende lenker

Jeg beklager at bloggens lenker til regjeringens nettsider, inklusive alle fotnotene til Hege Orefellens dissens som jeg har lagt ut i bloggen gjennom de siste ukene, ikke lenger fungerer.

Regjeringen skriver at "Den sentrale redaksjonen er takknemlig for tips om feil i lenker. Å rette opp feil blir enklere for oss om du oppgir både adressen som ikke virket og hvor du eventuelt fant feil lenke.” Så det er bare å tipse i vei til redaksjonen@dss.dep.no.

Regjeringen har antagelig gjort dette som et tiltak for at uføre bloggere skal bruke restarbeidsevnen. Mange uføre er dessuten ensomme i jula, men nå som de har alle disse lenkene å rette opp i bloggene, får de så mye å gjøre at de glemmer elendigheten sin.

16.12.14

Ny bok: Er evidensbasert psykiatri etisk?


13.12.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - siste del

Del 10

1.7 Psykisk helsevernlovens vilkår for frihetsberøvelse og tvangsbehandling – i lys av CRPD

Basert på fremstillingene over om CRPD vil jeg gjøre noen betraktninger av om Norge, ved ratifisering av CRPD vil være rettslig forpliktet til å endre eller fjerne psykisk helsevernloven. Det er de materielle (kjerne)vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling som er av størst interesse.
Hovedvilkåret «alvorlig sinnslidelse», er pr. i dag inngangsporten for at de andre vilkårene kommer til anvendelse. Hovedvilkåret baseres direkte på vedkommendes (påståtte) psykiske tilstand/funksjonsevne. Også tilleggsvilkårene i a) og b) knyttes til den psykiske lidelsen ved at det vurderes om kriteriene er oppfylt »(…) på grunn av sinnslidelsen (…)».
Phvl § 3-3 første ledd lyder som følger:
«Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten
  1. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller
  2. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.»

11.12.14

Brukermedvirkning: Samtale mellom brukeraktivist Odd Volden og tidligere direktør og klinikksjef ved Sørlandet sykehus Anders Wahlstedt

Fulltekstartikler om bivirkninger av terapi

via @NegOutcomePsych

Berk & Parker, 2009: The elephant on the couch: side-effects of psychotherapy 

Boisvert & Faust, 2002: Iatrogenic symptoms in psychotherapy: A theoretical exploration of the potential impact of labels, language, and belief systems 

Bystedt et al., 2014: Clinicians' perspectives on negative effects of psychological treatments
  
Castonguay et al., 2010: Training implications of harmful effects of psychological treatments

Crown,1983: Contraindications and dangers of psychotherapy (ikke helt fulltekst)

Hansen, Lambert & Forman, 2002: The psychotherapy dose-response effect and its implications for treatment delivery services

Jonsson et al., 2014: Reporting of harms in randomized controlled trials of psychological interventions for mental and behavioral disorders: A review of current practice

Katzow & Safran, 2007: Recognizing and resolving ruptures in the therapeutic alliance

Lambert, 2007: Presidential address: What we have learned from a decade of research aimed at improving psychotherapy outcome in routine care

Lilienfeld, 2007: Psychological treatments that cause harm

Nutt & Sharpe, 2008: Uncritical positive regard? Issues in the efficacy and safety of psychotherapy


Abonner på oppdatering av siden: 
På mail ved å krysse av "Notify me", eller via denne feeden

9.12.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 10

Del 9 

1.6.9 Rett til helsehjelp basert på fritt og informert samtykke – art. 25d

Retten til helse henger nært sammen med sivile og politiske rettigheter som frihet fra tortur eller nedverdigende eller umenneskelig behandling, og rett til respekt for fysisk og psykisk intergritet. FN-komitèen som overvåker konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komitèen) understreker i sin General Comment nr. 14 (GC 14) at retten til helse inneholder både krav og friheter, hvor frihetene inkluderer retten til å kontrollere sin egen helse og kropp, frihet fra tortur og annen mishandling, og retten til å være fri fra medisinsk behandling og eksperimenter uten samtykke. 68 Statens plikt til å respektere retten til helse inkluderer ifølge ØSK-komitèen en plikt til å sikre at helsehjelp gis basert på fritt og informert samtykke og avstå fra å anvende tvangsbehandling, unntatt i eksepsjonelle tilfeller for behandling av psykiske lidelser eller for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. 69 GC 14 ble imidlertid utarbeidet 6 år før CRPD ble ferdigforhandlet og vedtatt i FNs generalforsamling, og unntaket ØSK-komitèen oppstiller i forhold til psykiske lidelser kolliderer med normer og bestemmelser i CRPD.
CRPD art. 25 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder også nedsatt mental eller psykosial funksjonsevne, har rett til høyest oppnåelige helsestandard uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konvensjonspartene skal bl.a. kreve at «medisinsk personell gir mennesker med nedsatt funksjonsevne like god behandling som den som gis til andre, herunder at behandlingen skal skje på grunnlag av fritt og informert samtykke (…)» (CRPD art. 25 d).

Stanford-kurs om den historiske Jesus


Det velrenommerte amerikanske Stanford University hadde i 2007 et kurs om den historiske Jesus, som er gratis tilgjengelig i iTunes.

Hva er forskjellene og likhetene mellom den historiske personen Jesus som levde mellom ca år 4 f.Kr. og ca 30 e.Kr. og den Kristus som lever i kristne menneskers tro?

Dette er et kurs i historie, ikke i kristen tro, og det består av 10 forelesninger, hver på ca 1,5 time.

Bio-psykosocial modell