8.1.16

Min høringsuttalelse om utvidet adgang til blant annet kroppsvisitasjon

Til Helse- og omsorgsdepartementet
Jeg har merknader til forslag om utvidet adgang til kroppsvisitasjon. Det eneste forslaget sier om retraumatisering er: “Det blir m.a. peika på at kroppsvisitasjonar kan verke retraumatiserande og vere øydeleggjande for behandlinga for pasientar som har opplevd seksuelle overgrep og trauma” og “Departementet kjenner ikkje til at dette har skapt reaksjonar i det psykiske helsevernet som har hatt slike reglar lenge“.
En gjennomgang som NKVTS foretok i samarbeid med RVTSene av pasientene ved en akuttavdeling i psykisk helsevern, viste at andelen pasienter som hadde opplevd sterke psykiske traumer var svært stor. Over halvparten av pasientene ved avdelingen hadde blant annet vært utsatt for seksuelle overgrep. Har departementet foretatt undersøkelser blant seksuelt traumatiserte som har blitt tvunget til å vise seg naken? Flere brukere har fortalt om hvor ille tvungen nakenhet er i forbindelse med tvangsmedisinering, som incestutsatte Inga i en bok om menneskerettigheter av Gro Hillestad Thune utgitt april 2008, og norske brukere som hadde side-event med FNs CRPD-komité i høst.  
Det er motstand blant flere brukere enn meg mot utvidet adgang til tvungen nakenhet i et hjelpeapparat som har som hovedoppgave blant annet å verne traumatisertes psykiske helse. Jeg blogger om psykisk helse, og en av mine lesere forteller: "Jeg vet om et overgrepsoffer som måtte strippe da hun ble innlagt. Etterpå satt hun satt i fosterstilling og gråt i to dager." Selv vil jeg aldri kunne be om hjelp igjen fra psykisk helsevern dersom jeg risikerer å måtte strippe.
Fra jeg var i 3-årsalderen og til jeg var i tenårene opplevde jeg gjentatte overgrep. Et problem med å være kronisk traumatisert, slik jeg fortsatt er som voksen, er en alltid tilstedeværende risiko for å oppleve retraumatisering. Jeg mistenker helsemyndigheter og mange helsearbeidere for ikke å skjønne hvilken ødeleggelseskraft som kan ligge i en retraumatisering. Min egen erfaring er at mens én retraumatisering kan blekne etter en tid, kan en annen vare ved med stor styrke år etter år. Derfor kan jeg ikke ta sjansen på å søke et hjelpetilbud som, i stedet for/i tillegg til å hjelpe, kan skade meg ytterligere.
Som voksen har jeg opplevd flere alvorlige retraumatiseringer i rollen som bruker/pasient. Til tross for at jeg har fortalt helsepersonellet at jeg hadde traumebakgrunn, virket det som de ikke hadde kunnskap om faren for retraumatisering. Etter min første retraumatisering, som etterpå plaget meg sterkt i mer enn ti år, fikk jeg stadige flashbacks. Umiddelbart etter den andre retraumatiseringen fra helsepersonell gikk jeg inn i en kronisk tilstand av depersonalisasjon, som var det mest smertefulle jeg har opplevd som voksen. Denne tilstanden sliter jeg fortsatt med 15 år senere, men jeg er mye bedre nå enn jeg var i de første årene etter at det skjedde. Denne retraumatiseringen utløste også en somatisk sykdom som krever livslang behandling og dessuten har gitt meg to somatiske følgesykdommer. Den siste alvorlige retraumatiseringen i min kontakt med helsevesenet skjedde for ti år siden. Den førte til en kronisk utmattelsestilstand. Jeg ble mer eller mindre sengeliggende i flere år av denne retraumatiseringen, men de siste årene har jeg klart å bevege meg litt utendørs, som å gå på butikken og ta trikken til byen.
Når jeg har blitt retraumatisert, har jeg på ulike vis gjenopplevd tidligere traumer. Dette har vært ekstremt smertefullt, og det nye traumet kommer altså i tillegg til alt jeg slet med fra før. At tjenesteytere selvfølgelig ikke har noen intensjon om å påføre folk nye traumer, og at de nok heller ikke merker det utenpå meg mens retraumatiseringen skjer, forhindrer likevel ikke at sånt kan skje. Derfor mener jeg helsevesenet bør utforme tjenester som minimaliserer risikoen for retraumatisering av brukere/pasienter, fremfor å ha tjenester som øker faren for retraumatisering. For egen del merker jeg at etter hver retraumatisering tåler jeg mindre enn før, også i rollen som somatisk pasient. Jeg tar blant annet ikke lenger celleprøver, og jeg måtte avbryte en annen behandling fordi helsearbeideren ville at jeg skulle ta av meg blusen.
Jeg ønsker meg et traumebevisst psykisk helsevern. Traumebevisst omsorg (trauma-informed care) handler om tilrettelegging av tjenester som kan brukes av, blant andre, traumatiserte borgere. Slike tjenester kan fint brukes også av ikke-traumatiserte og personer uten psykososiale funksjonsnedsettelser. Jeg forstår slike tjenester som en form for universell utforming. Dette mener jeg er veien å gå for et psykisk helsevern som ønsker å hjelpe også traumatiserte pasienter og la dem føle seg velkommen. Det viktigste å huske for helsepersonell er: Først, gjør ikke skade.
Med vennlig hilsen 
Sigrun Tømmerås, Oslo
Blogger/mottaker av Ytringsfrihetsprisen i psykisk helsevern 2008

5.10.15

Mye faglig kritikk mot pakkeforløp i psykisk helsevern

Morgenbladet har de siste ukene hatt debatt om pakkeforløp i psykisk helsevern. Den startet med kronikken Likeverd på samlebånd av legene Henrik Vogt og Andreas Saxlund Pahle. Et kritisk innlegg av to danske psykiatere og en psykolog fortalte om erfaringer i Danmark, som er helseministerens forbilde i denne saken. Psykologspesialist og avdelingsleder ved Stangehjelpa, Birgit Valla, kjenner de faste leserne av denne bloggen. Hun hadde innlegget Det er greit å ta feil i Morgenbladet. Sist helg hadde fire førsteamanuenser ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, et innlegg der om psykoterapiforskning.

Dette var noen av innleggene som har stått i Morgenbladet. Henrik Vogt har laget en samleside over innlegg om pakkeforløp i ulike medier.

Jeg er kjempeskeptisk til pakkeforløp. Siden pakkeforløpsterapi skal ta utgangspunkt i hvilken psykiatrisk merkelapp brukeren har fått, undres jeg på om en med diagnosen PTSD etter en trafikkulykke og en med samme diagnose etter 10 år med incest og/eller barnemishandling, skal få omtrent like lang terapi. I Danmark, som Høie viser til, er standarden for denne diagnosen 15 timer med psykoterapi. Tror de virkelig at det monner for tidlige interpersonlige traumer? Jeg har en bakgrunn med slike traumer fra jeg var 3 år eller mindre og til jeg var i tenårene. Jeg trenger ofte lang tid bare for å bli trygg i relasjonen.

24.9.15

Når legene tar feil og melder deg ut av samfunnet

Av Berit Vegheim, Stopp Diskrimineringen

Hvis du ikke så Dagsrevyen i går onsdag, er det vel verdt å gjøre det. To innslag handlet om funksjonshemmedes rettigheter, uten at det selvsagt ble sagt et ord om likestilling, diskriminering, rettighet eller for all del menneskerettighet redaksjonelt. Det ene var om at utviklingshemmede mister den symbolske lønnen de hadde, og Bjug Ringstad gjorde en meget bra innsats for å alminneliggjøre hva som skjedde - som for alle andre er arbeid og lønn viktig for utviklingshemmede.

Det andre innslaget går rett inn i vår hjemlige CRPD-debatt om fratakelse av rettslig handleevne. Endelig fikk vi et ferskt eksempel til å få alle som tror de vet at folk ikke forstår og mener noe, til å tenke seg godt om. Kort fortalt: En mann fikk en sykdom da han var 12 år, legene visste ikke hva det var, men bestemte seg for at han fungerte som et spedbarn - inntil en vakker dag en ansatt på pleiehjemmet han var stuet bort på, ble overbevist om at mannen forsto alt rundt seg. Han fikk en datamaskin og er nå i jobb med data, er gift og kommuniserer via datamaskinen. Ingen ting er i veien med mannens kognitive evner. Han fortalte hvordan det hadde vært å være til stede uten å være til stede i eget liv.

Det faktum at legene ikke visste hva som feilte mannen, men likevel dømte ham til et liv som sivilt død, bør få enhver til å vise ydmykhet. Kronargumentet for tilhengerne av umyndiggjøring er jo ekstremene, og da er det nettopp en person som denne mannen som kan bli offer for den medisinske ekspertises fortreffelighet og ufeilbarlighet.

Jeg har møtt lignende eksempler i Norge, folk som etter ulykker har befunnet seg i en bevisst, men totalt passiv komalignende tilstand. De hører alt som blir sagt, men er meldt ut av legevitenskapen.

Les også: Intervju med Berit Vegheim i siste utgave av Psykologtidsskriftet

26.8.15

Hør Hege, Liv og Mette fra WSO hos FNs CRPD-komité
om (psykiatrisk) vold mot jenter og kvinner


Klikk på bildet for å komme til siden med video fra side-event
om vold mot jenter og kvinner med funksjonsnedsettelser,
inkl. psykiatrisk vold.

18.8.15

I morgen starter Amaliedagene

I morgen åpner likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik Amaliedagene 2015. Jeg vet ikke hva ombudet skal snakke om, men tipper det blir om diskriminering og FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD.

Hege, Mette og Liv, som jobber med CRPD i WSO (hvor jeg er medlem), er i Genève, så de kommer ikke. Men vi får nok høre dem likevel, for det legges ut opptak av møtet de skal ha med CRPD-komiteen. 

12.7.15

Unngå å få gamle blogginnlegg i innboksen

Nå er jeg skikkelig lei av at Feedburner/Google sender i "reprise" gamle blogginnlegg til folk som abonnerer på nye innlegg på e-post.

Derfor foreslår jeg en ny måte å gjøre dette på: 
Om du sender meg din e-postadresse via kontaktskjemaet i bloggens sidefelt (jeg trenger ikke navnet), så sender jeg nye innlegg direkte til den e-postadressen, uten å bruke Feedburner, slik at du slipper å få tilsendt gamle innlegg.

Med ønske om en fortsatt god sommer.

Hilsen Sigrun

9.7.15

Søker litterære stemmer om senvirkninger av traumer

Humanist forlag ønsker bidrag til bok fra skriveføre personer som sliter i hverdagen etter traumatiske opplevelser (enten de er diagnostisert med PTSD eller noe annet). De beste tekstene blir publisert og honorert. Les mer

Foto: David Castillo Dominici
freedigitalphotos.net

6.6.15

Anbefaling: Psykologtidsskriftet om erfaringskonsulenten som varslet

Har du lest artiklene i Stavanger Aftenblad om hva som skjedde erfaringskonsulent Målfrid J. Frahm Jensen ved Stavanger universitetssykehus da hun kontaktet pressen om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen? På Twitter er det lenker til flere artikler, også enkelte som ellers bare er tilgjengelig for avisens abonnenter.

Med utgangspunkt i denne saken har journalist Nina E. Strand i Psykologtidsskriftet skrevet den meget leseverdige kommentaren En brysom ansatt. Hun spør: "Hvor går grensen for hva man kan si offentlig om arbeidsplassen sin?" Det er grunn til å tro at mange arbeidstakere opplever å komme i situasjoner der de bør si fra. I helsetjenesten har helsearbeidere en unik kunnskap om kvaliteten på tjenestene, men mange tier.

Les mer om dette temaet i Psykologtidsskriftet:
Psykologer i skvis
Kritikk er ikke illojalitet

21.5.15

Foreslår Hege Orefellen til nasjonal institusjon for menneskerettigheter

Stortingets presidentskap inviterer publikum til å foreslå kandidater til styret i den nye nasjonale institusjonen for menneskerettigheter.

Brukerorganisasjonen We Shall Overcome (WSO) har et forslag:

- La oss fremme forslag på Hege Orefellen, Norges fremste ekspert på FN-konvensjonen CRPD, om fulle menneskerettigheter for personer med funksjonsnedsettelser.

Det var et aldeles strålende forslag. Hege er jurist, kjemiker, ekspert og aktivist knyttet til implementeringen av særlig CRPD. Hun har globalt nettverk og sentral rolle i diverse komiteer.

Frist for å komme med forslag er 29. mai.

11.5.15

Norsk program om psykologen og barndomsforskeren Alice Miller

På onsdag viser NRK2 programmet Hvem var Alice Miller? av Anne Elisabeth Andersen kl. 21.40, med reprise på samme kanal torsdag kl. 23.40 og 25. mai kl. 11.50.

Alice Miller døde i 2010. I fjor sommer oppdaget jeg at sønnen hennes har skrevet en kritisk bok om sin mor. Har du hatt tysk på skolen, skulle denne lille videoen med Martin Miller være mulig å forstå:

Et av de første nettstedene hvor jeg var aktiv, var et skandinavisk forum inspirert av Alice Miller.
























Før det hadde jeg lest alle hennes bøker som var oversatt til norsk, og noen til. De var en stor kontrast til psykoanalytisk litteratur som jeg leste som student i litteraturvitenskap. Uansett hvordan hun selv var som forelder, har Alice Miller betydd mye for synet på barn.

NRK sendte et intervju med Alice Miller i 1987, også det laget av Anne Elisabeth Andersen. Det kan ses her: del 1 og del 2.

Bilder fra Alice Millers liv

24.4.15

Helsepersonells berøringsangst med livssyn

Psykolog og forsker Silje Endresen Reme skriver i Vårt Land at Gud må inn i terapirommet, for å kunne møte pasienten «som et helt menneske med kropp, sjel og ånd», slik Stortingets opptrappingsplan for psykisk helse slår fast at de skal.













I Legetidsskriftet skriver redaktør Vegard Bruun Wyller om Gud og medisinsk virksomhet.

Les mer: Artikler om religion og terapi i Psykologtidsskriftet

23.4.15

Hva er fundamentalisme?


Religionshistoriker og professor Torkel Brekke holdt en forelesningsrekke om fundamentalisme som ligger ute på nettet. Les Kort om emnet og Hva lærer du? på instituttets nettsider.

Lydfilene ligger ikke helt kronologisk på siden, men riktig rekkefølge er:
27. august
31.    "  
7. september   
17.    "
24.    "                 
8. oktober
19.   "
22.   "
26.   "
29.   " 

Hvilke verdier har psykologer?

Hvilke verdier er viktige for et utvalg norske psykologer, og hva kjennetegner disse verdiene? Hva sier psykologene om hvor disse verdiene kommer fra? Hvordan reflekterer de rundt verdiene, og sin håndtering av de etiske dilemma som oppstår når deres verdier blir utfordret i møter med klienter?
Ovenstående er problemstillinger i en hovedoppgave om verdier i psykologisk praksis, som jeg kom over mens jeg egentlig søkte etter noe annet i Scholar. Den ene av de to forfatterne er en sympatisk psykolog som jeg "kjenner" fra Twitter:


Les også:
Is it ethical to instil false hope in people with mental illness?

«Lytt til meg!» - Å gjøre arbeid med mennesker mer menneskelig



Den tredje internasjonale konferansen om dialogiske praksiser

Vi inviterer til den tredje internasjonale konferansen om dialogiske praksiser i Kristiansand, 23. til 25. september, 2015.

På konferansens nettside finner dere mer informasjon om programmet og påmelding: Klikk her

Vi ønsker at konferansen skal være en arena der mennesker som er involverte i profesjonelle dialoger kan dele erfaringer og visjoner omkring hva hjelpsomme dialoger er og kan være.
Konferanseprogrammet veksler mellom plenumsforelesninger, kortere workshops og arbeidsgrupper.

Konferansen har fire hovedforedragsholdere:

Colwyn Trevarthen: Menneskelig liv er musikk som vi deler
Trevarthen er anerkjent for sine studier av samspillet mellom babyer og mødre/fedre. Han oppdaget at «babyer har vidunderlige rytmiske bevegelser, de danser med sine mødre, lydene de lager er melodier». Det er babyene som inviterer de voksne til denne leken gjennom øyekontakt, smil, lyder og håndbevegelser, sier Trevarthen. «Menneskelig liv er musikk, ikke rasjonell psykologi.»

Sheila McNamee: Profesjonelle som mennesker - Transformerende dialogiske møter
McNamee er anerkjent for sin sentrale rolle i utviklingen av sosialkonstruksjonismen. Gjennom dialoger skaper vi sammen en fremtid vi kan leve i, sier hun. Denne transformering gjennom dialoger krever vår oppmerksomhet mot annerledeshet. «Dialog er å invitere det uventede» sier hun.

Gert Biesta: Å gjøre svakhet tøffere - Om utdanning, dialog og om hvor vanskelig det er å være i verden på en voksen måte
Biesta er anerkjent for sine nytenkende perspektiver på skole og utdanning. Hva det vil si å være et menneske er ikke noe vi som profesjonelle må vite på forhånd, det er et spørsmål vi alltid tar med oss inn i arbeidet med dem vi skal utdanne (eller hjelpe). Biesta snakker om hva utdanning egentlig vil si,  og om hva utdanning er hvis utdanning handler om å forsøke å hjelpe barn og ungdom til å være i verden på en voksen måte.   

Tim Ingold: Menneskeliggjøring i praksis – Å se, å lytte og kultiveringen av oppmerksomhet
Ingold er en anerkjent antropolog som bringer sosiale og biologiske perspektiver sammen. Han vil i sitt innlegg ta utgangspunkt i at menneskelighet ikke er noe som noe allerede gitt, men noe vi hele tiden former sammen gjennom en vandrende prosess. Vi mennesker blir til gjennom å sanse, se, lytte og være oppmerksomme på det, og de, som er rundt oss. Denne tilblivelsen skjer i spennet mellom sansning og forestilling i en fremtidsrettet bevegelse, sier Ingold.

Konferansen foregår på engelsk. Vi tror at også de som ikke er trygge på sine egne engelskferdigheter, vil kunne ha stort utbytte av å delta. Foreleserne er alle vante til å forelese for publikum som ikke har engelsk som morsmål, og vertskapet på konferansen vil være tilgjengelige for å drøfte temaer eller oppklare begreper underveis på konferansen. Konferansen vil også romme mange elementer som handler mer om helhetlig opplevelse enn om språklig forståelse.

Hjertelig velkommen til spennende og viktige dager i Kristiansand!

Tore Dag Bøe
På vegne av arrangementskomitéen

English

5.4.15

Ønsker bidrag fra personer med brukererfaring

Redaktør i Psykologisk.no, Pål Johan Karlsen, søker bidrag til en ny spalte, "Min erfaring". Invitasjonen er åpen for alle, men personer som har pasient- eller pårørendeerfaringer er spesielt invitert til å bidra.

Les – Del din erfaring med verden.

3.4.15

Det gamle testamentets betydning for kristendommen

I kritikk mot islam har Koranen blitt sammenliknet med Det gamle testamentet. Hege Storhaug har hevdet, blant annet i Dagsnytt atten, at kristendommen har satt strek over Det gamle testamentet, som et historisk dokument. Det har hun med rette fått kritikk for.

Foto: Trounce/Wikimedia Commons
Det er sterke forbindelser mellom Det gamle og Det nye testamentet. Siden vi nå er i påsken, kan vi ta som et kjent eksempel fra den første langfredag Jesu rop på korset om hvorfor Gud har forlatt ham, som vi ser finnes i to av de tre synoptiske evangeliene. Ordene som tillegges Jesus, er hentet fra Salmenes bok i Det gamle testamentet. Forfatteren av det tredje synoptiske evangeliet, Lukasevangeliet, lar derimot Jesus si at han overgir sin ånd i Guds hender, noe som er fra et annet sted i Salmenes bok. De som forfattet evangeliene, har hentet stoff fra flere hold, deriblant fra Det gamle testamentet.

Mens man i Det gamle testamentet ofret lam i påsken, ble Jesus offerlammet i kristendommen, der han kalles Guds lam. En forelesningsrekke fra Harvard University ser på betydningen av Det gamle testamentet i både jødedommen og kristendommen. Tempelet i Jerusalem, hvor det ble ofret dyr, ble ødelagt av romerne i år 70 evt. Dermed ble jødene tvunget til å fornye religionen sin, siden slik ofring ikke var tillatt andre steder enn i tempelet. Dette var på samme tid som forfatterne av Det nye testamente skrev om den jødiske profeten de mente var Messias, altså Jesus. For både jødene og de kristne var Det gamle testamentet en hellig skrift. Forelesningene handler om forskjeller i tolkningene som ble gjort mellom jøder og kristne. Foreleserens hensikt er ikke å si noe om hva som kan være riktige tolkninger, men å skape forståelse for de to beslektede, men samtidig så forskjellige, religionene.

30.3.15

Historisk årsak til drapet på Jesus

I forrige innlegg lenket jeg til foredrag om religiøse forståelser av hvorfor Jesus døde.
Her vil jeg få anbefale et foredrag av en som har forsket på den historiske Jesus og
den historiske årsaken til drapet på en som folk hadde så forskjellige syn på:
mens noen tilba ham, oppfattet andre ham som en trussel.



Se også: Professor Bart Ehrman om Bibelens påskefortelling(er) (video)