17.12.14

Gratis kurs i verdens letteste språk for nordmenn

Språkprofessor Rolf Theil mener nederlandsk er det fremmedspråket som er lettest å lære for nordmenn (utenom de skandinaviske språk). Hør ham i Språkteigen og les artikkel hos forskning.no.

Den åpne undervisningsplattformen FutureLearn starter 2. mars et treukers gratis onlinekurs i nederlandsk for begynnere. Allerede tredje dagen etter at informasjon om kurset ble lagt ut, har over 2000 meldt seg på, deriblant jeg. Informasjon og påmelding er her.
   


Når man først har meldt seg på et eller flere av FutureLearn-kursene, kan man egentlig ta dem når det passer, også lenge etter at kurset offisielt er avsluttet.

Regjeringen ønsker tips om ikke-fungerende lenker

Jeg beklager at bloggens lenker til regjeringens nettsider, inklusive alle fotnotene til Hege Orefellens dissens som jeg har lagt ut i bloggen gjennom de siste ukene, ikke lenger fungerer.

Regjeringen skriver at "Den sentrale redaksjonen er takknemlig for tips om feil i lenker. Å rette opp feil blir enklere for oss om du oppgir både adressen som ikke virket og hvor du eventuelt fant feil lenke.” Så det er bare å tipse i vei til redaksjonen@dss.dep.no.

Regjeringen har antagelig gjort dette som et tiltak for at uføre bloggere skal bruke restarbeidsevnen. Mange uføre er dessuten ensomme i jula, men nå som de har alle disse lenkene å rette opp i bloggene, får de så mye å gjøre at de glemmer elendigheten sin.

16.12.14

Ny bok: Er evidensbasert psykiatri etisk?


13.12.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - siste del

Del 10

1.7 Psykisk helsevernlovens vilkår for frihetsberøvelse og tvangsbehandling – i lys av CRPD

Basert på fremstillingene over om CRPD vil jeg gjøre noen betraktninger av om Norge, ved ratifisering av CRPD vil være rettslig forpliktet til å endre eller fjerne psykisk helsevernloven. Det er de materielle (kjerne)vilkårene for etablering av tvungent psykisk helsevern og tvangsbehandling som er av størst interesse.
Hovedvilkåret «alvorlig sinnslidelse», er pr. i dag inngangsporten for at de andre vilkårene kommer til anvendelse. Hovedvilkåret baseres direkte på vedkommendes (påståtte) psykiske tilstand/funksjonsevne. Også tilleggsvilkårene i a) og b) knyttes til den psykiske lidelsen ved at det vurderes om kriteriene er oppfylt »(…) på grunn av sinnslidelsen (…)».
Phvl § 3-3 første ledd lyder som følger:
«Pasienten har en alvorlig sinnslidelse og etablering av tvungent psykisk helsevern er nødvendig for å hindre at vedkommende på grunn av sinnslidelsen enten
  1. får sin utsikt til helbredelse eller vesentlig bedring i betydelig grad redusert, eller det er stor sannsynlighet for at vedkommende i meget nær framtid får sin tilstand vesentlig forverret, eller
  2. utgjør en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv eller helse.»

11.12.14

Brukermedvirkning: Samtale mellom brukeraktivist Odd Volden og tidligere direktør og klinikksjef ved Sørlandet sykehus Anders Wahlstedt

Fulltekstartikler om bivirkninger av terapi

via @NegOutcomePsych

Berk & Parker, 2009: The elephant on the couch: side-effects of psychotherapy 

Boisvert & Faust, 2002: Iatrogenic symptoms in psychotherapy: A theoretical exploration of the potential impact of labels, language, and belief systems 

Bystedt et al., 2014: Clinicians' perspectives on negative effects of psychological treatments
  
Castonguay et al., 2010: Training implications of harmful effects of psychological treatments

Crown,1983: Contraindications and dangers of psychotherapy (ikke helt fulltekst)

Hansen, Lambert & Forman, 2002: The psychotherapy dose-response effect and its implications for treatment delivery services

Jonsson et al., 2014: Reporting of harms in randomized controlled trials of psychological interventions for mental and behavioral disorders: A review of current practice

Katzow & Safran, 2007: Recognizing and resolving ruptures in the therapeutic alliance

Lambert, 2007: Presidential address: What we have learned from a decade of research aimed at improving psychotherapy outcome in routine care

Lilienfeld, 2007: Psychological treatments that cause harm

Nutt & Sharpe, 2008: Uncritical positive regard? Issues in the efficacy and safety of psychotherapy


Abonner på oppdatering av siden: 
På mail ved å krysse av "Notify me", eller via denne feeden

9.12.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 10

Del 9 

1.6.9 Rett til helsehjelp basert på fritt og informert samtykke – art. 25d

Retten til helse henger nært sammen med sivile og politiske rettigheter som frihet fra tortur eller nedverdigende eller umenneskelig behandling, og rett til respekt for fysisk og psykisk intergritet. FN-komitèen som overvåker konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komitèen) understreker i sin General Comment nr. 14 (GC 14) at retten til helse inneholder både krav og friheter, hvor frihetene inkluderer retten til å kontrollere sin egen helse og kropp, frihet fra tortur og annen mishandling, og retten til å være fri fra medisinsk behandling og eksperimenter uten samtykke. 68 Statens plikt til å respektere retten til helse inkluderer ifølge ØSK-komitèen en plikt til å sikre at helsehjelp gis basert på fritt og informert samtykke og avstå fra å anvende tvangsbehandling, unntatt i eksepsjonelle tilfeller for behandling av psykiske lidelser eller for forebygging og kontroll av smittsomme sykdommer. 69 GC 14 ble imidlertid utarbeidet 6 år før CRPD ble ferdigforhandlet og vedtatt i FNs generalforsamling, og unntaket ØSK-komitèen oppstiller i forhold til psykiske lidelser kolliderer med normer og bestemmelser i CRPD.
CRPD art. 25 slår fast at mennesker med nedsatt funksjonsevne, herunder også nedsatt mental eller psykosial funksjonsevne, har rett til høyest oppnåelige helsestandard uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Konvensjonspartene skal bl.a. kreve at «medisinsk personell gir mennesker med nedsatt funksjonsevne like god behandling som den som gis til andre, herunder at behandlingen skal skje på grunnlag av fritt og informert samtykke (…)» (CRPD art. 25 d).

Stanford-kurs om den historiske Jesus


Det velrenommerte amerikanske Stanford University hadde i 2007 et kurs om den historiske Jesus, som er gratis tilgjengelig i iTunes.

Hva er forskjellene og likhetene mellom den historiske personen Jesus som levde mellom ca år 4 f.Kr. og ca 30 e.Kr. og den Kristus som lever i kristne menneskers tro?

Dette er et kurs i historie, ikke i kristen tro, og det består av 10 forelesninger, hver på ca 1,5 time.

6.12.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 9

Del 8

1.6.8 Forbud mot tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling – art. 15

Det menneskerettslige forbud mot tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (som kan forkortes til mishandling) er nedfelt i CRPD art. 15 (tilsvarende torturforbudet i EMK art. 3, SP art. 7, CAT og ECPT).
Forbudet mot mishandling er absolutt og gir ingen mulighet for unntak i enkelttilfeller, men det er snakk om en terskelbestemmelse, og den åpner ikke for «rettmessige inngrep» selv om terskelen er overskredet. 61 Ofte vil inngrepets rettmessighet vurderes forskjellig av psykiatrisk fagpersonale og den som utsettes for inngrepet. Hittil har den psykiatrifaglige definisjonsmakt veid tungt, og alvorlige inngrep i enkeltindividers liv, som i andre sammenhenger ville vært klassifisert som mishandling, har fått passere som «nødvendig helsehjelp».
I lys av det normative paradigmeskiftet CRPD har innført, pågår det en kontinuerlig re-analyse av det internasjonale rammeverket knyttet til tortur og annen mishandling.

5.12.14

Medisinfrie tilbud, kritikk av diagnosetemanummer, utrendy borderlinediagnose, skolen som sosialklientprodusent og Sissel Gran om skilsmissenes barn

Ovenstående er blant temaene du kan lese om i desembernummeret (nr 12/2014) av Psykologtidsskriftet.
Er du ikke abonnent, kan du lese artikler i Atekst, kjøpe enkeltnummer eller høre om biblioteket har tidsskriftet.

3.12.14

Deprimerte religiøse, alternativt religiøse, og religiøse psykologer

Her følger lenker til to nye podkaster jeg kan anbefale. Den ene ser religion innenfra og søker å svare på spørsmålet "Hvordan oppleves Gud når den troende er deprimert?"
Den andre podkasten er en samtale med en stipendiat ved Universitetet i Bergen som forsker på alternativbevegelsen. Religionsvitere har et mye videre perspektiv på religiøse ytringsformer enn de fleste andre aktører som vi hører i den offentlige debatten.
Så tar jeg med en tredje podkast også, som ikke er ny, men fra 2010, der tre danske psykologer - en kristen, en buddhist og en muslim - snakker om hvordan de lar seg inspirere av sin tro i terapeutrollen. Et innenfraperspektiv som kanskje er mest interessant for dem som selv jobber i hjelpeyrker? I et klientperspektiv fant jeg den lite relevant.

Yale-studie: Biologiske forklaringsmodeller
gir mindre empatiske fagfolk

Fagfolk leste beskrivelser av pasienter hvis symptomer ble forklart med informasjon som fokuserte på enten genetikk og nevrobiologi, eller på barndomsopplevelser og stressende livssituasjoner. Forskerne fant at fagfolkene uttrykte konsekvent mindre empati og medfølelse for pasienten når hans eller hennes symptomer ble forklart med biologiske faktorer. Hør podkast.

Til deg som er pasient og bor i Oslo

Jusprofessor Aslak Syse, som også er utdannet lege,  er Norges fremste ekspert på helserett. I kveld holder han foredrag om helselovgivning på et åpent møte i Oslo sentrum.
Tid: 18.30
Sted: Torggt. 9

2.12.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 8

Del 7 

1.6.7 Rett til respekt for fysisk og psykisk integritet – art. 17

Retten til respekt for fysisk og psykisk integritet utgjør kjernen i det menneskerettslige integritetsvern, slik dette er nedfelt i bl.a. bestemmelser om rett til privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse i EMK art. 8, FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 17 og CRPD art. 22.
Vern om personlig integritet er nedfelt i CRPD art. 17 og fastslår at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne har rett til respekt for sin fysiske og psykiske integritet på lik linje med andre.
Ordlyden i art. 17 gir, i seg selv, ikke mye tolkningsveiledning, og gir heller ingen konkrete føringer i forhold til hvorvidt psykiatriske tvangsinngrep er forenelig med denne bestemmelsen. Men sett i sammenheng med konvensjonens formål og generelle prinsipper, herunder om autonomi og selvbestemmelse, og at mennesker med nedsatt psykososial funksjonsevne har rettslig handleevne på lik linje med andre jf. art 12, krav om fritt og informert samtykke til helsehjelp i art. 25 d (se punkt 6.9), retten til å være fri fra medisinske eksperimenter og behandling uten slikt samtykke, retten til å kontrollere egen kropp og helse og retten til å være fri fra tortur jf. art. 15 (se punkt 4.8), kan også art. 17 sies å intervenere i forhold til tvangsbehandling i psykisk helsevern. Inngripende og potensielt irreversible metoder som administrering av psykofarmaka og elektrosjokk uten samtykke, utgjør en alvorlig krenkelse av retten til respekt for den fysiske og psykiske integritet.

Legathåndboken

Hvert år utgis Legathåndboken. Den kan være til hjelp om man har store utgifter i forbindelse med helseproblemer, for eksempel ved behandling hos en psykolog/terapeut uten avtale. Noen sosiale legater som kan være aktuelle i den sammenheng:

M.J. Veum og hustrus legat
Lise og Arnfinn Hejes fond (for økonomisk vanskeligstilte)
Eckbos Legat
Stiftelse 99
Josef del Mondo og Bjørn Hovdes legat til nervelidende
Josef og Haldis Andresens legat
Velferdsfondet for psykiatriske langtidspasienter

Det fins også geografiske legater.

Man kan søke i Legathåndboken her.

Kjøp Legathåndboken her, eller les den på biblioteket.

Attest fra behandler legges ved dersom man søker støtte til terapi/behandling, og søknadsfristen overholdes.

Sjekk også Legatsiden.

Det er en del arbeid første gang man søker - med research, skriving og attestasjon, men året/-ene etter kan man gjenbruke søknaden(e) med noen små justeringer. Sjekk om legatet/-ene har elektronisk søknadsskjema, slik som Eckbos Legat.

1.12.14

Psykolog understreker viktigheten av solidaritet


Billigste utgave av "Terapiindustrien" fant jeg hos Tanum.

30.11.14

Litt salmesang og -dans på en søndag

Her som salme nummer 703 i NRKs salmemaraton

29.11.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 7

Del 6

1.6.5 Rett til frihet på lik linje med andre – art. 14

CRPD art. 14 slår fast en statlig forpliktelse til å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne, på lik linje med andre, har rett til personlig frihet og sikkerhet:
«Partene skal sikre at ethvert menneske med nedsatt funksjonsevne på lik linje med andre
  1. a) har rett til frihet og personlig sikkerhet,
  2. b) ikke berøves friheten på ulovlig eller vilkårlig måte og at enhver frihetsberøvelse skjer på lovlig måte, og at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse» (art. 14 para 1).
Det sentrale i denne bestemmelsen er at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til frihet på lik linje med andre og at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse. Ut fra ordlyden må det være åpenbart at frihetsberøvelser som baseres utelukkende på nedsatt funksjonsevne er i strid med art. 14. Men hva betyr det at nedsatt funksjonsevne ikke i noe tilfelle skal rettferdiggjøre frihetsberøvelse?

25.11.14

FN-konvensjonen og psykisk helse - del 6

Del 5

1.6.2 Konvensjonens formål og generelle prinsipper

Konvensjonen har som formål å fremme, verne om og sikre mennesker med nedsatt funksjonsevne full og likeverdig rett til å nyte alle mennskerettigheter og grunnleggende friheter, og fremme respekten for deres verdighet (CRPD art. 1).
Konvensjonens overordnede mål er å hindre diskriminering basert på nedsatt funksjonsevne.
Gjennom fortalen understrekes en bekymring for at mennesker med nedsatt funksjonsevne, til tross for tidligere menneskerettighetsinstrumenter, fortsatt møter barrierer når de vil delta i samfunnet på lik linje med andre, og at deres menneskerettigheter fortsatt krenkes verden over (fortalens bokstav k). Den likeverdige rett mennesker med nedsatt funksjonsevne har til å nyte alle menneskerettigheter og grunnleggende friheter, på lik linje med andre, går igjen i fortalen og de ulike konvensjonsbestemmelser. Begreper som «på lik linje med andre», «like muligheter» og «uten diskriminering» er gjennomgående.
Som konvensjonens formål, er art. 1 ikke gjenstand for reservasjon eller derogasjon.

Birgit Valla: Videre